Jeg har driti meg ut!

- Javel.

Jeg kom til Stavanger for å delta i et møte, og så er det møtet først i neste uke.

- Javel.

Blingsa på datoene!

- Jo, jo, men gjort er gjort, og spist er spist, og da må jeg få sitere Marit Bjørgen: «De viktigste løpene er de du ennå ikke har gått». Nå har du sjansen til å oppleve Stavanger, en av landets fineste byer, i vakkert sommervær.

Ingen tid for anger, mener du?

- Jeg foreslår at du tusler bort til den gamle trehusbebyggelsen, går en tur langs havna og stikker innom Oljemuseet. Vil du trimme, kan du jogge deg en tur til Mosvatnet eller leie deg en sykkel på turistinformasjonen og dra ut til Solastranda for å bade.

Du er godt kjent her, men du høres ut som en nordlending?

- Jeg er fra Tromsø og bor i Bodø, men besøker av og til Stavanger i jobben min. Nå planlegger jeg en liten sykkeltur for å gjøre meg fortjent til en utepils når kvelden kommer.

Er du en sånn som må trene før du tar en øl!

- Nei, det var en spøk, men med så nydelig vær er det absolutt mest fornuftig med sykkel hvis du vil kjapt rundt i byen. Jeg skal ikke

påberope meg at jeg er en veldig aktiv syklist, men en del sykling blir det jo.

Racersykkel?

- Jeg har racersykkel, ja, og hjemme blir det noen turer rundt Soløyvannet for å holde meg i form.

Racer er en av de andre tabbene mine.

- Ja vel. Da har du kanskje ikke vært rundt Jonsvatnet ennå?

Det var der det skjedde.

- Ja vel.

Jeg likte ikke å sykle, men ved en inkurie kjøpte jeg en racersykkel i fjor vår. Jeg bar sykkelen hjem fordi jeg tenkte jeg skulle

returnere den. Men så bomma jeg på bytteretten, og derfor prøvde jeg meg rundt Jonsvatnet.

- Men det er da en veldig fin tur, jeg har syklet der mange ganger.

Jeg møtte en spreking som hadde syklet Trondheim-Oslo femten ganger, og han spurte om jeg ville slå følge tilbake til byen. Jeg tok en hvit løgn og sa jeg skulle andre veien, til Selbu.

- Ja vel.

Og da sa han: «Du, da blir jeg med!»

- Dæven!

Jeg spytta blod i tolv mil!

- Ja vel.

Men den store tabben var at jeg blei hekta på sykling, og nå har også jeg en sånn småpervers trøye med lomme på ryggen!

- Ja, må jo ha plass til lommebok og snusboks. Sykling er bra trim og en fin måte å oppleve naturen på. Jeg kan også anbefale sykkelturer i Tyskland og Østerrike, men da er det bagasjebrett og sykkelvesker med plass til ei god flaske vin, noen klær og en matbit. Da skal det tas med ro.

Mange innpåslitne måser rundt benken her. Mater du dem?

- Nei, det er jeg prinsipielt imot! Måsen må finne maten sin sjøl!

Jævlig irriterende når måsen napper maten fra tallerkenen din!

- Jo, jo, men hvis du ikke er kjapp nok til å ta vare på din egen mat og måsen vinner, så fortjener måsen maten din.

Hvor var det du jobbet, sa du?

- Jeg jobber i staten, byråkrat, men det spiller ingen rolle, jeg sitter ikke her i sola for å prate om jobben min.

Du kan heller anbefale meg en sykkeltur i ferien.

- Dra til tyske Mainz, så sykler du nordover langs Rhinen til Koblenz, det tyske hjørnet hvor Mosel renner ut i Rhinen. Så snur du og tar Moseldalen sydover til du ender opp i Trier, Tysklands eldste by grunnlagt av romerne. Da har du ei uke med god mat, godt drikke og flotte sykkelstier. Det er mange små gjestehus hele veien, så du slipper å bestille.

Godt, da bommer jeg ikke på bestillinga.

- Eller du kan dra til Bayreuth, Wagners fødeby, og sykle vestover til du kommer til ølbyen Bamberg hvor du blir med på «Neun Brauereien Tour». Da blir det ikke mer sykling den dagen. Så fortsetter du vestover langs elva Main, gjerne helt til Frankfurt, og da har det gått ei uke.

Du er glad i historie, geografi og øl?

- Ja, og så liker jeg gode reiseskildringer, biografier og litt sære sportshistorier. Annethvert år reiser jeg til Hoppuka, og her et år bodde vi i en liten by som heter Farchant noen kilometer fra Garmisch-Partenkirchen, hvor vi havnet på en pub med en gammel bobsleigh hengende under taket. «Den der må da være en eller annen greie fra OL i Oslo 1952», sa jeg over en øl, og da ga pubeieren meg et smellkyss og fortalte at hun var datteren til Andreas Ostler som tok gull i både toer- og firerbob under de olympiske leker i Oslo 1952! Sånne historier liker jeg. Men jeg styrer unna støyende nordmenn med vikinghjelmer, da menger jeg meg heller med tyskere og østerrikere.

Hvorfor så interessert i Hoppuka?

- Da jeg var ung, hoppet alle guttunger på ski, og jeg har alltid vært fascinert av at noen tør å sette utfor disse voldsomme bakkene. Så skal det jo også sies at hoppsporten har fostret mange godgutter. Ta for eksempel finnene Matti Nykänen med sine fire OL-gull og Janne Ahonen som har vunnet hoppuka flest ganger av dem alle. Og vår egen Roger Ruud. Dette er gutter som har gjort det glimrende innen skihopp, men som kanskje ikke ville gjort det like bra i andre idretter.

Glad i en øl de gutta der også.

- Jo, jo, men hører ikke det sammen? Da Romøren hoppet 239 meter og satte verdensrekord i Planica, hoppet Janne Ahonen 241 meter. Etterpå sa vel Ahonen at han ikke ville turt å hoppe så langt om han ikke var på stigende rus.

Du er en livsnyter du også?

- Livet er for kort til ikke å nytes. Det viktigste i livet er å glede seg til neste dag, og det har jeg stort sett gjort.

Du dveler ikke ved tabbene dine!

- Jeg gjør sjelden store tabber, jeg gjør vel heller mange små som er for små til at de blir husket. Men nå smelter jeg snart bort her jeg sitter, det er på tide med en sykkeltur.

Nå har du lært meg litt om Stavanger, europeiske sykkelruter, skihopping, tabbebearbeiding og bobsleigh. Takk skal du ha!

- Nå er jeg jo totalt uinteressert i bobsleigh, men det er jo fantastisk med en bobsleigh-pub på rett sted! Og er man hyggelig mot folk, så er folk hyggelige tilbake. Det er vel nøkkelen uansett hvor du er i verden.

Det har du jaggu rett i.

- Men når vi først er inne på dette med tabber, så har jeg vel et svakt minne om at jeg hoppet av i feil by en gang på syttitallet. Byen heter Thessaloníki, og der var det stort sett bare grå bygninger.

Og hva gjorde du da?

- Fant meg ei badestrand!