18. februar i fjor gikk «Anna» - ei trondheimsjente i 20-årene - inn på politistasjonen i Trondheim. Hun var innkalt til et vitneavhør fordi onkelen (48) var pågrepet og siktet blant annet for overgrep mot en jente i barneskolealder.
Selv bar hun også på en hemmelighet.
Fikk råd om å fortelle moren
- Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noen ting, men da politimannen spurte om onkelen min hadde gjort meg noe, kom det bare plutselig, sier «Anna».
Hun fortalte at onkelen hadde utsatt henne for tre overgrep som barn. Hun husket første gang - under et familiearrangement i forbindelse med jul- eller nyttårsfeiring. Hun hadde sovnet på fanget til onkelen, og våknet av at han befølte henne i skrittet. De to andre overgrepene skjedde hjemme hos 48-åringen, sa hun til politiet.
- Etter avhøret, rådet politimannen meg til å fortelle mamma om det jeg hadde opplevd. Jeg hadde ikke fortalt noen i familien om dette, sier «Anna».
- Overgrepene var krenkende og ydmykende
Politioppbud etter trusler mot overgrepstiltalt trønder i retten
Etterforsket far og sønn samtidig
Da hun senere møtte moren var det imidlertid ikke bare onkelen «Anna» fortalte om. Også morfarens (70) handlinger over flere år kom for en dag.
- Det var bestefar som var verst. Det kunne skje flere ganger per uke, flere ganger per dag. Jeg husker ikke når overgrepene startet. Det føles som om det alltid har vært slik, sier hun.
Hun anmeldte også bestefaren. Politiet etterforsket dermed både morfaren og sønnen - «Annas» onkel - samtidig.
23. november i fjor startet rettssaken mot bestefaren. Innledningsvis beskrev «Anna» det første overgrepet hun husker klart. Det skjedde på rommet hennes etter at hun hadde stjålet 40 kroner. Bestefaren satte seg på sengekanten hennes og spurte hvorfor hun hadde stjålet. Han tok deretter hånden ned i trusen hennes.
Sør-Trøndelag tingrett fant det bevist at bestefaren forgrep seg på «Anna» minst 200 ganger fra hun var elleve år til hun var 18.
- Det ble som en normaltilstand - helt hverdagslig. Overgrepene skjedde ofte i forbindelse med kjøreturer, og kunne skje på vei til skolen eller til butikken, sier hun.
- Jeg håper han tar den straffen han skal ha
- Mann (48) utga seg for å være jenta Cecilie på nettet
Mor hadde mistanke
Etter at hun hadde anmeldt bestefaren, gjorde en annen kusine - datteren til den overgrepsanmeldte onkelen - det samme. Sør-Trøndelag tingrett fant det bevist at bestefaren også hadde forgrepet seg på henne over flere år.
Frykten for ikke å bli trodd forhindret henne fra å varsle politiet tidligere. Hun var også redd for at det ville ødelegge familien.
- Jeg tenkte lenge at det som har skjedd med meg - det kan jeg ikke gjøre noe med likevel, sier «Anna».
- Når gikk det opp for deg at det har blitt utsatt for ikke var rett?
- Da jeg ble eldre skjønte jeg at dette ikke var rett. Samtidig trodde jeg at det var meg det var noe galt med. I dag vet jeg at det ikke stemte.
I forbindelse med rettssaken mot onkelen i mai, kom det frem at moren til «Anna» hadde en mistanke mot broren, og at hun hadde spurt datteren om hun hadde blitt utsatt for noe.
- Jeg svarte nei, fordi jeg følte skam. Jeg følte at det var min skyld, sier «Anna».
- Det er helt forferdelig
Ikke truet
Bestefaren var det imidlertid ingen som mistenkte. Han hadde inntatt det «Anna» beskriver som en farsrolle etter at foreldrene hennes skilte lag.
- Han tok den rollen og hjalp meg mye. Når jeg skulle på leirskole, var det han som handlet klær til meg. Bestefar er ganske ungdommelig av seg og hadde god kontakt med venninnene mine. Jeg hadde den bestefaren alle ville ha, men det er slik at den beste kan være den verste, sier hun.
- Ble du truet til ikke å fortelle?
- Nei, men jeg ble bortskjemt og fikk det jeg ville - både sydenturer, mobiler og pc-er.
Sør-Trøndelag tingrett beskriver i dommen et avhengighetsforhold mellom de to, som bestefaren sørget for å holde ved like ved å gi barnebarnet disse tingene og reisene.
Rettskraftig dom mot bestefar
Selv om hun nå er lettet over at hun til slutt anmeldte bestefaren, kjenner hun også på dårlig samvittighet.
- På tross av det han gjorde, var han som en far. Man blir jo glad i dem selv om de gjør som de gjør - i hvert fall når det går over så lang tid, sier hun.
Bestefaren nektet straffskyld i retten. At barnebarna hadde anmeldt ham - det mente han skyldtes et komplott. Det avviste imidlertid retten, og dømte ham til fengsel i fem år. Dommen er rettskraftig.
Også onkelen nektet straffskyld, og svarte følgende da han i retten ble konfrontert med overgrepene mot niesen:
- Jeg ble lei meg da dette kom opp. Ting ramlet sammen. Jeg har aldri vært annet enn snill og grei med alle i familien, sa han.
Onkelen har ingen kommentarer til Adresseavisen utover det han sa i retten, opplyser 48-åringens forsvarer, Kolbjørn Lium.
I tillegg til overgrepene mot «Anna» ble han dømt for å ha begått overgrep mot en ni år gammel jente i 2014 samt for å ha lurt små jenter til å sende seg nakenbilder via chattetjenesten Kik. Straffen ble fengsel i fem år og ti måneder. Onkelen har anket den delen av dommen som omhandler overgrepene.
- Ingen har mistrodd meg
Som følge av overgrepene sliter «Anna» i dag med dårlig selvbilde. Hun har også tillitsproblemer.
- Jeg har problemer med å stole på det motsatte kjønn og blir lett sjalu. Jeg har også brukt alkohol som selvmedisinering. Det toppet seg i perioden mellom anmeldelsen og den første rettssaken. I dag har jeg det bra - det hjalp å stå opp for seg selv i retten. Selv om det ikke var godt der og da, så synes jeg det er godt nå.
«Anna» velger å fortelle historien sin til Adresseavisen fordi hun håper det kan hjelpe andre.
- Det er viktig å formidle at overgrepsofre ikke trenger å føle skyldfølelse og skam. Det kommer man ingen vei med. Det er også viktig å snakke med noen - få andres mening om hva man bør gjøre. Å ikke bli trodd er nok manges frykt når man skal fortelle om noe så stort og alvorlig, men både politiet, bistandsadvokaten min og tingretten har vært greie med meg. Ingen har mistrodd meg, sier «Anna».
- For to år siden hadde jeg aldri trodd at jeg skulle stå i en rettssak med onkelen og bestefaren min til stede. Jeg regnet med at jeg kom til å gå med dette alene.
- Hvordan ville det gått?
- Det hadde gått veldig dårlig, tror jeg.