Det er til å få hjertebank av. For det foregår en arkeologisk utgravning i selve hjertet av Norges nest eldste by. Byen som har vært et historisk midtpunkt i over tusen år. Her, midt mellom martnasboder og Bondens marked, er nå ett av Torgets fire kvadranter inngjerdet. Det er det sørøstre hjørnet, det foran Hornemannsgården.
Og utgravningen tiltrekker seg oppmerksomhet fra folk som går forbi. For fra utsiden av gjerdet følges aktiviteten på innsiden av nysgjerrige blikk fra et titalls skuelystne.
- Hva er det de graver etter? Er det noe spesielt?
Det er mulig at damen som spør har denne sommerens spektakulære funn av birkebeineren i brønnen på Sverresborg i friskt minne.
Men ifølge arkeologene er det ikke funnene av sjeldne gjenstander eller skjeletter som denne gangen skal få adrenalinet til å stige.
Det er helheten.
Hvordan levde de egentlig i det som da var byens utkant på 1500-, 1600- og 1700-tallet?
Sporene ligger under lag med sand, leire og ikke minst gammel brustein.
Bebyggelse og bybrann
Utgravningsleder Julian Cadamarteri og prosjektleder Ian Reed er tett på utgravningen.
31. mars i år fikk de klarsignalet de trengte fra bystyret til å fortsette de arkeologiske utgra-vinger på Torget også denne sommeren. Og de var raskt på plass. Rett etter at 17.-maifeiringen var avsluttet rigget de seg til i området.
- I fjor høst var det den nordlige kvadranten på Torget som ble spadd opp, forteller Reed.
SE HER: Hornemannsgården før og nå
Da var de åtte arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku) som gravde seg ned i kulturlagene. I år har 18 arkeologer planlagt å holde det gående helt frem til i desember.
Og Reed har skyhøye forventninger til hva de kan finne i, og ikke minst lære fra, utgravningene i sommer. For under det som utgjør dagens torg ligger det spor av 1000 år med byhistorie.
I middelalderen var det innmark her. Da gikk det dyr på beite og man dyrket korn. Senere slo håndverkere seg ned i området. Det er rester av bebyggelse samt 300 år med torg.
- Det har ikke vært bebyggelse her siden bybrannen i 1681. Derfor er dette en unik mulighet til få en tilnærmet intakt kulturlags-historie fra i dag og tilbake til 1000-tallet og kanskje enda lenger tilbake. Kanskje 2000 år tilbake i tid.
Fjernet funn med gravemaskiner
En like engasjert utgravningsleder, Cadamarteri, forteller at de forventer å finne rester etter verkstedbygninger, produksjons-utstyr, redskaper og ikke minst avfall.
- Dette er en anledning til å avdekke rester av en bydel som vi foreløpig har svært liten kunnskap om. Vi vet for eksempel ikke om de hadde en felles åkerlapp på deling, eller om de hadde private åkerlapper, sier Cadamarteri, som samtidig understreker at akkurat dette handler mest om inndelingen av middelalderens åkre.
Og kanskje finner de håndverkernes bolighus og bakgårder? Her vil de til bunns i hvordan livene, hverdagen og produksjonen var organisert.
Les kronikken til Julian Cadamarteri: Torvet var en søppelplass på 1700-tallet
Cadamarteri forklarer hvorfor de har så liten kunnskap fra denne perioden i Trondheim. 300 til 400 år tilbake i tid er da tross alt ikke så lenge siden.
- Da det ble gjort utgravninger i Kjøpmannsgata og Søndre gate på 1970-tallet var det den eldste historien arkeologene var interessert i. De fjernet derfor kulturlagene som kunne si noe om livet på 1500-, 1600- og 1700-tallet med gravemaskin, noe vi helst ikke ville ha gjort i dag. Derfor er disse opplysningene gått tapt for oss, sier han.
Dessuten har det vist seg at folk også da levde livene sine forskjellig fra bydel til bydel. Mange av stedene de har gravd til nå, som Erkebispegården, har tilhørt folk med høy status. Bydelen under Torget var bebodd av håndverkere, som kanskje ikke hadde noen særlig status i samtiden.
- Vi vet litt om hvordan Torget var organisert for rundt 150 til 200 år tilbake i tid, fordi det finnes noen tidlige fotografier som ble tatt i den perioden, sier Reed.
Fra scenen på dagens torg kommer det denne tirsdagen et jevnt surr av lyder. Det veksler mellom musikk, applaus og appeller. Her, innenfor gjerdet, er det denne formiddagen derimot den ivrige stemmen til Reed som preger lydbildet. Tilhørerne er unge forskerspirer fra NTNU-Vitenskapskapsmuseets sommerkurs.
Reed peker ned i et av feltets få dype hull. Her ligger det en arkeolog på kne og graver forsiktig bort lag for lag.
Hva spiste de?
- Vet dere hva vi graver etter her? Jo, bæsj! Det lukter ikke og har ikke samme konsistens som dere kanskje tror. Den er helt tørr, forklarer Reed, som legger til at en latrine er noe av det mest interessante arkeologer kan finne, fordi der kan de finne spor etter hva folk spiste i tidligere tider.
Reed tar frem et plastfat med et lite utvalg av gjenstander de fant under utgravningene i fjor høst. Dette er viktige brikker som skal hjelpe arkeologene å pusle sammen et så riktig bilde av hele området som er så korrekt som overhodet mulig.
Funnene består stort sett av beinrester fra mennesker og dyr, mynter, perler, porselen, hagejord og husholdningsavfall.
Hvis arkeologene skal finne ut hvordan vanlige folk levde, må de i tillegg til å finne ut hva de spiste også vite hvilke husdyr de hadde.
- Ser dere hva dette er, spør Ian.
- Ja, det er en underkjeve til et dyr, svarer en ivrig sommerelev.
- Ja, bra, men hvilket dyr? Er det sau, ku eller hest?
Krittpiper
Så tar Reed frem en av mange krittpiper de fant i fjor høst.
Funnene viser at det å røyke tobakk var en populær aktivitet i Trondheim også fire til fem hundre år tilbake i tid, og da ikke bare i overklassen, men også i de lavere sosiale lag.
- Denne pipebiten stammer mest sannsynlig fra en pipe som er laget i Holland, men andre piper vi har funnet, er laget i England, forklarer Ian.
Pipene er laget av leire.
- De ble levert i partier på 100. Siden de ble knust så lett, leverte de ofte litt flere enn det som var bestilt, forteller Ian.
Personer i de høyere sosiale lag røkte tobakk fra lange piper. De hadde tid til å sitte og nyte en pipe i ro og mak. I området under Torget er det derimot funn av krittpiper med kort skaft som er funnet.
- Håndverkerne brøt av skaftet, så de kunne ha pipa i munnvika mens de jobbet. I tillegg var tobakken svært dyr i starten, så det er først når prisen synker at pipene blir større.
At det å røyke var usunt, var det ingen som trodde, og tobakk ble til og med solgt på byens apotek.
- Vi kan finne spor etter hyppig piperøyking i nedslitte hakk i folks tenner, forteller Ian til lydhøre sommerelever, som alle får se og holde ulike krittpiper.
Tobakk ble egentlig importert fra Nederland, men mye tyder på at det foregikk tobakks-smugling utenom den offisielle importen.
Grunt kulturlag
Til Adresseavisen i fjor høst forteller Reed at kulturlaget på Torget ligger meget grunt. Nær Presidentveita, eller «Smidesgeilan» som den en gang het, er det trolig ikke mer enn en halv meter, mens det er rundt én meter på de øvrige kvadratene.
LES HER: Graver seg flere hundre år tilbake i tid midt i Trondheim sentrum
- Dette er svært lite sammenlignet med andre steder i Trondheim sentrum. Under utgravningen i Søndre gate var kulturlaget seks meter dypt, sier Reed, som selv var med under den hittil eneste utgravningen på Torget i 1973.
Det ble da gravd et hull på rundt seks til syv kvadratmeter ikke langt unna der julegranen pleier å stå.
- Da fant vi deler av en vekt, som har stått der fra 1830 til 1921.
I sin daglige oppdatering på Facebook-siden «Arkeologi på Torvet» forteller Reed og Cadamarteri nylig at arkeologene har renset opp restene av torgvekta.
- Vi har bare et lite hjørne igjen av den, men det er nok til at vi kan få koblet sammen tegningene fra den eldre gravingen med dagens, står det.
På spørsmål om hvorfor kulturlaget er så grunt på Torget, svarer Reed:
- Hovedårsaken er at det trolig har vært lite annet enn jordbruksvirksomhet i dette området. Vi kjenner imidlertid bare historien tilbake til 1500-tallet for denne delen av Trondheim så det er mulig det kan ligge overraskelser skjult i grunnen. Da det ble gjort utgravninger i Prinsenkrysset, ble det funnet gjenstander tilbake til 200-tallet.
Gang på gang har politikerne sagt at «slik blir Torvet i Trondheim». Skal vi tro på det denne gangen?
Nå er folk som går forbi spesielt interessert i det øverste laget rett under asfalten. Det er laget med gammel brustein. Steinen, hvor deler kan stamme fra det første dekket på 1600-tallet, er laget av naturstein.
- Her var det på den tiden trolig et dekke av mest gjørme og grus. Og det er gjort funn av grøfter som fungerte som vannrenner. Den tidlige brusteinen var trolig lagt av private som ønsket seg et annet dekke, sier Cadamarteri.
Mange synes det er sørgelig at de gamle brusteinene nå blir fjernet, andre vil kjøpe et parti.
Han kan forsikre om at brusteinene vil bli tatt vare på av kommunen.
Kongens torv
Torget i Trondheim, slik vi i store trekk kjenner det i dag, ble ikke anlagt før etter Cicignons byplan fra 1681, etter bybrannen. Det tidligere Torget lå ved St. Jørgensveita.
På bykart fra 1681 het Torget Kongens torv, men på folkemunne har stedet bare blitt kalt Torget.
Reed forteller at innbyggerne tidlig klaget over at de ikke kom frem med hest og vogn på grunn av alt søppelet som lå slengt der.
- Men det var sannsynligvis først på 1870-tallet at Torget fikk permanent fast dekke.
Mysteriet på søppelfyllinga
Adresseavisen skrev i fjor høst om arkeologenes funn av en mellom tre til fire meter bred stripe av mørtel i jordlaget under Torget.
I mørtelmassen fant de fragmenter av middelaldersk kirkestein, knuste gulvflis – og rester av menneskebein.
Funnet fikk Reed til å spekulere mye. Hva var årsaken til at denne blandingen lå akkurat der? Det ble mange sms-er til Cadamarteri også på kveldstid, hvor de to funderte på årsaken.
Her kan du lese at menneskebein havnet i fyllmasse på Torvet
Etter hvert falt puslebritene på plass, da de fikk kjennskap til at det hadde vært en brann i Vår Frue kirke med påfølgende ombygging i 1598 og byggingen av det første tårnet i 1620. Massen stammet mest sannsynlig fra reparasjonen av Vår Frue kirke. Siden deler av dagens torg var åpne hager var det sannsynlig at deler av brannmassen ble dumpet der.
- Vi har daglige ahaopplevelser, sier den erfarne arkeologen.
LES HER: Arkeologiske funn gjør at vi må tenke nytt om hvordan Trondheim ble til, mener NTNU-professor
Selv om arbeidstiden er fra åtte til halv fire, er dette absolutt en jobb du ofte tar med deg hjem.
- Du slutter aldri å fundere. Når jeg kommer hjem, går jeg ofte tilbake til andre kilder i bøker og kart for å finne en forklaring, sier Reed.
Han har vært med på andre store utgravninger i sentrum, de fleste faktisk.
For første gang den unge arkeologistudenten Ian Reed fra Hartlepool i Nord-England kom til middelalderbyen Trondheim, var i 1971.
Da deltok han i en mangeårig utgravning i Søndre gate og deretter i Kjøpmannsgata, ledet av Clifford Long, en erfaren arkeolog Reed ble kjent med på en utgravning i England. Etter det kom han tilbake sommeren etter, og da var det gjort. Han ble bofast i byen.
Smie og gasslykt
I 2014 ble ei smie fra cirka år 1600 funnet under asfalten på Torget i Trondheim.
Mellom slagg og trekull ble det funnet biter av jern, blant dem trolig rester av et sigdblad og en kjøttkrok som kan ha vært tatt inn som skrapjern for omsmelting. Ved ambolten fant arkeologene også glødeskall, som er typiske avskal-linger fra uthamring av det varme jernet.
Først trodde de at de faste sporene etter smia ville bli liggende urørt til en eventuell større utgravning, i tilfelle kommunen bestemte seg for utbygging av parkeringshus under Torget. Nå vil de likevel starte utgravningen allerede i år.
Funnet av smia samsvarer med det skriftlige kildene sier om bruken av dette området av byen. Frem til bybrannen i 1681, var deler av dagens torg brukt til forskjellige former for ildsfarlig virksomhet, et stykke vest for den tetteste bybebyggelsen.
Reed forteller ivrig om utgravningen av fundamentet til en gasslykt de har gjort i sommer. Gasslykten er kjent fra mange bilder av Torget, så det var ingen nyhet at den har stått der den har.
- Men det var overraskende å se hvor stødig fundamentet var, gjort i ildfast stein og med gassrør i grunnen.
Reed fant bokstavene DB og navnet Didier innrisset i steinen.
- Jeg googlet navnet og fant raskt ut at mursteinen kom fra Polen, sier Reed oppglødd.
Men funnet av en utbrent kjeller, som ble gjort i forkant av kongeparets besøk til byen, får blodet til å bruse tilsvarende hos Reed.
- Vi fant en ovnsplate med årstall 1658 og en kanonkule. Vi har spekulert på hvordan disse funnene henger sammen? Ifølge historien måtte Norge avstå hele Trøndelag ved freden i Roskilde 26. februar 1658. Så, den 10. mai 1658 ble Trondhjems by og len overrakt til den svenske guvernør og friherre Lorentz Creutz. Men i august 1658 utarbeidet generalløytnant Jørgen Bjelke en krigsplan om å jage svenskene ut av Trondheim. Kanskje kanonkulen var et personlig minne fra seieren mot svenskene, resonnerer arkeologen.
Prinsesseskjelett og hodeskalle
De arbeidende arkeologene blir stadig avbrutt av forbipasserende som har spørsmål om det som skjer på innsiden.
- Det stopper ofte barnehagebarn her. De har mange spørsmål, forteller Dag Øyvind Solem.
Som oftest blir barna skuffet over at arkeologene ikke finner dinosaurer.
- En gang fikk vi spørsmål om vi hadde funnet et prinsesseskjelett, smiler Solem.
Han forteller at de fleste ungene synes det likevel er veldig artig å se dyrebein. Det er veldig mye dyrebein, siden det var bakgårder og søppelgroper på stedet.
Mens han forteller kommer, det et rop borte fra utgravningsfeltet like i nærheten.
- Hva sier du? Har du funnet en hodeskalle fra menneske?
- Ja, i hvert fall deler av det som er en hodeskalle. Det er deler av et ørebein.
Selv om det ikke er uvanlig å finne beinrester, blir funn av deler av et menneskekranium sett på som en god dag på jobben for arkeologene. Til nå har de funnet rundt seks menneske skjeletter på området.
- Kanskje tennene vi nettopp fant tilhører hodet, sier Solem, som får små nikk fra de andre rundt.
Folk ble nysgjerrige på byens fortid etter hvert som den ble gravd fram. At arbeidet følges av mange på utsiden av gjerdet, synes arkeologene er greit.
De bestemte seg tidlig for at formidling var en viktig del av jobben de gjør. De har blant annet plansjer som henger på gjerdet med informasjon, og de har opprettet en egen Facebook-side på nettet med stort sett daglige oppdateringer både på norsk og engelsk som alle kan følge.
Men da en ivrig følger nylig skrev at neste gang må NRK lage en «minutt-for-minutt»-sending av utgravningen, for da vil han sitte klistret, syntes Cadamarteri interessen måtte tas litt ned.
Tålmodighet nødvendig
- Minutt for minutt tror jeg kan bli litt kjedelig i lengden. Tipper det er grenser for hvor lenge dere vil se på diskusjoner om tema som: Er det ett lag eller fyll i ett kutt? Eller det evige spørsmålet: Er det ett brunt lag eller to brune lag, med litt forskjell i fargen?
Arkeologi kan nemlig være en særdeles lang tålmodighetsprøve.
På spørsmål fra Ukeadressa i 2014 til Ian Reed om storhetstiden for arkeologene i Trondheim var over, svarer han:
– Det er vanskelig å spå om framtiden. Det er begrensede områder i byen som man lenger kan grave ut. Kostnadene er også blitt veldig høye, og skal man bygge boliger i Midtbyen, blir utgravninger et fordyrende element. Det er ikke vår oppgave å bremse byutviklingen, byen må leve videre. Derfor handler det om å finne pragmatiske løsninger, som for eksempel å bygge oppå i stedet for å grave, slik vi har gjort i Schultz gate bak Vår Frue kirke, der det er bygd hus uten kjellere.
Akkurat nå leder også Reed en utgravning i Tordenskioldsparken.
- Det er i forbindelse med etableringen av 22. juli-minnesmerket, sier han.
Her har de funnet restene etter en eldre kirkegård, som lå bak Vår Frue kirke.
- I tillegg har vi funnet rester etter en trebygning. Elvebredden lå like nedenfor her. Vi vet ennå ikke om trerestene er en del av en bakgård, eller hvordan huset har vært plassert, sier Reed, som fortsatt har endeløse spørsmål og mysterier han ønsker svar på, både om Torget og veitene rundt.
kjerstin.rabaas@adresseavisen.no