Med sine 20 værelser fordelt over tre etasjer, var riktig nok den hvite steinbygningen som het Vistuli en ganske så luksuriøs hytte, i hvert fall etter østereuropeisk standard. Ved hjelp av noen pennestrøk var det der inne at Sovjetunionen ble avlivet for 25 år siden og opphørte å eksistere «som folkerettslig subjekt og geopolitisk realitet», som det het i den aller første setningen av avtalen som lederne av Russland, Ukraina og Hviterussland underskrev 8. desember 1991. Avtalen ble underskrevet i hyttas biljardrom, og det var lysekroner av krystall, fine utskjæringer på dørene og hammer og sigd på veggene, slik det passet seg i en sovjetisk stats-datsja. Medlemmene av kommunistpartiets politbyrå og andre viktige skikkelser hadde siden tidlig på 1950-tallet kommet hit for å slappe av, drikke vodka og jakte elg, bjørn og villsvin i skogen.
Bygget i Białowieżaskogen har ikke gjort noe storpolitisk vesen av seg, verken før eller senere. Og en rekke omstendigheter ved de tre slaviske ledernes møte viser at forløpet var, om ikke tilfeldig, så i hvert fall sterkt improvisert.
Verten, Stanislav Sjusjkevitsj, som var leder av Hviterusslands øverste sovjet og dermed et slags statsoverhode i republikken, hadde ingen anelse om at en stor avtale skulle underskrives. Hans mål med møtet var i stedet å sikre at Russland ville fortsette med å levere olje og gass til Hviterussland og Ukraina på et tidspunkt da den før så altdominerende makten i Moskva var i oppløsning.
Først da Gennadij Burbulis, den egentlige høyre hånden til sovjetrepublikken Russlands folkevalgte president, Boris Jeltsin, «som lyn fra klar himmel» spurte om de ukrainske og hviterussiske lederne var klare til å sette i stand en avtale om Sovjetunionens oppløsning, forsto Sjusjkevitsj at det var alvor.
- Ja, ropte den hviterussiske lederen begeistret, ifølge ham selv. Og Ukrainas nyvalgte president, Leonid Kravtsjuk, var med på ideen med det samme.
Kopi via telefaks
En skrivemaskin måtte hentes fra naturreservatets administrasjonsbygg. Sekretæren til naturreservatets direktør fikk oppgaven med å renskrive diverse utkast til avtalen. Det var ingen tilgjengelige kopimaskiner, så for å få kopiert den til slutt 14 kapitler lange avtalen måtte man sende dokumentet fra ett telefaksapparat til et annet.
Og det utkastet som ble renskrevet sent på kvelden 7. desember var sporløst forsvunnet neste dag. Ifølge Leonid Kravtsjuk var døren til sekretærens kontor låst, så hun la dokumentet i sprekken under døra. Her hadde en vaskedame neste morgen funnet papirene og kastet dem fordi hun trodde det var søppel. Utkastet ble funnet igjen, men originalen av den endelige avtalen forsvant senere fra arkivet til det hviterussiske utenriksdepartementet.
- Så sent som to timer før vi ble enige om Gennadij Burbulis’ formulering om at «Sovjetunionen som geopolitisk realitet og folkerettslig subjekt opphører med å eksistere», var det slett ikke i mine tanker, fortalte Sjusjkevitsj i et nylig intervju med den russiske avisen Republic.
Avtalen kom imidlertid ikke helt ut av det blå. 1991 hadde, med krigsårene 1941-1945 som mulig unntak, vært det mest omveltende året i Sovjetunionens 70 år lange historie. I januar forsøkte den sovjetiske sentralmakten å bruke militærmakt for å nedkjempe de tre baltiske landenes anstrengelser for å frigjøre seg. I en folkeavstemning i mars sa 78 prosent av Sovjetunionens borgere ja til å bevare unionen i en fornyet form, men avstemningen ble boikottet av Estland, Latvia, Litauen, Georgia, Armenia og Moldova.
Kuppet mot Gorbatsjov
I løpet av våren og sommeren vokste uavhengighetskravene, ikke minst i Ukraina. Og i august kom kuppforsøket mot president Mikhail Gorbatsjov, akkurat idet en ny og løsere unionsavtale skulle undertegnes, og som ville forandret «Unionen av sovjetiske sosialistiske republikker til «Unionen av sovjetiske suverene republikker».
Kuppforsøket ble gjennomført av en gruppe gammelkommunister i Gorbatsjovs innerste krets, men gikk i oppløsning i løpet av tre dager. Etter at Gorbatsjov returnerte fra husarrest på Krim sto det med det samme klart at det ikke lenger var ham, men Boris Jeltsin som satt på Moskvas virkelige makt. Og at Sovjetunionen sto på kanten av stupet.
Gorbatsjov gikk av som kommunistpartiets generalsekretær, og partiet ble forbudt i Russland og flere andre republikker. Gorbatsjov forsøkte å få i stand en enda friere unionsavtale, som dog ikke ville inkludere Estland, Latvia og Litauen ettersom Kreml anerkjente de baltiske landenes uavhengighet 6. september. De fleste av republikkene hadde imidlertid allerede erklært sin uavhengighet eller selvstendighet. Og i Ukraina, unionens nest største republikk, stemte 92 prosent for selvstendighet ved en folkeavstemning 1. desember.
- I praksis eksisterte ikke Sovjetunionen lenger, noterte Gennadij Burbulis på et seminar hos tankesmia Atlantic Council i Washington D.C. i november i år.
- Vi sa farvel til et totalitært system. Vi sa farvel til den sterkeste statspartimaskinen i menneskehetens historie, sa Burbulis, Jeltsins statssekretær, som var en av de seks mennene - to fra hvert land - som underskrev avtalen fra jakthytta og som senere har blitt kjent som Minsk-avtalen.
De tre slaviske statene, som sammen med Den transkaukasiske republikken etablerte Sovjetunionen i 1922, hadde oppløst verdens nest største atomsupermakt. Den ble erstattet med Samveldet av uavhengige stater (SUS), som åtte andre republikker sluttet seg til 21. desember. Det eksisterer enda, men har aldri gjort noe stort vesen ut av seg.
Varslet Bush før Gorbie
Gorbatsjov var ikke invitert til møtet i jakthytta, og ble først orientert om avtalen etter at USAs daværende president, George H.W. Bush, var blitt underrettet. Sjusjkevitsj klarte ikke å få tak i Gorbatsjov på telefon i første omgang, mens Jeltsin hadde lettere for å få kontakt med USA.
- Herr president, vi ble enige om at vi ville informere hverandre i tilfelle av ekstremt viktige begivenheter - jeg Dem og De meg. I dag har det skjedd en meget viktig begivenhet i vårt land, og jeg vil gjerne informere Dem personlig innen De finner ut av det via pressen, sa Jeltsin ifølge en utskrift av telefonsamtalen med Bush.
Gorbatsjov var veldig forvirret over situasjonen.
- Tre ledere kan ikke bare erklære at Sovjetunionen opphører med å eksistere, meddelte Gorbatsjov.
I løpet av de kommende ukene måtte imidlertid Gorbatsjov innrømme at slaget var tapt, og 25. desember meddelte han at han gikk av som Sovjetunionens president.
Den tidligere russiske parlamentsformannen Ruslan Khasbulatov og andre har senere hevdet at jakthytta ble valgt som møtested fordi den ligger så tett på grensen til Polen, og at Jeltsin, Kravtsjuk og Sjusjkevitsj lettere kunne flykte til Polen dersom Gorbatsjov satte inn KGB eller andre sikkerhetsstyrker for å stanse møtet og arrestere dem.
- Det er en veldig fin legende, men det stemmer overhodet ikke, har Sjusjkevitsj sagt.
- Stedet ble valgt fordi jeg visste at vi ville komme til et avslappende sted. Jakthytta var ideell både til avkobling og møter, forklarte han i et intervju med den russiske nettavisen Lenta.
ukeadressa@adresseavisen.no
