Hvis du av og til handler i Buvika, vet du at Tove Hepsø driver en butikk som heter nettopp Korn. Med litt brukt og noen nøye utvalgte varer.

- Jeg har gått en del runder med meg selv. Vil jeg bidra til at det kjøpes mer TING? Verden trenger jo tvert imot mer gjenbruk og mindre forbruk!

SE VIDEO: Bor på taket av Trondheim

Hun har landet på at det lar seg forsvare dersom hun velger leverandører med omhu og selger ting som folk vil ha lenge. Kanskje kan hun bidra til at de vil ha noen få, skikkelige ting i stedet for mange bruk-og-kast-ting? Hennes eget hus er innredet nettopp på denne måten. Relativt få møbler og ting, med høy verdi, enten i affeksjon eller kroner og øre. Som hjørneskapet etter tippoldefaren. Der formødrene til Tove oppbevarte mat. De bodde i Buvika de også, akkurat som hun selv gjør.

– Jeg får litt gåsehud når jeg ser for meg hvordan de slo ned klaffen her og lot ungene sette seg for å få seg ei brødskive. Det er noe spesielt med ting du har arvet.

Les flere lokale Hjem-saker her.

Hjemme: Tove vokste opp et steinkast fra dette huset, som en gang på åttitallet ble kjøpt av innflyttere med en kjekk sønn - som ble Toves mann.

Stuas hjørner

I dag har skapet kommet til heder og verdighet på stua, men det kunne like gjerne endt sine dager på et bål, som så mange andre flotte møbler fra tidligere tider.

– I mitt barndomshjem var det for lavt under taket til at vi hadde plass til skapet, men heldigvis var det bruk for det i garasjen, slik at det ikke ble kastet. Da vi flyttet hit, var jeg raskt ute med å slå kloa i skapet og hente det inn.

Dette er for øvrig bare ett av to hjørneskap i Toves stue.

– Vi er fosterhjem for det andre, ler hun, og forteller om søskenbarnet som ikke hadde plass til det gamle skapet, men gjerne ville se det bevart. Og søskenbarnets datter som liker skapet, men bor på en trang hybel.

– Jeg tilbød meg å ta vare på det til hun fikk bedre plass, og trodde egentlig jeg skulle trø det inn på et soverom for lagring. Men så passet det jo kjempefint på stua vår, så nå står det her til det blir hentet.

Spillet i flammebjørka passer perfekt til Toves paisleymønsterede tapet, som for øvrig gir liv til den veggen som må tåle å bære stuas minst dekorative element: en stor flatskjerm. Et av flere gode råd Tove fikk fra Benthe Dragset på Berge Interiør, var å møblere denne veggen med en lang benk og la tv-en stå på den, framfor å sette en tv-benk på kortveggen, slik Tove selv hadde tenkt.

Møtet med Benthe fikk betydning for viktigere avgjørelser enn hvor tv-en skulle stå. Tove ble nemlig så inspirert av hennes energi og pågangsmot at hun peker på dette som en av grunnene til at hun sa opp en trygg jobb som administrativt ansatt i Sintef Fiskeri og havbruk for å prøve lykken med butikk på hjemstedet sitt. Nå slipper hun å bruke tid på å pendle inn til Trondheim, og trives med å være innkjøpsansvarlig, IT-sjef, vaskehjelp, selger og regnskapsansvarlig.

– Jeg hadde nok noe kreativt i meg som måtte ut, men at det ble akkurat interiør er litt tilfeldig, sier Tove. Idéen ble født i samme periode som hun pusset opp og innredet hus, og dermed var inne i «interiørbobla». Sannsynligvis ligger litt av forklaringen der.

CH 25: Legg merke til den vevde stolen. Det er Hans Wegners CH 25. - Tenk at noe som ble designet i 1950 er like hot - eller mer - i dag, sier Tove.

Keramikk

På grunn av jobben, følger Tove med på trender. Hun har registrert at det er lunhet som er i vinden nå.

– Det er mye fælt som skjer i verden, og vi folk vil ha det mindre nakent og tøft hjemme. Da kommer terrakotta, konjakkfarger og til dels tunge tekstiler inn i butikkhyllene.

Selv holder Tove seg imidlertid til den lyse, luftige stilen hun og mannen Rune pusset opp i for fem år siden. De satte på større vinduer og kjører gardinløst.

– Om noen år har vi sikkert gardiner igjen, selv om jeg ikke er der nå. Hadde du spurt meg for fem år siden om jeg skulle ta terrakottakrukker inn i stua, ville jeg sagt nei. Men du ser nå, ler Tove. Hun har både ny, spansk og gammel arvet keramikk, blant annet laget av hennes tippoldefar pottemaker Johnsen. Ja, og så må vi ikke glemme svensk kunsthåndverk, kjøpt på Öland.

– Det er minner fra ferier, vi har kjøpt med noe hver sommer.

LES MER: Monika Venæs har gammeldags kjøkkenhygge

SE VIDEO: - Jeg falt for sjarmen

Tove er opptatt av at minner gir merverdi til gjenstander, men har også falt pladask for enkelte ting på estetisk grunnlag. Hun er for eksempel svak for Hans Wegner, og har to stoler med hans design. CH 25 er favoritten.

- Jeg synes den er fantastisk fin. Den ble designet i 1950 og er like hot nå, om ikke mer!

Vi må vel nesten for ordens skyld understreke at hun ikke selger denne stolen i butikken sin.

Der satt den: Tove har strevd litt med å finne den perfekte løsnngen for denne skjenken som hun kjøpte brukt for mange år siden. Det falt på plass da hun gikk for noen få elementer, og hang opp terrakottalampen som en del av komposisjonen.

Kan spise frokost på Naxos

Da svigerforeldrene til Tove kom flyttende til Buvika, lenge før de ble hennes svigerforeldre, kjøpte de et gammelt hus fra 1930-tallet, blant lokalbefolkningen kjent som «Ane sypi-huset».

– De gjorde kjempemye med huset den gang, så etter vi tok over har det dreid seg mest om kosmetiske endringer. Vi skulle ha nytt kjøkken, og da intervjuet jeg alle jeg fikk tak i, ler Tove. «Hva er du mest fornøyd med på kjøkkenet ditt», spurte jeg. «Kjøkkenøya», var det alle svarte. Så det skulle jeg ha.

Familien har gitt øya navn. Naxos. Her er det trivsel og kos, med store vinduer i full høyde på begge sider av øya.

– Det var mange som stusset da jeg ville ha disse vinduene. Men de slipper inn veldig mye lys, og jeg angrer ikke på at jeg sto på mitt. Tove pleier å tenke seg godt om, og så ta avgjørelser som hun blir fornøyd med. Derfor skifter hun heller ikke interiør og møbler i tide og utide.

– Jeg blir fryktelig glad i tingene mine, og da kan jeg jo ikke drive og bytte dem ut. Jeg liker at ting varer.

Tar vare på historien: Toves tippoldefar var pottemaker. Skrinet til høyre er hans verk.