Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Ukens oppgaver:

Spørsmål 17. Tidligere gård delvis til lyst. I dag et offentlig område for nærmest det motsatte. Navnet kan virke ironisk i dag.

Spørsmål 18. En langstrakt innretning tatt i bruk mens byen het Trondhjem. Ble lengre etter hvert, men aldri så lang som navnet tyder på.

Spørsmål 19. Vært ute siden midt på 1800-tallet. Kort vei til det elementet det er laget for. Er delvis kjønnsdelt.

Spørsmål 20. Et område som i 20 år var byens start- og endepunkt for metallbundet forbindelse. Har etterpå blitt et område der de som holder til, har vært mest opptatt av en forbindelse i en ganske annen retning enn det den første brukte.

Slik deltar du

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Spørsmål 13. Eksisterende passasje som har vært der i mange hundre år, men i ulike utforminger og med noen lengre opphold da den ikke eksisterte. Laget av samme type materiale hver gang, unntatt siste gang. Den nest siste utgaven var for to nært beslektede, men likevel forskjellige transportmidler, men ikke samtidig. Mens den betjente det første av disse to transportmidlene, hadde den et annet navn.

Elgeseter bru

Det har vært bru på omtrent samme sted helt siden 1100-tallet. Den er nevnt i tilknytning til trefninger mellom birkebeinere og baglere i 1178 og 1199 (Brú over Nið). De første bruene gikk mellom elvebreddene og lå derfor adskillig lavere enn i dag. Ennå i dag kan vi se rester av et trekantet brufundament på en av grunnene på østsida av dagens bru. Brua har vært erstattet flere ganger. Det var den eneste bruforbindelsen over elva fram til bybrannen i 1681. Ved gjennomføring av Cicignons byplan og forsvarsverk ble den revet og erstattet av bru der Gamle bybru er nå.

Da Størenbanen ble åpnet i 1864, ble det imidlertid bygd ei ny, høy trebru for å føre jernbanen over fra traseen som fulgte dagens Elgeseter gate og til stasjonen på Kalvskinnet. Den fikk navnet Kongsgårds bru. Da denne jernbanestasjonen ble lagt ned i 1884, ble den bygd om til vei- og fotgjengerbru. I 1913 kom trikkelinja til Dalsenget, og brua måtte forsterkes for å kunne bære det doble trikkesporet. I tillegg ble det bygd fotgjengerfortau på hver side. Brua var smal og uhensiktsmessig for økende trafikk. Også fortauene var smale, så det ble til og med innført «høyregåing» på brua: inn til byen på østre side, ut fra byen på vestre side!

Dagens Elgeseter bru ble åpnet i 1951, og ble bygd ved siden av den gamle, slik at det ikke ble noe opphold i forbindelsen over elva. Brua fra 1951 går i en litt annen retning enn den gamle, det er en knekk i den tidligere rette linja der den nå går over fra Elgeseter gate og til brua. Imidlertid er den blitt mer rettlinjet nedover Prinsens gate. Brua fra 1951 er den eneste som ikke er bygd i tre, den har fått en smekker linjeføring utført i betong.

Spørsmål 14. Et hus som sørget for at noen nærliggende innretninger var enten våte eller tørre. I dag gir huset opplevelser av både vått og tørt ved siden av lyd og lys.

Dokkhuset

Trondhjems Mekaniske Verksted (TMV) hadde to tørrdokker der de bygde og reparerte båter. Tørrdokk er en forsenkning der båtene kan seile inn, og stå tørt ved at porten ved innseilinga stenges og vannet pumpes ut. Pumpeanlegget for de to dokkene var i Dokkhuset. Da TMV ble lagt ned og Nedre Elvehavn og Solsiden kjøpesenter ble bygd der, ble dokkene og Dokkhuset stående og er nå deler av hele området.

Arbeidet med å bygge en dokk startet i 1872, utført av et eget selskap Trondhjems Dokselskab. Dokken sto ferdig i 1874 og var da 200 fot lang og 17 fot dyp. Trondhjems Dokselskab ble slått sammen med Trondhjems Mekaniske Verksted i 1899.

Dokkhuset ble bygd om og utvidet til kulturhus og serveringssted da TMV-området skiftet funksjon til dagens bruk. Det er nå en populær scene for mer intime konserter og forestillinger, tatt i bruk i 2006. Foran bardisken er det lagt ei glassplate i golvet, slik at vi kan se pumpemaskineriet. Det er kontorer i 2. etasje. Huset drives som et AS med kommunen, NTNU og flere festival- og musikkorganisasjoner som parter.

Spørsmål 15. Bo- og arbeidsområde som opprinnelig ikke tilhørte byen, men med livlig aktivitet. I dag ligger det samme sted, og er godt integrert i byen. Var en stund påtenkt til en helt annen bruk. Men det er heldigvis blitt historie.

Bakklandet

Bakklandet var tidligere en forstad til byen, og tilhørte ikke byen. Her vokste det fra 1600-tallet opp et område med håndverkere og skipsbyggerier. På Maschius’ stikk fra 1674 ser vi noen hus og båter under bygging. Da bybrua kom etter 1681-reguleringa, ble det større trafikk gjennom bydelen. På Bakklandet var det ikke de samme restriksjonene som i byen om bruk av åpen ild og å lagre tjære, krutt og andre brennbare varer. Handelsmennene i sentrum førte derfor opp brygger her for å lagre nettopp slike varer. Likeså slapp de å betale skatt fordi det var utafor byen.

Bakklandet ble innlemmet administrativt i byen i 1846, og fra da ble det bygd flere verksteder, boliger og skjenkesteder., og det vokste fram en variert og livlig bydel.

På 1960-tallet eide Trondheim kommune mange av boligene og lot dem forfalle. Planen var å legge en 4-felts motorvei over Bakklandet for å lede gjennomgangstrafikken utenom sentrum (Bakklandstangenten). Gjennom flere år med aksjoner ble det forpurret, og bystyret gjorde til slutt vedtak om ikke å bygge denne motorveien. Etter det har Bakklandet blomstret opp igjen ved at husene er dels restaurert, dels nybygd i samme stil. Det er blitt en vital bydel med mange fornøyde beboere og glade gjester.

Spørsmål 16. Bosted opprinnelig for en bestemt yrkesgruppe, i kanten av et element som var viktig for den virksomheten de drev. Det hadde også et annet lands navn. Var en stund i fare. I dag ettertraktet, men er primært for dem som er i slekt med de opprinnelige.

Ilsvikøra

Øra lå opprinnelig under lystgården Ilsviken og ble bebygd siste halvdel av 1700-tallet. Består av lave trehus, 1–2 etasjer, ganske små og ligger vegg i vegg i klynger med trange passasjer imellom og små innelukkede gårdsrom. Oppfattes som en bydel. Ligger vest for og ved utløpet av Ilabekken, i forlengelsen av ei sandør, der det var lett å trekke opp båter. Opprinnelig bebygd primært av byfiskere, men også trelastarbeidere og sjøfolk med sine familier. Lå utafor byporten.

Les intervju med rebusmaster Eirik Lien her

Ble innlemmet i byen i 1893. Da var det 28 hus der. Ble kalt «Lusøra», som markerte hvilken sosial status området hadde. «Ny Holland» var et annet utnavn. Var i fare for å bli sanert på 1960/70-tallet. Men ildsjeler fikk reddet det, og alle husene er pusset opp. Har inntil for få år siden vært omkranset av dominerende industribygninger og havneområde. Området grenser nå til Ilsvika boområde etter at industribygningene enten er revet eller bygd om til andre formål. Men Øra er fremdeles et eget område, tydelig adskilt fra øvrig bebyggelse i form og beliggenhet. Slektninger av opprinnelige/ tidligere eiere blir foretrukket ved salg. Det har sin egen park og fellesområde ned mot strandkanten.