Om man nærmer seg den utsmykkede kantineveggen fra utsiden, gir overflaten visuelt et løst, nesten rennende inntrykk. Det ser malerisk ut. Det er som om små fargepatroner i rødt har eksplodert på en grønn og blå veggflate og har begynt å renne nedover mot bakken. Dette forsterkes kanskje av tittelen «NING», et begrep som søker å gi et navn til logikken bak fiskenes innbyrdes bevegelse i en fiskestim.
Men etter hvert som man kommer nærmere, fremstår rekker av bokstaver som fletter seg inn og ut av hverandre - nesten som over- og understrømmer. Dette er ikke en bildeflate hvor det er avsatt spor av hastige bevegelser, men en systematisk oppbygget flate.
Bokstavene er fremdeles lett identifiserbare som bokstaver: Ingen av dem er snudd på hodet eller speilvendt. Men de er presset sammen, hver enkelt bokstav har ikke lenger sitt eget tildelte rom, der den opptrer i enerom, eller i relasjon til en nabobokstav til venstre eller til høyre. Her spiller bokstaven også på lag med en ny bokstav i en annen farge over seg, under seg, oppå seg.
Kunstneren har brukt samtlige 700 fornavn på det første kullet ved Thora Storm videregående skole. Elevenes bokstavelige identitet er verkets basis. Her og der kan man skille ut et navn eller et bruddstykke av et annet. Men hvordan har disse fått sin fortellerkraft som kunstutsmykking? Dette er ikke et oppstilt og fiksert gruppeportrett av elevenes ansikter, men et dynamisk og skiftende portrett av deres navneansikter.
Bokstaver og tall er ansett for å være noen av de mest fundamentale verktøy til kunnskap vi har. Bokstavene er gitt en tilleggsfunksjon: De forteller ikke bare, slik ord og bokstaver gjør til vanlig - nemlig ved å bli avlest som språktegn - men spiller også ut sin rolle som det de faktisk er: grafiske og visuelle former. De har fått en farge og er blitt plassert inn i kunsten, i en nybygd skole, med en særlig vektlegging av deres visuelle verdi - kanskje for å minne om at også den visuelle kunsten er et verktøy til kunnskap.
ukeadressa@adresseavisen.no
