– Folket her i Verdal har tradisjoner for så mye, fra spelet og teateret og så videre. De har bygd opp denne plassen til å bli en suveren konsertarena – fullt på høyde med de beste festivalene i Norge. Og vi spiller på mange, sier Åge Aleksandersen. Det er lørdagskveld og han sitter bak scenen et par timer før han nok en gang skal hylles i Folkeparken, arnestedet for så mang en trøndersk fest gjennom flere tiår.

Åge Aleksandersen og Anders Jektvik varmet opp med å øve på duoversjonen av Jektvik-låten «Rampa (Colan her)», mens det ble stekt kjøttkaker i bakgrunnen.

Klar for mer fest?: Se alle bildene og møt flere festfolk fra den store Trønderrockfesten i Verdal 27. august.

Lydsporet fra barndommen

Liv og latter fyller benkene til venstre for scenen. Festdebutantene har kommet helskinnet gjennom vorspielet. Drikkepress er det ikke, sier flere vi snakker med. Men det er fortsatt praksis at en del foreldre sender med ungene sine, «sånn at vi vet hva de drikker». En far forteller om vodkaskvetten han ga jenta si. «Hun skulle blande det ut i Sprite eller jus. Jeg synes det er bedre å vite hva de har i seg», sier han. «Det er mange som er mot det også. Men de får tak i drikke likevel».

Noen har åpenbart smakt på voksenbrusen før de kom. Andre har stått over. Men livet er her og nå, og det blir ikke så mye bedre for 16-åringene som er på sin første Åge-konsert. 3000 folk siger inn i parken. Det er venner, naboer og foreldre. Fra scenen spilles sangene som er lydsporet fra barndommen. Og smaken av frihet er herlig.

– Jeg har vokst opp med den her musikken. Vi hører på det som er på topplistene også, men det går i perioder. Vi kommer alltid tilbake til Åge, sier Silje Austad Smulan (16).

Silje Austad Smulan på sin første Åge-fest sammen med mor Hege Anita Austad, som også er leder i Verdal Idrettslag. Silje var glad for muligheten til å ha vorspiel i trygge omgivelser hjemme, sammen med gode venner. – Inntrykket mitt er et at ungdommene tar godt vare på hverandre her i Verdal, sier mor Hege Anita.

– Det e no henne hen som e musikk, fastslår Arild Skogmo (17).

Tonje Hallem Østvik (16), Kjell Arild Green (16), Arild Skogmo (17) på fest i Verdal. – En trivelig fest, oppsummerte de etter at Åge Aleksandersen og Sambandet hadde gått av scenen.

– Gjør noe med stemningen

Mange har foreldrene sine i parken. Enten de er med på festen, er vakter – eller jobber i politiet. Festdebutant Vilde Viken (16) har nemlig pappa Stig Viken på jobb som innsatsleder for politiet denne kvelden. Hun fylte 16 i august, akkurat i tide til å komme lovlig inn i Folkeparken. Både hun og venninne Hanna Sørensen (16) synes det er uproblematisk å ha både foreldre- og besteforeldregenerasjonen med på fest.

– Det er helt greit så lenge de oppfører seg, og vi oppfører oss, sier Vilde diplomatisk.

Ungdomstid: May Lise Bondø (til venstre), Hanna Sørensen, Vilde Viken, Ottar Norum og Stian Sørli foran scenen. Flere av 16-åringene fikk med seg Vømmølfesten i mai, men dette var den første Åge-konserten.

– At det er blanding av ungt og gammelt er bare positivt, det er med på å gjøre festen blir triveligere, sier pappa Viken, der han står i uniform ved inngangen mens festfolket ryr inn.

Innsatsleder Stig Viken passer på festfolket i Verdal. – De som skaper mistrivsel blir vist ut. De fleste skjønner det. Men er de så toskete at de ikke gjør det, bærer det ut og da får de ikke komme inn igjen, sier Viken.

Eldst på 84

Even Lynum (18) , for anledningen barføtt i mokasiner, er på vei inn for å høre «den beste trøndermusikken som er ordna» sammen med klassekamerat Marcus Vaadal (18).

– Åge samler oss alle, det er magisk! sier de to inderøyningene.

Even Lynum og Marcus Vaadal kom fra Inderøy. – Du går aldri fra Åge eller D.D.E. i Trøndelag uten et nytt vennepar. Du treffer hele tida nye folk, og det er stort alderspenn. Da jeg var her i fjor satt jeg i lag med en eldre dame som hadde samme interesser som meg innen håndball og musikk. Det var kjemperadig, sier Lynum.
Trønder anno 2016: Even Lynum med kveldens fottøy - barfot i mokkasiner.

Magne Løvstad (82) og kona Oddny (84) er trolig festens eldste deltagere. De kunne ikke vært mer enig, der de sitter i campingstoler med pledd over beina oppe i skråningen. Nede på scenen synger Åge om at slekt skal følge slekters gang i «Dekksguten».

– Det det er det som må til i dag, at det er blanding, mellom generasjonene. Det var det før, etter krigen, også. Det er klart det gjør at det blir veldig fin stemning her, sier Løvstad.

Magne Løvstad (82) og kona Oddny (84) var trolig festens eldste deltagere. – Kona er fra Otterøya og kjenner til barndommen til Åge, forklarer Magne Løvstad. I fjor fikk de treffe trønderrocknestoren før konserten.

Sære søringer

Åge og Sambandet er for lengst i gang på scenen. Inne i ølteltet går praten høylytt, her er det bare de over 18 som slipper inn. En kvinne i 30-årene i allværsjakke legger hodet ned på bordet, ved siden av plastglasset med rusbrus. Sliten nå. Hun kommer seg opp igjen, får en god klem av venninna. Folk tar vare på hverandre når de er på fest i Verdal'n, får vi høre.

Praten går livlig i ølteltet i Folkeparken.

– Trønderne er så joviale, de er åpne og glade i å ta seg en fest. Vi kan være litt sære vi, sier Ina Balch-Barth (23) fra Eidsvoll. Anført av levangsbygg Maria Dalheim (24) skal venninnegjengen, som møttes under studier på Lillehammer, få en oppleve en kav trøndersk fest.

Maria Syrstad Dalheim fra Levanger (til venstre), Ina Balch-Barth fra Eidsvoll, Helene Myhre fra Drammen, Madelen Hågensen fra Halden og Mari Helen Holmen fra Lillestrøm. – Det er morsomt at det er folk i alle aldre her, det er fra du fyller 16 til du er pensjonert. Sånn er det ikke der jeg kommer fra, sier Balch-Barth.

Festsjokk

Utenfor det inngjerdede ølområdet finner ungdommene sammen. De klemmer, tar selfier og synger med. Det er trøndersk sensommer med 10 grader i lufta og oppholds. Ei ung jente har målt «Åge» i panna. Noen trenger en skulder å støtte seg på, på vei ut fra larmen. En damegjeng kommer drivende ned gressbakken da Sambandet drar i gang «Rosalita». Med hendene i været hiver de seg inn i dansen. Stemningen er laus og lystig, både på scenen og nede i publikum.

Det artigste med festen? –At det er så mange folk du kjenner samla på en plass, som hører på samme musikk og koser seg i lag, sier ei jente i folkemengden. Foto: LEIF ARNE HOLME

– De er i bra form når de kommer ut, verdalingene. Så har de det artig når de er på fest, de er blide og fornøyde, sier Jorunn Vatne Aune. Hun er gift med vaktansvarlig Morten Aune og sammen med Aud Selnes har hun laget kjøttkaker med ertestuing til Åge og Sambandet. Hun er født og oppvokst i Arendal og medgir at det var et sjokk å komme til Trøndelag for 30 år siden.

– Det var en litt annen festkultur enn det jeg var vant til. Da var det nykonfirmanter som var på fest. Jeg synes det er greit at det ikke er sånn lenger, sier hun.

Aud Selnes (til venstre) og Jorun Vatne Aune sørget for å gi musikerne solid kost før konserten i Folkeparken. – Før i tida var det bestandig ung og gammel i lag på fest, og sånn er det fortsatt her. Det er kanskje ikke så mange arenaer lenger der det er sånn, sier Selnes.

Fest i generasjoner

100-årsjubilanten Verdal idrettslag har i en årrekke arrangert Vømmølfestivalen, trønderrock-fester og dansegallaer. Borte på de flombelyste kunstgressbanene er det stille. Men det er langt på vei tiårene med festarrangementer i Folkeparken som har sørget for idrettsfasilitetene og den permanente scenen til drøye tre millioner kroner, med betongplatting foran og egen bu til lydmann Sturla Samuelsen. I år omsatte de for 1 750 000 kroner totalt. Overskuddet som fordeles i idrettslaget og noen andre lag og foreninger ble på 440 000 kroner.

– Jeg har bare suverene opplevelser med publikum her, sier Åge Aleksandersen om å spille i Folkeparken i Verdal.

Arrangørveteran Svein Edvard Selnes (67) skuer utover folket og smiler. Han ble aktiv i idrettslaget da datteren Anita begynte med håndball på 70-tallet. Siden har han vært en drivkraft i idrettslagets mange festarrangement. Gnisten ble tent da han som barn gikk han hånd i hånd sammen med foreldrene på Øras dager i Folkeparken på 50-tallet. Møtene med trekkspillegenden Carl Jularbo og revyartistene Per Asplin og Sølvi Wang har satt spor.

– Men det var en annen kultur da, med karsk og sånt. Sånn er det ikke nå lenger. At en og annen fortsatt gjør det får vi ikke stoppet, men det er ikke mange, sier han.

Arrangør Svein Edvard Selnes engasjerte seg i idrettslaget på 70-tallet da datteren Anita (snart 50) ble aktiv i håndballen. Siden har det blitt mang en dugnad og arrangement. – Jeg er gira på å få inn penger til ungdomsidretten, forklarer Selnes om engasjementet.

– Like mange aper der som her

Åge Aleksandersen mimrer:

– Den trønderske festkulturen, sånn som den dukker opp i hodet mitt, er Rehaugen i Skogn og de lokalene rundt omkring i Trøndelag på 60- og 70-tallet. Det var sikkert 50 plasser hver helg i Sør-Trøndelag hvor det var arrangement, med band. Men det er for lengst borte. Nå virker det som om at det har flyttet seg inn til byene hos unge mennesker i helgene. Det er der det er liv og røre nå, sier 67-åringen.

Det gamle trauste trønderske lynnet har sine særtrekk, mener han. Men etter snart 50 års turnévirksomhet finner han egentlig ikke noe spesielt med den trønderske festkulturen.

– Det er ganske likt over hele landet. Det er like mange aper der som her, sier han og ler.

– «Lørdagskveill'n» tror jeg er relevant den dag i dag. Men omgivelsene er annerledes. Det å være ung å slippe fri og gå ut og møte virkeligheten det skjer på andre måter i dag. Men man trenger ikke kle seg ut for det, sier Åge Aleksandersen med et stikk til bart og skinnvestdyrkingen som fortsatt foregår blant annet under faste Trønderfesten i «Dødens dal» under Uka.