De ser ut som små stykker frosset tid. Stille øyer i et opprørt hav av hektisk handel. Sittende, noen ganger nesten liggende - men aldri helt. Får du tak i øynene deres kan du skimte et desperat håp om at det hele snart skal være over. Men det er det ikke. Advent betyr travle tider for menn som venter. Desember er høysesong for venting, og menn med formtoppen prikket inn har inntatt byens kjøpesentre.
Fremdeles er det nemlig kvinner som har ansvaret for handlingen når jula skal forberedes. Mennenes oppgave er tilsynelatende å gjøre seg så komfortable de kan i spesialkonstruerte områder designet for å holde dem rolige så lenge som mulig. I hvert fall lenge nok til at en kvinnelig ledsager kan legge igjen mesteparten av julehandelbudsjettet på akkurat dette kjøpesenteret.
Du synes kanskje dette høres mest ut som en ordning fra forrige århundre – og at julehandelen neppe foregår slik i en tid hvor menn og kvinner deler på oppgavene i hjemmet. Da tar du feil. Vi har et stykke igjen.
For eksempel viser en britisk undersøkelse gjengitt i Aftenposten i 2005 at julehandel kan være helseskadelig for menn. Både blodtrykk og hjerterytme steg faretruende når mannfolkene entret butikken med handleliste i hånden, i motsetning til hos kvinnene. Er det rett og slett medisinsk forebyggende aktivitet de bedriver der de sitter?
Kvinnens ansvar
I 2016 er kjøpesentrene fremdeles fulle av menn som sitter med tomme blikk og armer og bein stivnet i noe som en gang må ha vært komfortable vinkler. Denne typen vente-aktivitet er så utbredt for menn at den er grundig dokumentert flere steder på internett. Instagram-kontoen miserable_men har for eksempel 278 000 følgere som mesker seg med slitne menn – som venter.
Men hvorfor sitter de bare der?
- Det er rett og slett kvinner som har ansvaret for store deler av julehandelen, sier Anita Borch, forskningsleder ved Statens institutt for forbruksforskning.
- De starter tidligere med julehandelen, og bruker også mer tid på den. Det henger nok sammen med at mye av juleforberedelsene og deler av julehandelen ses på som en type omsorgsarbeid og slektsbevaring. Dette har kvinner tradisjonelt hatt ansvaret for, og de tradisjonelle kjønnsrollene står ekstra sterkt i jula. Kvinner har mest ansvar for å handle julegaver, mat og dekorasjoner, mens menn kjøper polvarer og juletre.
Behagelig for menn
Kristine Warhuus Smeby er stipendiat ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, og skriver doktorgrad om likestilt ansvar i hverdagen hos heltidsarbeidende småbarnsforeldre. Hun bekrefter inntrykket.
- Det ligger i kulturen vår, og blir tatt for gitt, at juleforberedelsene er damenes ansvar. Norge er et av verdens mest likestilte land, men det gjelder ikke i jula. I forskningen min har jeg intervjuet par som er opptatt av likestilling i dagliglivet. Når det kommer til julefeiringen, er det kvinnene som sitter igjen med ansvaret.
- Vi har snakket med noen menn som sitter og venter på at konene skal bli ferdige med julegavehandlingen. De mener damene gjør det fordi de liker det?
- Ja, det sier de nok. Menn har minst to strategier for å slippe å ta dette ansvaret. Den ene er å si at dette med gavene ikke er viktig. En annen er å hevde at kvinnene både liker det og gjør det bedre. Men
mødrene jeg har intervjuet synes ikke det er gøy eller lystbetont. De opplever det tvert imot som stress.
Det eneste kvinnene opplever som mer stressende, forteller Smeby, er å vente forgjeves på at mennene skal sørge for julehandel.
- Fordi det ligger i kulturen vår at det uansett er hun som blir sittende med ansvaret, og kjenner på konsekvensene i form av dårlig samvittighet hvis svigermor ikke får gave, forklarer hun.
- Hvorfor gjør vi det fremdeles sånn i 2016?
- Vel. Det er jo behagelig for menn at kvinnene tar ansvaret, og så lenge det blir tatt for gitt og ikke stilt spørsmål ved, vil det fortsatt være sånn.
Bestemmer seg fort
Bak et ganske stort og mistenkelig symmetrisk juletre på Tillertorget, et kjøpesenter sør for Trondheim sentrum, sitter Harald Hindbjørgmo (72).
Han har kommet seg helskinnet forbi en offensiv spekepølseselger og en hyggelig type fra Burger King som deler ut julepynt i form av små plasthamburgere til å henge i juletreet. Nå har han funnet en stol og et lite bord og smurt seg med tålmodighet.
- Nå venter jeg på kona som er på julehandel, forteller han. Men bruker han å være med på handlingen?
- Jada, jeg er med. Men så setter jeg meg ned og venter.
- Men du er ikke med helt inn i butikkene?
- Jo da, noen ganger. Men jeg sitter mest og venter. Jeg orker ikke å gå inn i alle butikkene for å kikke. Jeg blir lei noen ganger.
- Hva gjør du mens du venter?
- Kikker på folket. Jeg legger merke til at de har det veldig travelt. Jeg har bedre tid. Jeg venter, jeg.
- Tenker du noen ganger at du skulle vært mere med inn på butikkene og handlet?
- Ja. Jeg skulle nok vært det. Men jeg synes det er trivelig å sitte og vente også. Altså – jeg klarer å bestemme meg fort, vet du. Men madammen driver jo og kikker litt, da vet du.
- Hva tror du er grunnen til at damene handler og herrene venter?
- Stort sett er det sånn overalt, tror jeg. At mannfolkene sitter og venter. De orker ikke å gå i butikkene, bare for å kikke.
Tolerant venter
Hva venter du på?
- Kjerringa.
Hva gjør hun?
- Nei, hun er nå i området. Kikker seg rundt.
Etter noe spesielt?
- Det er julegavehandel, da vet du.
Er ikke du med på det?
- Jo, du ser da det. Jeg tar vare på julegavene.
Det er din oppgave?
- Ja. Vakt.
Har ikke du noen meninger om gavene?
- Jo da. Jeg har da det. Det hender jeg går gjennom dem.
Har du ventet lenge nå?
- Nei da. 5–10 minutter. Det må tolereres. Jeg er pensjonist, så jeg har god tid.
Mange barn og barnebarn å kjøpe til?
- Ikke så mange. Men nok.
Bruker du å vente mye når hun er i butikker her?
- Nei, jeg følger jo etter.
Går det med mye tid til julehandel?
- Klart, det blir jo det.
Og da blir det mye venting?
- Nei, jeg slipper henne som regel løs. Jeg er sjelden med. Men det var så stygt vær, så jeg måtte kjøre i dag.
Har dere ulikt ansvar i julehandelen?
- Ja. Hvis det er nyttegjenstander som skal kjøpes, blir det meg. Ellers står hun fritt, ja.
Tror du hun synes det er greit sånn?
- Nå. Det kan jo være begge deler. Men noen må jo bli utsatt for denne handlingen.
Hvor lenge skal du vente nå, da?
- Blir nå til jeg ser henne komme. Hun sa jeg skulle sette meg her.
Hender det du mister tålmodigheten?
- Hun sier det, ja. Hehehe.
Lynkjapp vinn-vinn
Hva sitter du og venter på?
- Meldinger, om hva jeg skal handle. Fra min samboer.
Vet du selv hva du skal kjøpe?
- Ja, når jeg får melding vet jeg det. Ellers ikke.
Gjør dere vanligvis julehandelen sammen?
- Ja, vi bor på Brekstad og reiser inn til byen.
Blir det mye venting for deg?
- Ja. Jeg hater å gå i butikker.
Du hater det?
- Ja!
Men samboeren?
- Hun elsker det. Da blir det mye nettlesing, avislesing og venting.
En vinn-vinn-situasjon?
- Egentlig.
Er det noen ganger det er hun som venter på at du er i en butikk?
- Nei. Da drar jeg alene. Jeg er veldig kjapp. Jeg er ikke sånn som går og kikker og snur på alt. Jeg vet hva jeg skal ha, og så går jeg bare og kjøper det. Sånn som alle mannfolk gjør. Løper rundt på lillejulaften og handler det siste.
Er det derfor vi bestemmer oss så mye fortere? Vi er ute i siste liten, og derfor blir vi nødt til å bestemme oss fort?
- Ja – vi bare må bestemme oss fort.
Bra hypotese!
- Vi bruker tiden på andre ting enn å gå i butikker.
Hun venter aldri på deg?
- Nei. Aldri. Hvis jeg kjøper klær for eksempel, er jeg lynkjapp. Det kan jeg love deg. Det er én butikk, så er det både bukse og jakke!
Er det en spesiell butikk du går i?
- Nei. Det kan være forskjellig. Så lenge de har alt på ett sted.
Fra topp til tå på ett sted?
- Ja.
Har dere snakket sammen om ordningen med at hun skal handle og du skal lese når det er julehandel?
- Nei, det har bare blitt sånn. Jeg tror det er veldig vanlig. Du ser jo det sitter mye mannfolk rundt her.
Har du noen gang foreslått at dere skal bytte? Så du kan handle og hun kan sitte og vente?
- Nei, det tror jeg aldri kommer til å bli foreslått. Jeg ser ikke for meg at jeg kan gå inn og snu på hver en ting. Og jeg er for gammel til å huske hva alle barnebarna skal ha.
Men du husker alle barnebarna?
- Hehe. Jada, det gjør jeg. Men ikke hva de skal ha.
Tror du hun hadde likt om rollene var byttet om? At hun kunne lese og du gå i butikker?
- Nei, jeg tror ikke hun er typen til det. Og jeg tror egentlig ikke jeg hadde mestret oppgaven.
Sjelden omvendt
Hva venter du på?
- Kona.
Hvorfor sitter du og venter?
- Jeg vil jo gjerne ha henne med hjem, da.
Men du er ikke med på handlingen?
- Nei, jeg blir så klar i fotan. Det er tungt å gå.
Hender det at hun venter på deg, da?
- Det forekommer, men det er sjelden!
Har dere fordelt innkjøpsansvaret?
- Nei – den som har penger betaler. Det er som regel henne.
Handler dere mye før jul?
- Ja. Vi har ti oldebarn og ni barnebarn.
Så hyggelig!
- Ja, det er det absolutt!
Fremtid med venting
Det blir kanskje mye venting for tiden?
- Hvis jeg er med på handlingen blir det mye venting. Hvis jeg er så heldig at jeg får være hjemme så kan jeg holde på litt der - og vente på henne hjemme.
Det blir venting uansett?
- Hehe, ja det gjør det jo.
Hvorfor er det bare hun som skal drive med julehandel?
- Jeg er veldig lite glad i shopping, mens hun liker det. Da har vi gjort en avtale om at hun kan shoppe, og så kan jeg vente med Evy.
Hvorfor er det sånn, tror du?
- Julehandel er jo enda verre enn vanlig. Det er trengsel og masse folk, og det er jeg veldig lite glad i. Dessuten så vet hun hva folk ønsker seg. Hun får det med seg og husker det, mens jeg ikke aner. Når jeg har kjøpt julegaver har det stort sett vært på lillejulaften eller julaften.
Tror du at du skal tilbringe mye tid med venting?
- Ja. Det er fremtiden min. Så lenge hun ordner alt, kan jeg vente. Det er en grei pris å betale.
Er det en typisk fordeling?
- Ja. Det har vel alltid vært sånn? Vi har jo blitt fortalt at det er sånn det er, og så viser det seg at jentene er mer glade i å shoppe.
Gaven i boks
Du sitter og venter?
- Ja
På hva?
- Venter på at vi skal bli ferdige her. Hun bruker som regel litt mer tid. Hun skal kjøpe litt flere gaver enn meg.
Hvem er det hun kjøper til?
- Hun kjøper jo for meg. Finner ting for meg, som regel. Hun har vel litt bedre peiling på hva folk ønsker seg.
Du slapper av imens?
- Ja.
Du har litt å holde på med her imens du venter. Liker Mattias å vente?
- Nei, han kan vel bli litt utålmodig.
Hva med deg – kan du bli utålmodig?
- Nei, jeg er innstilt på det. Så da går det bra.
Lar tiden fly og humla suse?
- Ja.
Hvorfor er det sånn at hun har mer kontroll på julegavene som skal kjøpes, også for deg?
- Jeg vet ikke. De interesserer seg mer, kanskje? Det er ikke like interessant for oss, sikkert?
Hender det at hun venter på deg noen ganger?
- Ja, men det kan vel heller være i andre sammenhenger.
Hva er det du har kjøpt i dag, da?
- Det er vintersko. Til henne. Julegave.
Oi – det må hun ikke få vite, kanskje?
- Jo da, hun vet om det. Hun har prøvd dem allerede.
Med på mannebutikker
Du står og venter?
- Ja. Jeg gjør det.
På?
- Kjerringa. På handling, da.
Du da?
- Nei. Jeg bærer. Det spørs litt på hva slags butikker. Jeg er med hvis det er noen mannebutikker, hvis man kan kalle dem det.
Hva tenker du på?
- Manneklær. Clas Olson. Jernia. Sånne ting.
Men gavehandlingen, da? Hvorfor gjør dere ikke det sammen?
- Jo, vi bruker jo det. Det er trivelig det. Bare det ikke blir for mange timer. Vi har vært og kjøpt gaver nå. Men så skulle hun prøve litt til seg selv. Det er ikke så ofte jeg er med på denne typen handling.
Hva er det som er ditt ansvar til jul, da?
- Ikke noe spesielt. Det er jo én julegave, da.
Sosial sjåfør
Du sitter og venter?
- Ja, jeg gjør det, vet du.
På hva?
- Venter på at hun skal bli ferdig. Hun er ute og fær i butikkene.
Kona?
- Ja. Hun er ute og handler julegaver og forbereder jula.
Hva gjør du mens du venter?
- Nei, jeg sitter nå her og ... jeg blir jo lei av å dra på handlerunder hele tiden.
Hvor lenge har du sittet?
- Et kvarter, tenker jeg. Men det blir sikkert flere runder, regner jeg med.
Fast takst?
- Ja, det er hun som styrer mest. Jeg er nå med.
Hva er oppgaven din?
- Å kjøre henne, hehehe.
Dyktig og sikker sjåfør?
- Jada, hehe. Men jeg må jo være med og støtte opp litt også.
Du er ikke med inn i butikkene?
- Jo da, jeg er det også, men jeg må ha en pause innimellom.
Har dere snakket om hvem som skal handle hva?
- Det er stort sett hun som tar seg av det meste. Jeg har én julegave jeg skal handle. Den er til henne.
Har du tenkt på hvorfor det er sånn? Det viser seg at det er ganske vanlig.
- Nei, det har jeg ikke noen tanker om. Hjemme hos oss har det alltid vært sånn at det er hun som styrer sånne ting. Vi diskuterer selvfølgelig hva vi skal handle til unger og barnebarn.
Hvem har siste ord?
- Hun. Det er hun, hehehe.
Blir det mye venting i jula?
- Ja. Det blir det. Men det er jo koselig det også. Treffer litt folk. Jeg prater jo med en hyggelig dame her. Tar meg en kaffekopp. Og når vi er ferdige kan det hende kona og jeg tar oss en matbit sammen.
Blir du lei mens du venter?
- Neineinei. Bli lenger, sier jeg til henne. Jeg sitter her og koser meg, jeg.
- Hvis du ikke liker
å vente – ikke vent!
Hva venter du på?
- Jeg venter på bilvask, og så har jeg benyttet anledningen til å handle noen dagligvarer.
Ikke noe julehandel her altså?
- Nei, vet du, vi har gått for å droppe julegaver i år.
Ja vel?
- Det var søsteren min som foreslo det, og både jeg og resten av familien syntes det vare en god idé. Når du ser på resten av verden, og hva som skjer der, og hva vi har ... Når stress rundt julegavekjøping blir det viktigste med julen ... Ja, folk får gjøre som de vil altså. Men vi har bestemt oss for å droppe gavekjøping i år.
Hva skal dere gjøre i stedet for å gi gaver?
- Vi skal spise mat, spille kort, samles og kose oss. Hele familien er spredt over hele verden til vanlig.
Hvor lenge har du ventet nå da?
- En times tid.
Det høres lenge ut?
- Jo, men jeg har straks eksamen i samfunnsmedisin, så jeg sitter her og leser.
Bruker du mye tid på venting?
- Nei. Jeg synes generelt ikke det er noe særlig greit å vente. Det hadde vært adskillig kjipere hvis jeg ikke hadde eksamen å lese på!
Har du et godt råd for å unngå unødig venting?
- Planlegge godt. Og hvis det det ikke er mulig å unngå – gjør noe. Det er vel egentlig enkelt. Hvis du ikke liker å vente – ikke vent!
stein.larssen@adresseavisen.no