Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Ukens oppgaver:
Spørsmål 13:
Eksisterende passasje som har vært der i mange hundre år, men i ulike utforminger og med noen lengre opphold da den ikke eksisterte. Laget av samme type materiale hver gang, unntatt siste gang. Den nest siste utgaven var for to nært beslektede, men likevel forskjellige transportmidler, men ikke samtidig. Mens den betjente det første av disse to transportmidlene, hadde den et annet navn.
Spørsmål 14:
Et hus som sørget for at noen nærliggende innretninger var enten våte eller tørre. I dag gir huset opplevelser av både vått og tørt ved siden av lyd og lys.
Spørsmål 15:
Bo- og arbeidsområde som opprinnelig ikke tilhørte byen, men med livlig aktivitet. I dag ligger det samme sted, og er godt integrert i byen. Var en stund påtenkt til en helt annen bruk. Men det er heldigvis blitt historie.
Spørsmål 16:
Bosted opprinnelig for en bestemt yrkesgruppe, i kanten av et element som var viktig for den virksomheten de drev. Det hadde også et annet lands navn. Var en stund i fare. I dag ettertraktet, men er primært for dem som er i slekt med de opprinnelige.
Slik deltar du
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.noinnen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Spørsmål 9: Opprinnelig bygd til opplæring for noen som mangler en sans. I dag gir den rom til noen som vil lære å ta seg av de aller minste, men uten at de trenger å være kongelige.
Svar: Dalen offentlige skole for blinde, nå Dronning Mauds Minne Høgskolen
Dalen gård mellom Lilleby og Leangen ble i 1907 solgt til Den Nordenfjeldske Blindeskole som oppførte en skolebygning her, Dalen offentlige skole for blinde. Hovedbygningen er fra 1912, arkitekt Johan Osnes. Skolen var fram til 1925 en landsdekkende skole for blinde, blant aannet ble det utdannet flere organister her. Etter 1925 var den barneskole for blinde. Under krigen overtok tyskerne bygningen og brukte den som fengsel. Etter krigen fikk bygningene den opprinnelige funksjonen igjen.
Blindeskolen flyttet i 1976 til Melhus. Dronning Mauds Minne Høgskolen for utdanning av førskolelærere flyttet da fra den gamle bispeboligen i krysset Prinsens gate/Bispegata og overtok bygningene på Dalen. DMMH har siden vært der.
Spørsmål 10: Et sted som gir deg mosjon før du kommer dit, og gir deg vidsyn. Det er ikke blant de høyeste, men vises fra mange steder likevel. Var del av et nasjonalt, førelektronisk meldingssystem.
Svar: Våttakammen
Markert og godt synlig treløs knaus (286 moh.) rett opp for Ilsvika og godt synlig fra flere steder i Midtbyen. Vanligste adkomst er gjennom Elsterparken. Derfra går det sti videre til Geitfjellet. Førsteleddet våtta indikerer at den i tidligere tider inngikk i det gamle vardevarslingssystemet, primært etablert for å varsle om ufred. Den har fri sikt sørover Gauldalen og videre innover og tvers over fjorden og ligger visuelt gunstig til i varslingskjeden.
Våtta er en av flere trønderske dialektversjoner av å vite: å vetta, våtta, våttå - med opprinnelig betydning å se. Etymologisk er ordet det samme som det latinske verbet for å se: videre (som vi i dag bl.a. har i ordet video). Det var viktig at det var sikt, at en kunne se fra dem til de nærmeste høydene i varslingskjeden. På islandsk er eit viti et fyr. Ordet har gjennomgått en betydningsendring til «å vite = å forstå» – det du ser, det vet du! Og en engelskmann sier jo «I see!» når han har forstått.
Omkring i Norge har vi mange slike høyder med dette leddet i ulike dialektvarianter: Solemsvåttan i Malvikmarka, Våttåsen i Flå, Vettakollen ved Oslo, Gamlemsveten på Sunnmøre - for å nevne noen.
Spørsmål 11: Der skinnegående kjøretøy krysser hverandre kollisjonsfarefritt.
Svar: Nidareid
På det smale eidet mellom fjorden og der Nidelva gjør en nesten 180 graders sving rundt Øya, krysser jernbanen i en toløps tunnel under gateplanet i Nidareidtunnelen og trikken over på gateplanet. Tunnelen er 121 meter lang. Her er det berggrunn. Det gjorde at Nidelva gjør svingen på innsida av eidet, den klarte ikke å bryte gjennom og lage utløp der etter istida.
Nidareidtunnelen sto ferdig i 1884 som enløpstunnel da Støren-/Rørosbanen ble lagt om fra Selsbakk og nordover langs Nidelva. Før gikk den i en treviadukt over til Sluppen på brukarene til dagens Sluppen bru, ned traseen til dagens Holtermannsveien og Elgeseter gate og over gamle Elgeseter bru til Kalvskinnet. Omlegginga ble gjort for å koble sammen Meråkerbanen (fra øst) med linja sørover. Det var en del av stadsingeniør Dahls plan.
Trikken over går på den første sporveislinja, som ble åpnet i desember 1901 mellom Hjorten og Buran. Den ble også en del av Gråkallbanen da den åpnet i 1924. Denne linja er fremdeles i drift.
Det er også et annet sted i Trondheim der to skinnegående kjøretøyer kan krysse hverandre kollisjonsfarefritt: Ca 200 meter sør for Marienborg holdeplass krysser Dovrebanen med nordre tilsving til Stavne-Leangenbanen i hvert sitt plan. Dette kryssingsstedet er mindre kjent, men må nevnes slik at oppgaven får et komplett svar.
Spørsmål 12: For ikke å være farlig for andre lå institusjonen usentralt da den ble etablert for svært lenge siden. I dag ligger den på samme sted, men er mer sentral. Der er det nå en beslektet virksomhet, men for ei gruppe som ikke er farlig for andre.
Svar: Trondhjems hospital
Hospitalet ble grunnlagt i 1277 av erkebiskop Jon Raude, på grunn som kong Magnus Lagabøte ga til formålet. Det er Norges eldste og en av Europas eldste sosiale institusjoner. Det lå langt utenfor bebyggelsen, fordi det hovedsakelig var opprettet for spedalske og andre med smittsomme sykdommer. Hospitalet har ligget på samme sted hele tida, men er nå adskillig mer sentralt enn det var da det ble grunnlagt. Siden 1866 har institusjonen vært drevet som aldershjem. I dag er det sykehjem, dagsenter, omsorgsboliger. Det er drevet som privat stiftelse, men med kommunale bidrag.
Hospitalets bygninger brant ned i bybrannen 1842. Hovedbygningen ut mot Hospitalsløkkan ble bygd opp igjen og sto ferdig i 1845. Den ble fredet i 1927.