Jan Ditlev Hansen mener vi må glemme alt prat om træge trøndere. Han har fordypet seg i jazzens historie i Trondheim og funnet ut at trondhjemmerne var tidlig ute med å omfavne jazzen, få år etter at den oppsto i USA.

- Studenteruka i 1919 hadde navnet «Jazz», og de hadde et mandolinorkester som het The Jazzband. Musikken de spilte var kanskje ikke så mye jazz, men Trondheim lå helt i fronten av den musikalske utviklingen i årene som fulgte. Den høye aktiviteten la grunnlaget for at jazzmiljøet i Trondheim er internasjonalt anerkjent i dag. For eksempel skal Trondheim Jazzorkester snart spille i den stort anlagte 75-årsdagen til Chick Corea på klubben Blue Note i New York, sier Hansen.

I neste uke spiller jazzorkestret med Corea i New York.

Frelst som tenåring

Han har skrevet boka «Jazz ved Nidelven, en musikkhistorisk byvandring», der han tar for seg alt det viktigste som har skjedd innen trondheimsjazzen fra 1920-tallet og framover.

Jan Ditlev Hansen (70) er pensjonert journalist fra NRK, der han blant annet laget jazz- og andre musikkprogrammer. Han har vært aktiv i nordnorsk jazzmiljø og har skrevet bok om nordnorsk jazz. Men han er født i Trondheim, bodde i byen til 1969 og har stadig vært tilbake på besøk etter den tid.

Allerede som tenåring forsto han at byen han bodde i fulgte godt med i den internasjonale musikkutviklingen. Da han møtte jazzen, ble han frelst øyeblikkelig.

- Jeg var 14-15 år gammel og kom meg inn på Jazz Society på Astoria hotell, der jeg hørte saksofonistene Asmund Bjørken og Kalle Holst. De gjorde voldsomt inntrykk på meg. Kjell Johansen spilte trommer, og jeg tror Jan Erik Kongshaug var gitarist, forteller Hansen.

- Som ei har femmil, sa Asmund Bjørken da han feiret 75-årsdag i 2008.

En annen verden

Dermed har han nevnt fire helt sentrale menn i trondheimsjazzen på 60-tallet. Kongshaug ble senere verdensberømt som lydtekniker på det tyske plateselskapet ECMs innspillinger i Rainbow Studio i Oslo.

Det var ikke bare musikken som var annerledes på Astoria. Den danske designeren Verner Panton hadde tidlig på 60-tallet innredet restauranten der jazzklubben holdt til med psykedeliske mønstre på vegger, tak og gulv og science fiction-møblement. Trondheim lå helt i fronten av utviklingen også når det gjaldt interiørtrender. Jan Ditlev Hansen havnet i en annen verden i dobbelt forstand. Musikerne var heller ikke tilbakeskuende. Bebop, den modernistiske sjangeren som revolusjonerte jazzen på 40-tallet, sto sterkt.

Overlevde The Beatles

- Vi dreiv og terroriserte folk littegrann da, vet du. Vi spilte hva vi ville, og folk turte ikke protestere heller, for da pakket vi sammen sakene og dro hjem. Det var åpenbar terror, bebop var jo så nytt, sa Kalle Holst om de harde sekstiåra i Jazz Society.

«Puristene», som foretrakk dansbar swingmusikk, protesterte. De skrev leserinnlegg i avisene og dannet til og med sin egen klubb, The Swing Club, men den varte ikke lenge.

- Tradjazzen sto ikke sterkt i Trondheim den gangen. Men i dag er tradjazzmiljøet større enn noen gang før, sier Hansen.

Samtidig med at bebop-folket kranglet med swingtilhengerne, ble jazzen angrepet fra

motsatt side, av The Beatles og bølgen av popmusikk. Jazz Society merket konkurransen og måtte stenge dørene i 1965. Da var andre ildsjeler allerede i gang med jazz på Puben på Studentersamfundet, og Hansen mener at Trondheim klarte seg bedre gjennom «jazzkrakket» enn resten av landet.

Jazzen skapte godfotteorien

Og selv om trondheimsjazzen var modernistisk, hadde den også en folkelig forankring. Eilif Pettersen drev jazzklubb før han ble formann i Rosenborg og var en mester i å tjene penger til klubbdriften, enten det var snakk om jazz eller fotball. Det var flere forbindelseslinjer mellom jazzmiljøet og de fremadstormende fotballspillerne. Gitaristen Harry Waagen var aktiv i Rosenborg-miljøet.

Og Nils Arne Eggen, som spilte for Rosenborg gjennom det meste av 60-tallet, sier i boka at «hele ideen bak godfotteorien er hentet fra jazzens verden. Samhandling. Det å spille hverandre gode, som når man improviserer i et jazzband.»

- En av årsakene til at jazzen sto så sterkt i Trondheim på denne tida, var miljøet rundt Asmund Bjørken. Han flyttet fra Verdal til Trondheim og ble svært viktig. Han og musikerne han spilte sammen med utgjorde et stort miljø der også familiene var med. De tok vare på hverandre, og det viktigste var å spille sammen, jamme og ha det artig. Den unge tubaisten Kristoffer Lo sier at denne åpenheten er et særpreg ved musikkmiljøet i Trondheim også i dag, forteller Jan Ditlev Hansen.

Innvandrerbølge på 70-tallet

I boka deler han jazzhistorien i ulike faser, blant annet en «innvandrerperiode» som varte fra 1965 til 1980. En rekke musikere fra resten av Trøndelag og fra andre landsdeler flyttet til Trondheim i denne perioden, og mange er fortsatt svært sentrale personer i jazzmiljøet. Bjørn Alterhaug, John Pål Indergård, Terje Bjørklund, Førde-brødrene, Tove Karoline Knutsen og Ernst-Wiggo Sandbakk er noen av dem.

Det sterke jazzmiljøet på Musikerlåfte i Samfundet, Trubadur Jazzhus og etableringen av Trondheim Jazzforum er andre, viktige stikkord i denne perioden.

Helt avgjørende for den videre utviklingen var det at det som ble hetende Jazzlinja, ble startet i 1979, først som en prøveordning ved Trondheim Musikkonservatorium, der Terje Bjørklund ble Jazzlinjas grunnlegger.

Mirakelet i Trondheim

Jan Ditlev Hansen bruker godt med plass i boka på å fortelle om Jazzlinja, som blir beskrevet som mirakelet i Trondheim. De fleste av dagens ledende jazzmusikere har studert der, og de gjør seg gjeldende på mange felter, fra samtidsmusikk til rock. Navn som Frode Alnæs (musikalsk entertainer), Kenneth Kapstad (tidligere Motorpsycho), Kristoffer Lo (Highasakite) og Ola Kvernberg (alt mulig) viser at spennvidden er stor.

- Utenfor Oslo har ingen annen norsk by vært i nærheten av jazzmiljøet i Trondheim. Byen fikk sin første jazzklubb, Trondhjems Rhythm Club, i 1936, kort tid etter at landets to første oppsto i Oslo og Kristiansund. Én kilde sier at klubben ble grunnlagt i 1935. I så fall var Trondheim først i landet, sier Hansen.

Første stjerne: Otto «Bobben» Hagerup var den første store jazzstjerna i Trondheim. Han og hans Jazzvikinger trakk en hel ungdomsgenerasjon til Theaterkaféen tidlig på 30-tallet. Foto: Nasjonalbiblioteket