Fire menn og to kvinner rundt et kafébord. Helt vanlige unge mennesker. Bortsett fra at de liker sexlek med pisking, binding, slag og underkastelse.

Denne saken ble først publisert 21.september 2012.

Sadomasochisme. Aktualisert gjennom den temmelig hypete, under middels romanen «Fifty Shades of Grey» som har solgt over 40 millioner eksemplarer over hele verden. I Trondheim er interessen økende, og ikke bare blant de 60–70 aktive medlemmene i den lokale SM-foreningen Sol og Måne. For med sommerens utgivelse av en informasjonsbrosjyre om SM, støttet av Helsedirektoratet, er SM på vei til å bli stuerent.

Om BDSM

Og nå sitter vi – om ikke i en stue, så rundt et skjermet kafébord i Midtbyen og har kaffeslabberas med en gruppe sadomasochister som mest av alt ser ut som en gjeng ferske studenter. Alle i tjueårene, utpreget vanlige. Utenpå. Internt er de opptatt av BDSM: Bondage. Dominans. Underkastelse. Sadomasochisme. Og alle fordommene.

– Folk tror vi har de reneste orgier, men sånn er det jo slett ikke.

Thomas har vært medlem i rundt fire år og kanskje den som kjenner foreningen best av de seks:

– Vi arrangerer fester hvor det foregår lettere lek i et fellesrom. I tillegg er det noen mindre lekerom hvor det nok har forekommet sex, men da er det gjerne par som ønsker å ta den litt videre.

– Og da lukker de gjerne døra for ikke å støte andre, legger Tonje til fra andre siden av bordet.

Hun er submissiv, viser det seg: Underdanig. I likhet med Ida, som er ny i byen og i foreningen. Men vet hva hun går til.

Om kalkulert risiko

Å pushe grensene sine, litt mer hver gang. Ikke vold, ikke tvang, men frivillig underkastelse, frivillig dominans. Likevel; pisking, slag, smerte. Det må da innimellom gå galt?

– Er det én ting SM-ere vet, er det hvor viktig det er å kommunisere. Hele tiden, sier Reihan. Man må vite at det ligger en risiko i bunn. Særlig hvis man er i RACK-sonen: Risk Aware Consensual Kink. Som André.

– Jeg er nok der ja. Og jeg er klar over at skader kan skje. Jeg er blitt pisket så det gjorde veldig, veldig vondt, sier han. André er underdanig og har en fast mistress, som ikke tillater at han har andre mistresser enn henne. Selv er hun underdanig i forhold til sin ektemann. Men i forholdet til André er hun sjefen. Når han er hos henne, går han alltid med håndjern.

Om underkastelse

Makt. Over et annet menneske. Man kan ta det ut i det ekstreme. Et «nei» i en SM-lek, betyr ikke nødvendigvis nei. Men når man bruker de avtalte kodeordene, er det alvor. «Rødt» betyr stopp. Umiddelbart. Den mildere «Rosa» varsler at man må roe ned litt.

– Men er man underdanig er det ikke nødvendigvis lett å si kodeordet. Kanskje venter man litt lenger enn man bør, sier Ida, som har vært underdanig helt siden sin første kjæreste.

– Jeg savner 24/7 veldig, sier Ida. Lever man ut 24/7, må man be sin master om tillatelse til det meste, ikke bare seksuelt, men i hverdagen. Total underkastelse. Og dette savner Ida.

– Det er vanskelig å forstå?

– Du er bare klar over hvem som bestemmer, sier hun enkelt.

– Kan det være sunt at et menneske har så mye makt over et annet?

– Man har jo alltid mulighet til å si stopp og gå ut av det, sier hun.

Om villet tvang

Villet tvang er noe ganske annet enn vold. Flytting av grenser er noe helt annet enn å overskride dem. Idas erfaring som underdanig har fått henne til å bli ekstremt forsiktig når hun nå i det siste har forsøkt seg i rollen som master.

– Jeg ante ikke hvor stort ansvar det er. Som dominant master

bør man jo vite når man skal stoppe.

Tonje skjønner henne godt: –Er du på bunn, kan du bruke kodeordet når du vil. Er du på topp, bør du ha stoppet før kodeordet må tas i bruk.

I det hele tatt er alle rundt bordet veldig tydelige på at de som utøver SM skal ha konstant kommunikasjon og følge reglene som er fastsatt. Både Tonje og Ida kan fortelle at de opplever atskillig mer uønsket oppmerksomhet på «normale» fester enn de gjør på SM-arrangementene. Når man leker med tvang, er det viktig at alle er klar over hva de går inn på – og samtykker.

Om hemmeligheter

Ingen av de unge rundt bordet ønsker å blottstille søkbart etternavn og ansikt i offentligheten, mest av frykt for negative konsekvenser for fremtidige jobbintervju. Privat er de imidlertid mer åpne. André fra Nordmøre har for eksempel fortalt mora og søsteren sin hva han driver med.

Tonje har valgt å være åpen til omgivelsene om at hun er «kinky». Hun har bidratt i det statsstøttede infoheftet om SM som kom ut tidligere i år og som alle SM-ere roser opp i skyene. De gir slett ikke Fifty shades «æren» for at det er stor interesse for SM i Trondheim for tiden. Ingen av dem har lest boka.

– Det er bra at det blir artikler om SM. Men den økte SM-interessen har kommet i kjølvannet av SMil-brosjyren, mener de. Og nå er de blitt så proffe at de tar pressebilder for å spre budskapet om sin tre S-er: Sunt. Sikkert. Samtykkende.

– Vi er ikke psykopater, men folk som elsker hverandre og respekterer hverandre, sier Reihan. Sadist og menneske.

Skal du se «Fifty Shades Darker»? Her er vår anmeldelse av filmen.

Født sånn eller blitt sånn?

– Sannsynligvis en kombinasjon.

Psykolog Odd Reiersøl har engasjert seg i spørsmålet rundt sadomasochisme. Han påpeker at SM er et veldig komplisert område som det er forsket for lite på til at man kan ha bastante svar.

– Ingen vet nøyaktig hvorfor noen personer er tiltrukket av sadomasochisme, men seksualitet sitter dypt i et menneske. Og enten man er født sånn eller blitt sånn; i likhet med homofili kan ikke SM reverseres, sier Reiersøl. Han mener at en SM mest sannsynlig er en kombinasjon av arv og miljø.

– Man vet jo at en som har fått ris på rumpa som barn, kan få seksuell glede av det som voksen. Samtidig er det jo mange som har fått ris som barn, som ikke blir SM-ere. Antakelig betyr det at ris kan bidra, men at det må være i kombinasjon enten med gener eller andre hendelser, sier han. På spørsmål om hvem som helst kunne blitt en sadomasochist gitt spesielle miljø/hendelser, mener han derfor at det må ligge en disposisjon i bunn.

– Det er nok en kombinasjon av det meste. Essensen i SM er dominans og underkastelse, og det trenger ikke heller være ut fra fysisk berøring, sier han.

Odd Reiersøl sitter i diagnoseutvalget som ble nedsatt av LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile og transpersoner) for å få fjernet SM som diagnose. Diagnosen er nå fjernet i Skandinavia ogFinland, og utvalget jobber nå mot WHO for å fjerne diagnosen også i den internasjonale versjonen.

– En SM-diagnose er i utgangspunktet diskriminerende. SM er ingen sykdom, sier Reiersøl.