De norske kongekronene kunne lett ha havnet i tysk eie. Under krigen var de stuet vekk på et lite lager i Norges Banks gamle lokaler i Trondheim, men godt gjemt var de ikke.
Kongen stiller ikke i kroningsutstyr i Erkebispegården, der det meste av feiringen foregår, med alle kroningseffektene fra 1906 trygt på plass. Ren flaks, vil sikkert noen hevde. For fra 1940 til 1945 var de kongelige kroner, septer og riksepler stuet vekk på et enkelt lagerrom i Norges Banks gamle lokaler i Kongens gate 1. Hadde de tyske okkupantene fått nyss om skattene i de innholdsrike kistene, er det ikke godt å vite hva som hadde skjedd.
Allerede under arbeidet med Norges nye grunnlov var svært mange opptatt av at landet skulle ha en egen bank. Men Eidsvollsmennene utsatte saken. Derfor starter historien til Norges Bank først 14. juni i 1816. Da signerte kong Carl II loven om opprettelsen av landets nye bank. Ikke i Trondheim, men i Oslo. At hovedkontoret likevel havnet i landets eldste hovedstad, handlet trolig mer om kronglete avstemningsregler og bortreiste stortingsrepresentanter enn om hensynet til maktfordeling og Distrikts-Norges behov.
Før og nå: Slik så Norges Bank ut i 1924. Slik ser bygget som nå huser Vitensenteret ut i dag. UKJENT/FRANK LERVIK requireReady(['lib/image.compare.slider'],function(ics){});
Det hevder professor Jan Thomas Kobberrød som har skrevet Norges Banks historie.
Thomas Angells adresse
Stiftsgården var bankens første base i byen. I starten ble bankens sølvbeholdning oppbevart i det staselige trepaleets hvelvkjellere. Men allerede i 1819 ble Thomas Angells gamle gård, vis-à-vis byens daværende rådhus, kjøpt til formålet. Fra 1822 var også seddeltrykkeriet på plass, og den kostbare og tidkrevende hestetransporten av pengesedler fra Oslo for signering i Trondheim kunne opphøre.
Mot slutten av 1820-tallet viste det seg at Angell-gården var for liten. Den ble revet og en ny bygning, i nyklassisk stil, reiste seg over Angell-familiens solide og svært romslige hvelvkjellere.
- Det ble sagt at Thomas Angell var god for tre tønner gull. Men tønnene ble trolig bare brukt som et bilde på Angells rikdom (én tønne gull tilsvarte 100 000 riksdaler). Tønnene eksisterte ikke i virkeligheten, sier Frode Willmann, og viser vei inn i det gamle bankdirektørkontoret. Thomas Angell henger i forgylt ramme på veggen, mens gulltønnene er gjenskapt i et hjørne.
Kontoret er i dag knyttet til Vitensenteret som flyttet inn i bankens gamle bygg i 1997. Barna som er innom, får her sjansen til å bryne seg på varierte matematiske oppgaver. Vilde Torine Wolan (6) fra Inderøy kikker storøyd ned på gullmyntene i tønnene. Hun er sikker på at de er helt ekte.
Willmann, som er teknisk sjef ved Vitensenteret, har satt seg grundig inn i bankbyggets historie. Han har også kontakt med bankens pensjonister og har fått vite mye om livet innenfor de kompakte veggene. Hvor kronregaliene mest sannsynlig ble oppbevart mens tyske myndigheter hadde kontrollen i landet, har han også fått tips om.
Uanselige skattekister
- Her tror vi at de sto, sier han og åpner døra inn til et lite rom der varene til Vitensenterets lille butikk nå ligger lagret. Rommet tjente også som lager for bankens personale før under og etter krigen.
Kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen, som har skrevet mye om riksregalienes historie, har ikke greid å spore opp håndfaste opplysninger om håndteringen av de kongelige kronene under krigen. Men hans teori er at kistene med det verdifulle innholdet ble hentet ut av bankens hvelv og stuet vekk på det lille lageret nettopp for å gjøre dem så ubetydelige og uinteressante som mulig. Trolig var det også «gode» nordmenn i banken som holdt kistene under oppsyn gjennom alle krigsårene og slik kunne rapportere om alt sto bra til.
Tove Søreide i Nidarosdomens restaureringsarbeider støtter denne teorien. En gang spurte hun kong Olav om kronenes skjebne under krigen. Da lo han bare og svarte at ingen hadde oppdaget dem der de sto i Norges Bank.
- Jeg har selv sett kistene som kronene ble lagret i. Ingenting ved dem tydet på at de inneholdt noe som helst av verdi, sier hun og ler.
Mens Norges Banks gullbeholdning i Oslo ble berget ut av landet via en svært dramatisk redningsaksjon allerede fra tidlig på morgenen 9. april 1940, rakk ingen i Trondheim å organisere en lignende redningsaksjon for riksregaliene før tyskerne sto i døra. Ferske funn i et tidligere avstengt kjellerrom viser at tyske soldater raskt var på pletten. En bit av et magebelte for seddelbunker med påskriften: «20 000 Reichsmark» datert 16.2.1940 forteller mye om okkupantenes medbrakte reisevaluta.
Under krigen flyttet Det sivile luftvern inn i et eget rom i bankens solide kjeller. Telefonsentralen til byens brannmannskaper samt et bomberom ble også innredet i kjelleren som fremdeles har flere synlige spor etter krigsårenes virksomhet. En diger klinket jernport fra 1700-tallet har tydelige kulehull. Noen har ment at tyske soldater moret seg med å skyte på blink i bankens kjeller. Willmann har hørt at kulehullene skriver seg fra de bankansattes egen våpentrening i årene etter krigen.
- De fleste fikk opplæring i å skyte med pistol og var slik sine egne vakter under transport av større pengebeløp. Til langt utpå 1990-tallet kunne visstnok bankens egne ansatte gå omkring i byen med Luger'n i lomma, sier Willmann.
Han har også hørt hvordan bankene i Nord-Norge ble forsynt med nye sedler fra Norges Banks filial i Trondheim.
Bankran og falskmyntneri
- En taxi rygget bare inn i bankens bakgård. Kisten med millioner av kroner ble plassert i bilens bagasjerom, før en av bankens egne ansatte, med medbrakt pistol, satte seg i baksetet og fulgte den verdifulle lasten til Hurtigrutekaia. Der ble seddelbeholdningen løftet inn i et sikret rom før frakten videre nordover.
Willmann ler. I dag virker bankens gamle transportpraksis rørende naiv. Men ingenting skjedde. Pengene kom alltid trygt fram. Bankbygningen har heller ikke vært utsatt for ransforsøk. Verre var det i bankens avdeling i Oslo. En natt i nyttårshelga i 1835 greide mestertyven Ole Høiland å låse seg inn i bankens hvelv med nøkler og dirker han selv hadde laget. Han fikk med seg over 64 000 spesidaler, tilsvarende ca. 23 millioner kroner i dagens kronekurs. Han låste nøye etter seg. Dermed tok det litt tid før tyveriet ble oppdaget. Høiland var likevel ikke lenge på rømmen. Mesteparten av pengene ble gjenfunnet, men slett ikke alt.
Den mest kriminelle delen av Norges Banks historie i Trondheim knytter seg til to falskmyntnerhistorier. Den første handler om Jens Fenstad fra Stadsbygd. Fenstad forfalsket bankens sedler og ble dømt til døden flere ganger, men benådet av kongen hver gang. Fenstad var like flink til rømme fra fengslene han satt i som til å forfalske pengesedler. Dermed fikk han flere sjanser til å starte sin forfalskningspraksis på nytt. En gang satt han i rådsstuen i Trondheim sammen med mestertyven Gjest Baardsen. Det sies av Baardsen lærte av Fenstads forfalskningsmetoder. Men heller ikke Fenstad fikk holde på i det uendelige. Etter den fjerde dødsdommen hadde også kongen fått nok, og Fenstad ble henrettet på Nordnes i Bergen 8. november 1825.
Påskehelga 1993 rullet politiet opp en ny stor falskmyntnersak. Natt til skjærtorsdag og langfredag hadde to ansatte ved et offsettrykkeri på Lade produsert 165 millioner kroner i falske tusenlapper. At politiet lå utenfor veggene og spanet på virksomheten, visste de ikke. Senere ble seks medskyldige fra Oslo-området også pågrepet. Alle åtte fikk fengselsstraffer fra tre til fem år.
Museum i Skipakrok
Hvor mange millioner Norges Bank produserte i Trondheim i løpet av de drøyt 80 årene seddelpressen sto i byen, har ingen regnet på. Men anselige summer må det ha vært. Den gamle seddelpressen er fjernet fra sin opprinnelige plassering, men rommet der seddelproduksjonen foregikk, er nærmest intakt. Store jerndører kan fremdeles trekkes foran vinduene og låses.
I årene etter 1816 ble det gjort flere forsøk på å omgjøre vedtaket om at Norges Banks hovedkontor skulle ligge i Trondheim. I 1896 fikk forslaget flertall, og Norges Bank har siden hatt fast base på ulike adresser i hovedstaden.
Hvorfor stortingsflertallet omsider samlet seg om Oslo, er uvisst. Noen har ment at Trondheims støttespillere fikk løfte om NTH i bytte mot Norges Bank.
- Jeg har også hørt dette ryktet. Men jeg har ikke funnet noe bevis for at en slik hestehandel virkelig foregikk, sier bankhistoriker Kobberrød, men føyer fort til:
- Har en slik byttehandel virkelig foregått, var den uansett til Trondheims fordel. Norges Banks virksomhet kan ikke på noen som helst måte måle seg med alle ringvirkningene av å ha fått NTH til byen - på kort og lang sikt.
Hva Norges Banks gamle bygg i Trondheim skal brukes til i årene som kommer er uklart. Ledelsen ved Vitensenteret har lenge ønsker seg mye større og mer hensiktsmessige lokaler. Da Trondheim kommune overtok bankbygget i 1993, mente flere at et byhistorisk museum burde etableres på den fornemme adressen. Et mer konkret forslag om et bymuseum ble også utredet.
Direktør Axel Christophersen ved Vitenskapsmuseet mener 200-årsjubileet til Norges Bank er en utmerket anledning til å fremme ønsket om et byhistorisk museum på nytt.
- Bankbygget ligger midt i Skipakrok, den gamle bukten i Nidelva der den første bydannelsen oppsto. Et bedre sted for et nytt byhistorisk museum finnes ikke, fastslår Christophersen, som trolig får en ny sjanse til å fremme sitt fromme ønske kommende tirsdag.
Da skal en ny jubileumsmynt presenteres i det gamle banklokalet med mange fremstående gjester til stede.