Smoothie i sola så deilig ut! Jobber du her?- Jeg jobber med kommunikasjon her på If. Jeg trener lederne i å bli bedre til å snakke for seg og med folkene sine.

Og til å håndtere sånne som meg?- Til å håndtere sånne som deg, ja, haha!

Da er du et riktig bytte for dette intervjuet!- Haha, nei, jeg jobber egentlig ikke med medietrening. Mer i forhold til å være en god leder.

Hva er en god leder?- Ja, hva er en god leder. Det er vel en som vet hva en vil, og som klarer å forklare folkene sine det på en måte som gjør at de vil det samme.

Er lederne flinke til det, synes du?- Eh, det må jeg jo svare ja på hvis du skal bruke dette. Hahaha! Ja, de er flinke til det, men det er jo så vanskelig.

Hvorfor?- Fordi folk er ulike. Det du forstår når jeg sier noe, det vil Jakob som står bak der forstå på en annen måte, og hun på benken der borte forstå på en tredje måte. Har man et budskap, kan man ikke nødvendigvis bare kommunisere det på ett vis. Derfor er det vanskelig.

Hvilke feil gjør folk oftest?- Man antar. Antar at andre har de samme forutsetningene for å forstå ting på den måten man selv forstår det. Derfor går man ikke en ekstra runde for å sikre seg at alle har forstått.

Da blir det krøll og misforståelser!- Krøll og misforståelser, ja, og frustrasjon ... og så blir man usikker. Det fører til mange ting som kunne vært unngått.

Rart at noe som egentlig er enkelt skal være så vanskelig?- Ja, men samtidig er det ikke så enkelt, for vi har alle ulike erfaringer som vi bærer med oss. Derfor tolker vi de samme tingene på ulik måte.

Hva opplever du selv som vanskeligst å kommunisere?- Hvis det er ting jeg ikke nødvendigvis står 100 prosent inne for selv.

Har du måttet det?- Hehe, ja. Som leder må man av og til det, når avgjørelsen er tatt på et annet nivå.

Hva gjør du for å virke overbevisende da?- Prøver som regel å fortelle om mine bekymringer og hvorfor jeg har vært usikker eller tvilt, og så hvorfor jeg mener avgjørelsen er rett likevel.

Hvor langt har du måttet strekke deg i de vanskeligste tilfellene?- For langt.

Hvordan lever du med det etterpå?- Det må man bare. Vanskeligst er det når det er avgjørelser som går på akkord med dine personlige verdier.

Konkrete eksempler?- Ja, men ikke som jeg skal bruke her. Verdier er noe grunnleggende i alle oss mennesker. Det er de vi baserer valgene våre på.

Det må skape slitasje over tid?- Det gjør det, men du og må jo det. Alle må vi det til tider, følge ting som ikke nødvendigvis gjenspeiler våre verdier. Klart, hvis du må gjøre det igjen og igjen så bør en kanskje finne seg noe annet å gjøre.

Har du vært inne på tanken?- Nei, nei nei! Hahaha! Det er ikke sånn i min jobb nå!

Hvor er du fra? Bergen?- Fra Voss, men jeg har bodd mesteparten av tiden i Bergen.

Hvorfor landet du her?- Drømmejobben! Jeg er kommunikasjons-trener for If sine kundesenter.

Ingen kjekk trønder som lokket deg hit?- Nei, jeg har ikke møtt ham enda. Hahaha!

Kanskje derfor du sitter her og speider?- Haha, ingen kommentar, er det lov å si det? Men det er klart, kommer han forbi, er det helt greit. Det er forresten godt at byen viser seg fra en sånn her side, som i dag. Jeg flyttet hit i oktober, på den tristeste tiden.

Hvordan havnet du i denne bransjen?- Jeg har flere års erfaring fra salg og salgsledelse i Norge og internasjonalt.

Bodd i utlandet?- Ett år i Hongkong. I noen år hadde jeg ansvar for noen salgskontor i Storbritannia, Midtøsten, Asia, Sør-Afrika og Australia. Da reiste jeg mye.

Fra Voss til Hongkong. Hvordan var livet der?- Et kultursjokk uten like! Jeg dro dit på to måneders varsel, ante ikke hva jeg gikk til. Når du går av flytoget i Hongkong og står der med to store kofferter ... Kjenner luktene, varmen, livet, pulsen. Jeg tenkte bare: Hva i all verden, Jorunn, har du gjort nå? Da angret jeg.

Hva fikk deg til å bli?- Spennende jobb. Kjekke muligheter. Interessante folk. Det er på en måte ting du ikke kan si nei til. Selv om du innimellom kan tenke: Guri meg, er det verdt det! Det er som regel det.

Fortell om en artig eller spesiell situasjon.- De syntes jo det var kjempegøy å ta deg med ut for å spise tradisjonell kinesisk mat.

Hund??- Nei, «century egg». De graver et rått egg ned i bakken i hundre dager eller noe. Det er helt sånn gelé ... Google it! La meg si det sånn, det er noe av det minst appetittvekkende jeg har spist, men du må jo det. Om ikke annet for å glede de som har tatt deg med for å le av deg når du rynker på nesen og brekker deg. Hahaha.

Du spiste hele?- Nei, jeg tok én bit. Det holdt.

Aj, du kan fortsatt fremkalle smaken når du tenker på det?- Ja! Spørs om jeg skal fullføre denne smoothien min, som var veldig god. Haha!

Har du alltid vært eventyrlysten?- Nei! Folk som kjenner meg ble ikke så overrasket, men jeg overrasket meg selv da jeg flyttet dit!