Hundre år senere var gatene like rette, og kvartalene like regelmessige, men boligstandarden ikke like tilfredsstillende overalt. Nettopp denne delen av Møllenberg, området mellom Bakkegata og Nonnegata, ble i 1977 valgt ut til et prøveprosjekt innen byutvikling i Trondheim kommune. Her skulle huseierne få veiledning i modernisering og tekniske utbedringer, forenklet saksbehandling og gode lånevilkår gjennom Husbanken.
Totalt hadde de sentrumsnære områdene av Trondheim på denne tiden 53000 leiligheter. En tredel av disse var bygd før 2. verdenskrig, og det var naturlig nok særlig i de gamle gårdene at behovet for en oppgradering var størst. 9000 av sentrumsleilighetene hadde ikke bad, 2700 av dem heller ikke wc - og mange av de dårligst utstyrte boligene fantes på Bakklandet og Møllenberg.
Innbyggertallet i sentrum var på vei ned mot slutten av 70-tallet, fra 40000 til 30000 på fem år, dvs. en nedgang på 20 prosent bare i denne korte perioden. Men det var fortsatt tett nok på Møllenberg, faktisk fem ganger tettere enn på Kolstad, en av de nyeste bydelene i Trondheim.
Men nå ble det tatt grep, i hvert fall av noen huseiere. Andre gårder ble solgt til nye eiere, som så mulighet til å innrede en moderne, komfortabel og attraktiv bolig i tett avstand fra sentrum - enten for seg selv eller for videre salg eller utleie. Rørleggerfirmaet Setsaas A/S kjøpte f.eks. to gårder i Bakkegata i 1977, nr. 8 og nr. 10.
Historie tok slutt, og en ny tid begynte i flere av gårdene på Møllenberg i byfornyelsens tegn. Til historien hørte snart møbelfirmaet A. Svendsen, som hadde holdt til i Bakkegata 1a siden før 1920, og Svendsens snekkerverksted før det igjen. Sommeren 1977 varslet A. Svendsen Møbler opphørssalg med 20-50 prosent rabatt på seksjoner og sofagrupper.
På Møllenberg var det tradisjon med næringsdrift i de mange sokkellokalene og boliger i 1. og 2. etasje og på loft. I bakgårdene var det ofte både boliger og verksteder av forskjellig slag. I Bakkegata var det lenge melk- og brødutsalg nederst, i nr. 2. lenger oppe hadde Grænsen meieri på Byneset ett av sine utsalg i byen. På motsatt side var det lang tradisjon for kolonialhandel både i nr.7 og nr. 9.
I noen av butikklokalene fortsatte driften i en eller annen form, mens andre ble tatt i bruk som boliger, i en moderniseringsprosess som i løpet av noen år igjen gjorde Møllenberg til en populær, levende, etterspurt - og ung - bydel.