Med tunge slag minner klokkene oss om julens glade budskap, der kirken står i sentrum.

Bred, verdig og tidvis pudret med snø, står Munkegata velstelt til jul og viser den brede vei til kirken. Munkegaten - som den het før - det står en egen glans rundt dette navnet, det rommer en fjern historie med eldgamle minner fra byens tidlige tid. Det frembringer bilder av kuttekledde munker, om pilegrimer i sakte vandring mot sitt etterlengtede mål. Det er et navn som gir gjenlyd av gammel, klangfull kirkesang og hviskende bønner under høye kirkehvelv i Trondhjems katedral.

Men det ligger mer i dette navnet, Munkegaten i Trondhjem, det er et navn farget grønt av høye trær med fyldige løvkroner på stramt geledd i lange rekker, helt fra Domkirken til fjorden. Det er et navn fylt av latter og sommerlig liv med frodige minner fra martnasdager og torvboder bugnende av alskens grøde. Det er et gatenavn fra barokkens tid, da symmetri og rette linjer preget arkitektenes og byplanleggernes tanker, det er en gate formet av den lange linjal og dristige snitt og kiler gjennom middelalderens mylder.

Munkegaten - denne lange og ualminnelig brede gaten er som skapt for folkerike opptog. Her har hurraropene runget, korpsklangen smelt i veggene og det norske flagget vaiet, ennå lenge før det ble rent og fortsatt bar unionens merke. Den ligger midt i en by som i alle år har vært stor og verdig nok til å fylle sin hovedgate med de største, viktigste og fornemste prosesjoner.

Kronings- og signingsbyen med sine høytidelige parader og kongelige gjester fra alle europeiske fyrstehus. Ingen norsk gate har sett maken til dette. Fra sin tilskuerplass i gatens generøse rom har trondhjemmerne vært vitne til unike begivenheter og tatt del i Munkegatens liv som en linje gjennom norsk historie.

Selv på en alminnelig hverdag kan gaten virke høytidelig og ærverdig, nesten pompøs. Særlig kan den føles slik mellom Torvet og Domkirken, det stilleste partiet, der gaten gripes av alvor og lett oppleves som litt stiv, til og med kjedelig.

Slik er og har øvre del av Munkegaten alltid vært, med alle de offentlige etater som så lenge har hatt tilhold her. Formell og korrekt selv til hverdags, som om den ligger og venter på neste store begivenhet i byens historie.

Kontrasten er stor fra Domkirkens ro, Rådhusets trausthet, Ekserserhusets stramme alvor, Katedralskolens innesluttede verdighet og Tinghusets saklighet til Torvets ubekymrede liv, handelsgatens travelhet og Ravnkloas frie folkelighet. Alt dette i en og samme gate.

Se mange før og nå her.