For et par tiår siden tilbrakte han 700 timer i en bygningskran oppe ved trekronene i Panamas tropiske skoger, 30 meter over bakken, til doktorgraden om hvilke planter insektene spiser i trekronene.
Helt siden han var guttunge, har Frode Ødegaard latt seg fascinere av bienes hemmelige liv. Og alle andre insekter, for den saks skyld. Insektseksperten har studert, kartlagt og fundert over deres liv og leven. Men nå: Mørke skyer over himmelen. Er biene i ferd med å forsvinne? Et komplisert spørsmål, sier han, og forteller at det er om lag 20.000 biearter. At man må skille mellom honningbier, som er husdyr, og villbier.
- Honningbiene er sosiale insekter som bor i kube og er flerårige, mens villbiene bor enkeltvis. Humler er også bier. På engelsk heter de bumblebees og på dansk humlebier. At vi i Norge kalle det humler og bier gjør at nordmenn tenker på de to som forskjellige.
Men bidøden?
- Det begynte med honningbiene, som brukes til honningproduksjon og til bestøving av jordbruksvekster som frukt, bær og grønnsaker. Tilbakegangen av bestanden har vært et fenomen som har vært kjent lenge, men som tok av spesielt på 1990-tallet. Da så man at honningbiene ikke kom tilbake til kubene sine. De ble sløve og så syke ut, uten at man klarte å finne årsaken. Syndromet ble kalt kolonikollaps, noe som fortsatt blir diskutert. I USA og Vest-Europa har man sett at opptil halvparten av kubene kunne forsvinne i løpet av én sesong. Samtidig sier man at det er like mange honningbier som før, noe som stemmer da dette er et husdyr vi kan regulere ved å sette inn nye kuber, det kan reguleres økonomisk. Men det er et symptom på at noe er galt når honningbiene dør. Det som derimot er verre for naturen, er villbiene.
Det blir færre av dem, og?
- Ja, av samme årsaker som at honningbier dør. Dette er ikke bare et økonomisk, men også et økologisk problem.
Hva er hovedårsakene?
- Biene sliter hovedsakelig med tre ting: De trenger et sted å bo, de trenger mat og de trenger et sunt livsmiljø. Når det gjelder sistnevnte er sprøytemidler og kunstgjødsel en trussel. Og når hele landskapsstrukturen endrer seg, er det lite bievennlig. Blomsterenger forsvinner, og det er for liten variasjon av blomster. For ville bier er boplasser veldig viktig, de er kresne på hvor de bor.
Hva foretrekker de?
- Humlene lager bol i gamle musebol, og arten trehumle kan også bruke fuglekasser. Andre villbier bor i død ved, helst stående, døde stammer i skogen. De kan også bruke gamle husvegger, tømmerkasser og gamle slitte murvegger. Den siste gruppen villbier bor i bakken. Halvparten av villbiene har reir nedi bakken, de trives i soleksponerte tørre områder uten altfor mye vegetasjon.
Du nevnte at de manglet mat?
- Store, grønne åkre i jordbrukslandskapet er det samme asfalt for en bie eller humle: Det er ikke mat der. De trenger blant annet blomsterenger. En nøkkelfaktor for biene er å ha både mat og hus i nærheten av hverandre, så de slipper å bruke energi på å reise langt. Og de er opptatt av barnestell. De samler pollen og nektar til en nistepakke til barna sine som de tar med opp i reiret. Der legger de egget oppå, slik at larvene har mat gjennom hele oppveksten. De har få barn, og må investere i hvert eneste barn, slik som pattedyr.
Hvor mange barn får ei bie om gangen?
- Ofte fra seks til tolv. Og de kan derfor ikke reagere like fort på miljøendringer som andre insekter. Derfor er de ekstra utsatt.
Du bruker ord som «sosial» og «barnestell» om biene. De er litt like oss på mennesker et vis?
- Ja! Siden de er sosiale må de ha egenskaper som ligger på oss. De har dette med arbeidsdeling, barnestell og kommunikasjon. Honningbiene har en egen biedans der de danser til hverandre for å fortelle hvor det er gode matkilder. Retningen på rumpa peker ut hvor matkilden er i forhold til sola, og hastigheten på dansen sier noe om avstanden til maten. Biedansen angir et gps-punkt til matkilden.
Det er jo helt fantastisk!
- Ja, og de har også sosial organisering: De begynner «på gulvet» og vasker og rengjør, mens de mest erfarne biene reiser ut og henter pollen og nektar. Så rykker de opp i systemet etter hvert som de får mer erfaring. Også har de vaktbier ved inngangen til bolet.
Hvem blir satt til å holde vakt?
- He he, det er vel tredje stadiet etter barnepleie.
Hvordan våknet din fascinasjon for disse små?
- Det begynte med biller da jeg var 12-13 år. Da jeg startet med bier for ti år siden var det nesten ingen kunnskap om det i Norge. Nå har vi økt kunnskapen enormt om de 208 bieartene som finnes her, inkludert humler. Vi har fått registrert opptil 30 nye arter i løpet av kartleggingsprosjektet.
Nordmenn har etter hvert lagt sin elsk på humla?
- De ser jo ut som små kosedyr, har fine farger og mange er lett å skille fra hverandre. De har alle egenskaper som skal til for å bli populære.
...bortsett fra at de kan stikke?
- Ja, bortsett fra det, he he, men de fleste humler er rolige. Folk spør ofte hva de kan gjøre for å redusere biedøden: Man kan anlegge et sandområde i hagen, plante blomster biene liker, lage humlehotell og droppe sprøytemidler i hagen.
