Det er fortsatt mørkt i de fleste husene i den lille gata på Lade. Men i huset med den blå inngangsdøra er lysene tent.
De seks som bor her har alle en travel timeplan, men den travleste av alle har Ea. Hun er elleve år, og klokka er 07.05 idet hun kommer ut fra badet. Hun sier god morgen til faren som har brygget en presskanne med kaffe. Men for Ea er det ikke frokost enda.
Først skal hun gjennom dagens første treningsøkt.
Den første av fire.
- Jeg bruker litt over et kvarter hver morgen, seks dager i uka, på ulike styrke- og spenstøvelser før skolen, sier Ea og knyter på seg joggeskoene.
For ikke å vekke lillesøsteren på fire måneder, som ligger sammen med moren i sokkelen, går hun opp på rommet sitt.
Rommet til Ea er ikke stort, men hun har plass til å slenge hoppetauet, en øvelse for å få opp pulsen og komme i varmen. I senga ligger kosebamsen, og på hylla over har Ea stilt ut alle medaljene og pokalene hun har vunnet.
Hun gruer seg ikke til den første treningsøkta. Det er bare noe hun skal gjøre. Akkurat som å pusse tennene, sier hun. Etter fem intensive minutter med hoppetauet går hun ned på stua hvor det ligger en gymmatte ved sofaen.
Situps. Armhevinger. Styrkeøvelser. Knebøy.
På linje med Northug
Ea er én av omtrent 25 personer som aktivt konkurrerer i kunstløp i Trondheim. Hun startet da hun var fire. Foreldrene gikk også på skøyter da de var yngre, men som en hobby. Det er Ea som har dratt det lengst.
- Vi fungerer mer som en brems enn en pådriver, sier mor Marit Gunnes, som nettopp har stått opp.
For å nå drømmen sin om å bli best, trener Ea mellom to og fire økter, seks dager i uka. Til sammen 15 timer i uka.
Det er omtrent like mye som Northug trente i 2015, ifølge Adressa.
- Men kunstløp er noe Ea virkelig liker, og vi vil heller ikke stå i vegen for henne, fortsetter Marit som har kontaktet fastlegen for å høre om det er greit for en elleveåring å trene så mye. Så lenge det ikke går utover skolen - og hun ikke blir for sliten - er det bare å kjøre på, lød svaret.
- Det hadde nok vært få reaksjoner om hun brukte 15 timer på Ipad istedet. Kunstløp er en sunn aktivitet, og det blir mer som en lek for henne, sier far Elling.
Handler om følelsen
- Lager du matpakke til etter skolen også? Du trenger ikke det, du rekker å spise hjemme før vi drar på trening, sier faren.
Ea fortsetter å smøre sin egen frokost, og setter seg ved spisebordet sammen med storebror, lillesøster, mor og far.
- Jeg trenger ny strømpebukse og glitterspray før helga, sier Ea.
I helgen er det konkurranse i Sarpsborg. Hun skal gå friløp, som har obligatoriske og valgfrie elementer i programmet.
Ea reiser seg fra frokostbordet og snakker litt med lillesøster Idun, som smiler fornøyd mot henne. Skolesekken pakkes, og hun går opp på rommet for å skifte. Hun har ikke så god tid etter skolen før hun skal på trening, så hun tar på seg et rødt fløyelsskjørt og strømpebukse under joggebuksa.
- Vanligvis trener jeg i vanlige treningsklær, men før konkurranse trener vi i konkurranseklær. Det har med følelsen å gjøre, man må være vant til at det er kaldt for å kunne konsentrere seg, forklarer Ea.
Ea skøyter for Trondhjems Skøiteklub. Klubben ble stiftet i 1876, og har i dag omtrent 25 aktive konkurranseutøvere innen kunstløp.
Men når man er mange som vil bruke isen samtidig, må istiden fordeles rettferdig. Behovet for mer tid er stort for både kunstløp og ishockey, og derfor må mange barn trene sent på kveld, når de egentlig burde vært i seng, sier Marit.
Travle dager
Det er ettermiddag, og Eas skoledag er over. Ea løper mot faren som venter i bilen. Nå er det bare en times tid til hun endelig kan sette skøytene på isen.
Hjemme står Ea ved kjøkkenbenken og smører en skive.
- Du rekker å sette deg ned og spise Ea, sier mamma med et visst alvor i stemmen.
Denne onsdagen er det spesielt høyt tempo. Ea har tre treningsøkter i Dalgård Ishall. Først er det istrening, så er det barmarkstrening, og så er det istrening igjen.
- Blir du ikke sliten?
- Nei, jeg er vant til det! Dette er de morsomste dagene, siden vi også har gym på skolen, sier Ea.
På veg til Dalgård plukker de opp to av Eas venninner, som skøyter i hennes gruppe.
Hallen føles god og varm i forhold til den bitende temperaturen ute, selv om det ikke akkurat er mange varmegrader der inne.
Hallen er stille. Railen er dekt av svarte puckmerker fra hardt ishockeyspill flere meter opp på pleksiglassene som rammer inn isen. Men isen er plettfri, og venter på å bli brukt av ivrige, unge kunstløpere.
Ea og venninnene forsvinner inn i garderoben, og få minutter senere kommer de stiklende på de hvite kunstløpsskøytene sine. Ea setter seg ned på en benk, og strammer skolissene. Det er en helt spesiell måte å knyte skøytene fast på, som et edderkoppnett.
- Huden på foten blir nesten ødelagt, skøytene må sitte så stramt, sier Ea med et smil.
Øvelse gjør mester
Hallen fylles med musikk, og kort tid etter er isen fylt av unge jenter og gutter.
Ut på isen kommer også en myndig dame. Hun står med hendene på ryggen og observerer med hodet høyt hevet, før hun roper på engelsk at alle på isen skal samle seg.
Barna skøyter raskt bort til treneren.
Når Marta Głuchowska-Miśków snakker, følger barna med.
- For å bli god i kunstløp, må du ha 20 prosent talent. 80 prosent er trening, sier hun.
Marta flyttet fra Polen til Norge for to år siden, for å bli kunstløptrener. I hjemlandet har Marta oppnådd høyest mulig trenerkvalifikasjon etter 15 år i yrket. Det er bare fire andre trenere i Polen på det nivået.
Eas gruppe starter med å øve på vendinger. Med armene ut til siden skøyter hun seg fremover i en s-form, før hun uanstrengt og kjapt snur hele kroppen rundt og skøyter baklengs.
Marta roper alle inn til seg igjen, instruerer dem i 30 sekunder og sender dem ut på isen igjen. Ea, tynnkledd i skjørt, strømpebukse og genser, skøyter ofte bort til henne. Hun får tips og råd før hun skøyter ut og prøver om igjen. Og igjen. Og igjen. Helt til øvelsen sitter bedre enn den gjorde forrige gang.
Piruetter er vanskelig, men også veldig morsomt, mener Ea. Hun kommer inn på sitt andre forsøk, men mister balansen. Hun faller hardt på isen. Men hun er raskt på beina, puster ut og koster isen av strømpebuksa. Så er hun i gang igjen.
Fokus på styrketrening
Den tre kvarter lange istreningen er over.
Alle skynder seg inn i garderoben, og kommer ut igjen med hoppetau i hendene. Nå starter dagens tredje treningsøkt.
De går opp på tribunen, hvor trener Sonja Hovinga klar. De kjører en skikkelig økt med jogging og styrketrening. Ea slenger seg ikke med på leken og tullet med de andre før hun har tatt de 15 armhevingene hun fikk beskjed om å ta.
- I kunstløp er styrketrening alt. Det er også svært viktig å være myk, for å klare de øvelsene som programmet krever. Som piruetter med foten over hodet, sier Sonja.
Etter økten holder de seg fast i rekkverket på tribunen og bøyer føttene i alle retninger. De øver også på spagaten. Trener Sonja står på kanten av tribunen og ser på, og kommer med råd og innspill underveis. Det er rom for latter og tull, men stemningen er likevel seriøs.
I tillegg til is- og barmarkstreninger tar Ea også ballettimer. Det er en viktig del av det å bli god i kunstløp mener Marta.
Det er litt over en time igjen til kveldens siste trening starter, dermed rekker de tilbake til Lade for å spise middag.
Konkurransenerver
Klokka er 20.00, og Ea har kommet seg ut på isen igjen. Denne gangen i en blå kjole med glitrende strass. Det er konkurransekjolen hun skal ha på seg i helgen. Det er slik trener Marta vil ha det. På treningene før konkurranse skal alt være så likt som mulig. Det innebærer at løperne går programmet med riktig musikk og klær, og de må vente på tur utenfor isen.
- Rett før jeg skal på isen under konkurranser blir jeg veldig nervøs. Men så fort musikken kommer på konsentrerer jeg meg så mye om det jeg skal gjøre, at jeg glemmer at jeg er nervøs, smiler Ea.
Eas gruppe er Trondhjems Skøiteklubs største. De er sju som trener sammen, men bare tre av dem, inkludert Ea, konkurrerer på internasjonalt nivå. Det gode miljøet i gruppa er viktig, sier både trenere og foreldre. Løperne konkurrerer hver for seg, men gruppa gjør dem bedre. De drar hverandre opp.
Ea går ut på isen. Marta starter musikken.
Den skrapende lyden fra skøytene mot isen er den eneste påminnelsen om at hun av og til har bakkekontakt. Hun flyr over isen. Det ser uanstrengt og lett ut. Hun går med hodet løftet og armene ut, spinner rundt, tar piruetter og hopper rundt om på hele isen.
Marta følger nøye med. Hun står helt rolig, med den ene skøyten foran den andre og hendene bak på ryggen.
- Tåsekvens nå! Opp med hodet!
Ea tenker på hver eneste bevegelse hun skal gjøre. Hvilket sekund må hun ta av for å få et bra hopp? Og hvor har hun hendene sine? Det er viktig å smile for å gjøre et godt inntrykk på dommerne også. Det er de små detaljene som gjør forskjellen.
I andre europeiske land som Polen, Tyskland, Sverige og Russland, starter barna med kunstløp når de er tre til seks år. Da trener de på is åtte til elleve timer i uka, forteller Marta. I Norge er det mer vanlig at barna starter på skøyteskole når de er rundt fem år, med et par timer på isen i uka. Andre europeiske utøvere får derfor et par år ekstra å trene på, før de skal ut og konkurrere.
- Norge begynner å følge etter de andre landene når det gjelder regler og treningsvaner, og det er fint å se, sier Marta, og fester blikket på Ea som kommer ut på isen.
Finjusteringer
Ea stopper og hilser elegant mot langsiden hvor dommerne skal sitte. Så snur hun seg og skøyter bort til motsatt side. Marta peker utover isen, forklarer, demonstrerer og pirker på detaljene. Så går Ea programmet en gang til. Av og til glemmer hun å smile, men tunga stikker konsentrert ut i munnviken.
Ea ser veldig fornøyd ut når hun er ferdig. Hun får et mykt klapp på skulderen, og beskjed om å kle på seg før hun blir kald.
- Jeg håper Ea fortsetter å trene og blir juniorløper. Jeg tror hun kan nå langt, sier Marta idet hun går av isen og inn i gangen.
I Norge er det en evig diskusjon om barns aktivitetsnivå, og hvor mye et barn kan og bør trene. En som har gjort seg opp noen tanker er Rolf Falk-Larssen. Han er tidligere verdensmester i hurtigløp på skøyter, og tre av hans fem barn har tatt medaljer i både kunstløp og ishockey.
- Nøkkelen er å fokusere på det barna får til, og ikke gjøre ting vanskelig. Det er også viktig å være sammen med barnet under aktivitetene, for å kunne oppdage om noe er galt, sier Falk-Larssen.
Kampen om å bli best
Under helgens konkurranse i Sarpsborg er det 35 påmeldte i Eas klasse, og det er hard konkurranse om å nå opp til toppen. Ut ifra det Ea presterte på isen tror Marta at hun kommer til å gjøre det bra.
- Hun manglet en kvart runde i piruetten, men ellers var det bare småting som hun må rette på. Jeg tror hun kan komme på 7. plass eller høyere i helgen, sier hun.
- Ea er en av dem som jobber beinhardt, får betalt for det under konkurransene, og kommer tilbake til Trondheim og jobber enda mer, sier sekretær Gry Kleven i Trondhjems Skøiteklub. Interessen for kunstløp i Trondheim er ganske stabil, men de ser en økende interesse nasjonalt. De som arrangerer stevner har ofte måttet utvide med en ekstra dag for å få alle gjennom bedømmingen.
- At miljøet vokser seg større i Norge er selvsagt en motivasjon for dem som er ute og konkurrerer. De har et ønske om å hevde seg internasjonalt, sier Kleven.
Klokken er nesten 21.00. Det har vært en lang dag. Skøyter er det første Ea tenker på når hun våkner og det siste hun tenker på når hun legger seg.
- Men det er ikke mange nordmenn som har kommet langt innen kunstløp?
- Nei, men kunstløp er det morsomste jeg vet, jeg vil aldri slutte med det. Jeg vil bli aller best.
Ea legger skøytene i bagen og slenger den over skulderen. Nå skal hun hjem og ta seg en dusj før hun spiser kveldsmat.
Snart er det en ny dag, hvor hun igjen skal stå opp en time før de andre for å gjennomføre dagens første treningsøkt.
Under konkurransen i Sarpsborg ble Ea nummer 5 av 35 deltagere.