Hvem legger bånd på hvem?

Utsnittet viser noen søylerekker. De er over tid blitt misfarget og veksler med sjatteringer fra kullsort til blendende hvitt. Man aner at dette kun er hjørnet av et større bygningskompleks.

Rundt den ene søylen bukter en sortkledd kvinne seg. Hun strekker seg bakover, med hælene og bakhodet mot søylens skarpe riller - føyer seg etter søylens runde form. Kroppen er ikke lang nok, men hun forsøker liksom så godt hun kan å komme seg rundt. Stillingen kunne ha vært langt mer behagelig om kroppen var snudd den andre veien, men i denne posituren får man nærmest følelsen av at kroppen er bakbundet. Kroppen er lite konform, og samspillet mellom menneske og bygg er fylt med motstand.

Av de antikke byggestiler er den doriske og den joniske de mest fremtredende. Dette fotografiet domineres av doriske søyler. De er tyngre, mer massive og enklere dekorert enn de slankere joniske søylene, som dessuten også har et langt mer dekorativt søylehode, det såkalte kapitelet. De to stilene er såpass forskjellige at de var sagt å representere de to kjønnene. Den doriske sto for mannens maskulinitet, den joniske for kvinnens eleganse. En annen viktig forskjell mellom disse to stilene er at de doriske og maskuline søylene manglet en såkalt base, et slags dekorativt uthugget bånd som strekker seg rundt søylens nederste del.

Og hva er det kvinnen egentlig gjør her? Hun forsøker å danne et bånd, en base. Det kan leses som et håpløst, men standhaftig forsøk på å gjøre det doriske litt mer jonisk - å gi en stil som er innskrevet i mannens tegn, et mer feminint innslag. Kanskje er det ikke kroppen som gjør det vanskelig for seg selv her? Kanskje er det århundrers gamle ideologier og idealer - presentert gjennom mektig arkitektur og tilskrevet mannens fortreffelighet - som her kommenteres? I overført betydning blir denne konkrete, avfotograferte handlingen en stille, forstyrrende protest mot ideologier det for mange mennesker føles vanskelig å akseptere eller føye seg etter.