Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 21: Et sted for oppadrettet virksomhet for dem som mangler en sans. Er nedenfor et område med virksomhet av en helt annen høy type.

Spørsmål 22: Kunstfaglig institusjon som har vært privat, kommunal og fylkeskommunal før den ble statlig tilknyttet og del av ulike større institusjoner. Er nå integrert i den største, men likevel tydelig. Er på flere felt ledende i Norge og internasjonalt. Er i et hus der profesjonelle i samme sjanger holder til.

Spørsmål 23: Ble bygd som hjelpefunksjon til en våt del av samme organisasjon av noen som kom. Ble overtatt av tilsvarende nasjonal organisasjon etter de dro og hadde samme type virksomhet, men uten det våte. Det er nå historie. Nå er en ny historie godt i gang og med et fredeligere preg.

Spørsmål 24: Var best kjent som første del av det offisielle navnet og har assosiasjon til alder. Måtte opp til vått og tørt, etter hvert mest det første.

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 5

Spørsmål 17: Tidligere gård delvis til lyst. I dag et offentlig område for nærmest det motsatte. Navnet kan virke ironisk i dag.

Svar: Tilfredshet kirkegård/gravplass

Gravplassen ble opprettet og vigslet i 1898, og tok gradvis over for Domkirkens og Vår Frue sogns gravplass på Elgeseter. Den ble anlagt på eiendommen Tilfredshet, som da kommunen kjøpte den i 1893, tilhørte familien Lorck. Eiendommen ble del av Trondheim by i 1863. De første åra som kommunal eiendom huset det et lasarett. Området huset i perioden 1893-1902 også stall, vognstall og endestasjon for en av Trondhjems Omnibus og Aktieselskabs linjer. Hele området ble regulert til gravplass i 1913. Lasarettbygningene var reservesykehus fram til de ble revet i 1946.

Kapellet på Tilfredshet ble innviet i 1898. Det er tegnet av arkitekt Karl Norum, i en nasjonalromantisk drage-/stavkirkeinspirert stil. Det alenestående klokketårnet lenger sør ble tegnet av arkitekt Nils Ryjord. I 1919 ble krematoriet bygd, og var i drift helt til det ble lagt ned tidlig på 2000-tallet.

Spørsmål 18: En langstrakt innretning tatt i bruk mens byen het Trondhjem. Ble lengre etter hvert, men aldri så lang som navnet tyder på.

Svar: Gråkallbanen

Selskapet ble etablert som AS Graakalbanen i 1916, med bl a kaptein Nils Bøckman som pådriver. Han ble direktør for selskapet og satt som det helt til 1966, da Trondheim kommune overtok selskapet og innlemmet det i Trondheim Sporvei. Formålet var dobbelt: å gi bedre kommunikasjon for boligområdene på Byåsen og å gi lettere atkomst til turterrenget i Bymarka. Selskapet kjøpte opp store eiendommer langs traseen, fikk det regulert til boligområde og solgte det som boligtomter. Det ga både inntekt og passasjergrunnlag! Bøckmanns v er imidlertid ikke oppkalt etter ham, slik mange tror, men etter biskop Bøckmann.

Første strekning fra sentrum (St. Olavs gt) og til Munkvoll ble åpnet i 1924. Den ble forlenget til Ugla i 1925. Her ble det bygd et gjestgiveri som banen selv drev. Det brant i 1931, og for forsikringspengene ble banen forlenget til Lian. Den siste strekninga ble åpnet i 1933. I dag er GB eneste trikkelinje i Trondheim, men den var også ute av drift i et drøyt år etter at kommunen i 1988 vedtok å legge ned trikkelinjene. GB oppstod imidlertid igjen i 1990 som et eget selskap.

Selve linja er 8,8 km lang og kjøreri dag strekninga på drøyt 20 minutter. GB har beholdt Munkvoll som sin base med verksteder og vognhall.

GB var opprinnelig tenkt ført fram til området ved Fjellseter, men Fjellseterveien og busstrafikk gjorde det uaktuelt. Deler av den planlagte traseen ser vi imidlertid i dag som turveien mellom Lian og Fjellseter.

Spørsmål 19: Vært ute siden midt på 1800-tallet. Kort vei til det elementet det er laget for. Er delvis kjønnsdelt.

Svar: Sjøbadet

I 1858 ble det grunnlagt en «Søbadeindrætning» i indre kanalhavn omtrent der fløttmannsbrygga ligger nå. Det var et eget interessentselskap som stod for det. Da kanalen skulle mudres opp og Brattørområdet anlegges omkring 1880, ble den revet. Den ble bygd opp igjen på St. Olavs pir og har siden vært i det området med direkte atkomst ut i fjorden. Det ble gjerne kalt Pirbadet fra da av. Det var til å begynne med separate avdelinger for damer og herrer, men i 1926 ble det også innført fellesavdeling – svært usedvanlig da!

i 2010 ble anlegget revet og et nytt satt opp på samme sted i en mer moderne stil, men fremdeles bygd av tre. Det er i dag både fellesavdeling og separate avdelinger for usjenert soling. Anlegget har kiosk, garderobe, toaletter og dusj – og det er vakt der i åpningstida. En egen forening har adgang til å bruke anlegget utenom den offisielle åpningstida, og den brukes også til vinterbading – av noen få!

Da det store innendørs Pirbadet ble bygd, oppstod det en noe navnekonflikt og -forveksling. De fleste omtaler det derfor som Sjøbadet og lot det nye anlegget få bruke navnet Pirbadet.

Spørsmål 20: Et område som i 20 år var byens start- og endepunkt for metallbundet forbindelse. Har etterpå blitt et område der de som holder til, har vært mest opptatt av en forbindelse i en ganske annen retning enn det den første brukte.

Svar: Den gamle jernbanestasjonen på Kalvskinnet

Rett nord for Elgeseter bru, vest for Prinsens gt lå den første jernbanestasjonen i Trondheim, åpnet i 1864 da Størenbanen var ferdig bygd. Det var en terminus-stasjon. Jernbanen kom i bru over elva i en forlengelse av dagens Elgeseter gt, som var bygd som den opprinnelige jernbanetraseen sørover. Traseen fortsatte over Sluppen og krysset elva i en høy treviadukt på brufundamentene til Sluppenbrua. Så fortsatte den sørover i Gammellina gjennom Selsbakk og videre til Heimdal i dagens trase.

Dagens bygninger i området, som huser Frelsesarmeen og synagogen var stasjonsbygningene for passasjerer og gods. Foran dem, nærmere elva lå lokomotivstallen. Stasjonen ble imidlertid lagt ned i 1883-84, da linja ble ført langs vestsida av elva og over Marienborg, Nidareid og til Brattøra, for å bli samlokalisert med Meråkerbanen. Den kom inn til byen østfra i 1881.

Baptistkirkas bygning kom etter at stasjonen ble lagt ned, bygd i 1892 for Trondhjems Ynglingeforening. Den har derfor en skråplassering som harmonerer med gatetraseen som Prinsensgt fikk fra brua og inn i den rettlinjete gatetraseen videre nordover. Lokomotivstallen på Kalvskinnet ble bygd om til katolsk kirke, og var i bruk som det til 1970. Da ble den revet og katolsk kirke nr 2 satt opp der. I samme område har også Misjonskirka kommet til i noe nyere tid. Det gamle stasjonsområdet er dermed blitt et sentrum for ulike religiøse menigheter og samfunn.

Vinneren av femte runde ble: Bernt Larsen, Tiller. Vi gratulerer

Alle ukevinnerne er også med i trekningen av en hovedpremie i forbindelse med Adresseavisens jubileumsdag 3. juli 2017.

Les også: Spørsmål og svar del 1

Les også: Spørsmål og svar del 2

Les også: Spørsmål og svar del 3

Les også: Spørsmål og svar del 4

Les også: Spørsmål og svar del 5