Førtifem minutter, åttifire døde. Når det gjør sånn inntrykk, er det fordi jeg et øyeblikk er off guard - uten kameraet og blokken mellom meg og verden.

Så forbarmer kafevertinnen seg over henne, snakker rolig og tar på henne. Omsorgen hun viser er typisk for stemningen i Nice dagene etter at den 31 år gamle fransk-tunisieren Mohamed Lahouaiej-Bouhlel kjørte inn i den festfeirende menneskemassen med en 19 tonn tung lastebil og drepte 84 mennesker.

Les også: Mer raseri enn frykt

Sammen i sorgen: Et døgn etter massakren sto folk stille og sammen ved stedet der lastebilen ble stoppet.

Omsorgen. Den bunnløse sorgen og sinnet. Etter at det første sjokket har lagt seg, kommer alle spørsmålene. Hvordan kunne den småkriminelle fransk-tunisieren på kort tid utvikle seg til en terrorist? Var han gal eller var han en IS-tilhenger? Hvorfor var ikke sikkerheten bedre? Og hvorfor greide ikke myndighetene å hindre angrepet? Da innenriksminister Manuel Vals la ned blomster i Nice mandag, ble han pepet ut av folkemengden.

Les også: Ordene blir for små i Nice

Forsvunnet: I dagene etter terroren på Promenade des Anglais kunne du se slike plakater over hele byen. Folk etterlyste sine kjære, i håp og fortvilelse.

Men også, midt i sinnet og sorgen, denne viljen til å ta tilbake byen og Promenade des Anglais. Mandag hadde lokalavisen Nice Matin et sommerbilag med en kjærlighetserklæring til La Prom'.

En rose: Noen bærer på badetøyet, nesten som om ingenting hadde skjedd. Men også mange som kvinnen på bildet - med en hvit rose for å minnes de døde.

Les også: Langsomt blir livet «litt» normalt i Nice

La ned blomster: -Omsorgen folk viser for hverandre er rørende, sier Silja Ryum. Hun mannen Truls og døtrene Frida (11) og Thea (14) la ned blomster på minnestedet. Da familien var blant alle menneskene på promenaden nasjonaldagen, sa Thea: Tenk om det ble terror her. Men det var ikke derfor familien dro hjem. Yngstejenta Frida var trøtt, og insisterte på at de skulle dra tilbake til leiligheten.

Les også: Tror franske idealer vil overleve terroren

Typisk Nice: Få dager etter massakren kunne du igjen se folk fra Nice med de typiske, små skjødehundene. -Livet er i ferd med å bli "litt" normalt, sier Valerie med lille Pestoia.