Og siden har det å dra på Solsiden blitt et begrep, enten du skal handle, ta en øl med venner eller spise middag. Solsiden er byens konfirmant. Ung, snart utvokst og full av liv. Her ligger muligheter og utfordringer.

Denne saken ble først publisert  26. juli 2014.

I løpet av snart femten år har bydelen Nedre Elvehavn gått fra å være et bortgjemt sted, til å bli en honningkrukke for byens befolkning og andre, spesielt på fine sommerdager. Solsiden er stedet vi tidligere oppfattet som langt unna sentrum, men som nå er en naturlig del av Trondheims kjerne. Vi tar ikke lenger taxi fra Nordre. Vi trasker over Verftsbrua eller Bakke bru. Turistene setter seg her, og byens befolkning kommer hit med solbriller på hodet. Feriefornemmelsen og storbyfølelsen er lett å kjenne på i omgivelser med en lang restautantrekke og nærhet til båtliv og vann. Solsiden er blitt den urbane delen av Trondheim, men det har ikke alltid vært sånn.

Gründertanken

Terje Roll Danielsen var en av gründerne som dro i gang prosjektet med utviklingen av det gamle verkstedområdet der det tidligere lå fire verft. Det største var Trondheim mekaniske verksted, som ble lagt ned i 1983. I lang tid var dette et område som var skjermet med plankegjerder og mur.

Gründer: Terje Roll Danielsen kjøpte Nedre Elvehavn-tomta sammen med Petter Grendahl og var sentral i utviklingen av området. Foto: Ole Martin Wold

- Den store utfordringen for oss var å gjøre det kjent. I 1989 hadde Trondheim kommune laget ferdig en reguleringsplan for Nedre Elvehavn, men da var det skikkelig økonomisk nedtur i Norge. Prosjektet ble lagt ut for salg, men det var ingen som ville kjøpe det. Det var ingen som hadde tro på dette området, det lå liksom for langt unna sentrum og det lå bak en mur. Folk visste ikke engang at man kunne se elva. Så det endte med at Petter Grendahl (investor) og jeg kjøpte det innledningsvis, forteller Roll Danielsen.

De så ganske raskt at det ikke gikk an å bygge bare boliger eller bare kontor, det ville ikke bli attraktivt nok. Derfor bestemte de seg for å få inn tre andre attraksjoner i tillegg. Det ene var et kjøpesenter, det andre var kulturbygg og det tredje var restauranter. Ideen var at Solsiden skulle blir Trondheims svar på Aker Brygge.

Rev murene

- Jeg hadde jobbet noen år med Aker Brygge og hadde veldig tro på det konseptet. Og vi så jo at dette området i Trondheim var uslåelig med tidlig vår og en virkelig «solside». Straks vi rev murene rundt fikk folk et helt annet inntrykk av området. Det første vi arrangerte var en dragefestival, og det kom masse folk. Strategien var å sette i gang en rekke aktiviteter i området før vi begynte å bygge, slik at folk ble kjent med stedet.

- Vi så at det begynte å skje ting i Oslo og så hvordan det utviklet seg der. Derfor så vi også for oss hvordan Nedre Elvehavn kunne bli noe tilsvarende. Jeg synes stort sett det har blitt bra. Det ble omtrent som vi forestilte oss, slik vi hadde håpet, det må jeg si. Det tar tid før noe setter seg, og nå er vi der.

Fant på navnet: Anne Koppang var utleieansvarlig på Solsiden i starten og var dermed med på å sette sammen miksen av leietagere. Hun har også æren for navnet på Solsiden. Foto: Marius Nyheim Kristoffersen

Det var Anne Koppang som kom på navnet Solsiden. Det hele begynte da hun var med å etablerte restauranten Druen og Brukbar i Midtbyen i Trondheim i forbindelse med Ski-VM i 1997.

Uteserveringsmiljø i Trondheim

- Hovedideen vår var at Solsiden hadde et helt unikt miljø. Et sted med uteservering, vannspeil og autentiske, gamle bygninger slår an overalt. Det ville det også i Trondheim. Men det var ikke akkurat kø for å etablere seg på Solsiden for å si det mildt. Det var ekstremt tungt. Jeg tror jeg var i kontakt med alle restaurantkonsepter i hele Norge.

- Hvem var idealkunden?

- Det burde fungere både på dagtid og kveldstid. Det måtte også trekke kunder av seg selv. Man kan ikke regne med at kjøpesenterkundene nødvendigvis også spiser på samme sted. Vi forhandlet med både Egon, Peppe’s og Dolly Dimple, men fikk ikke inn den familierestauranten vi ville ha i starten, sier Koppang.

Den første rekka av restauranter Koppang og co. endte opp med besto av Blæst, Puro, Propellen, Escape Mediebar, Tre Kråker, Pizza sånn, Choco Boco og Barmuda. Denne skulle endre seg mange ganger i løpet av de neste 14 årene.

- Etter at Choco Boco ble til Sot forrige måned er det faktisk bare, Barmuda og Blæst igjen. Paradoksalt nok er det barkonseptene som har holdt seg. I de andre lokalene har restaurantkonseptene kommet og gått.

- Det er veldig vanlig på denne typen steder, forteller Koppang som ikke kunne vært mer fornøyd med første 15 årene på Solsiden.

Og de som sa nei i starten, så etter hvert potensialet i Solsiden. I dag ligger Egon og Peppe’s pizza side om side ved den gamle dokken på Nedre Elvehavn.

- Nå får vi inn mange forespørsler fra restauranter som vil inn i rekka.

Ny restaurantæra

Nina Cathrine Karlsen har vært en del restaurantmiljøet på Solsiden helt siden den spede begynnelsen i 2000.

- Det var ufattelig spennende å få være med å ta Trondheim inn i en ny æra, men jeg tror ikke Trondhjemmerne var bevisste på hvor stor, viktig og fin Solsiden skulle bli. Vi åpnet med mange kule, spreke og ulike restaurantkonsept, men byen var nok ikke helt klar for dette. Og det tror jeg ikke har noe med Trondheim gjøre, det ville trolig ha skjedd i enhver by på samme størrelse. Vi var nok litt for tidlig ute med å lage steder uten forutsigbarhet, derfor burde vi kanskje hatt en eller to kjeder inn med en gang.

- Åpningshelgen var fantastisk, folk gikk fra plass til plass med store øyne og tenkte «wow», så fint dette er. Det ble en flying start med ti ulike konsept nedover den største rekka.

- Noen av restaurantene i starten var kanskje litt «overtenkt», mens det nå har det blitt mer folkelig og tilgjengelig. Samtidig må vi passe oss så det ikke blir for flatt, alt må ikke bli for likt. Å ta vare på mangfoldet er viktig. Men det er lett for at man kikker på de andre og tenker, de har mer å gjøre enn oss, hva er det de gjør, jo, de har hamburger på menyen.

Burger-rekka

- Og da blir det en hamburger bortover hele rekka.

- Ja, det gjør det, sier Karlsen som sammen med søsteren Hege etter noen år ønsket å starte sin egen restaurant på Solsiden.

- Vi var veldig opptatt av at restauranten vår var jenteeid og jentedrevet, og at det skulle vises. Blåskjell og hjemmelaget hamburger fikk vi på menyen veldig tidlig. Og vi var tydelige på at vi ville ha et sted som sydet, et sted med stemning som ikke stengte etter desserten. Tanken var å dra litt storbyfølelsen inn i Søstrene Karlsen. Så kom jo vinteren, og den var brutal, men Egon har bidratt til å «snu» vinteren, de gjør at vi får mer trafikk på vinterstid.

- Hva blir utfordringen fremover?

- De neste ti neste årene må vi ha enda mer fokus på kvalitet, og bruke mer ressurser på personalet med videreutdanning bla. Vi må bare bli enda bedre, perfeksjonere oss, sier Karlsen.

Bente Gätzschmann var den første senterlederen på Solsiden og jobbet der frem til 2008 og forteller om svært store forventninger til det som skulle bli en ny bydel.

Første senterleder: Bente Gätzschmann var senterleder på Solsien fra åpningen i 2000 fram til 2008. Foto: Glen Musk

- Alle visste hva Aker Brygge var, og mange håpet at Solsiden skulle bli noe tilsvarende. Vi skjønte ikke helt hvor stort det kom til å bli, men folk tenkte nok på Nedre Elvehavn som noe eksklusivt. Mange trodde det skulle bli masse eksklusive butikker der, mens vi la opp til at det skulle bli et folkelig kjøpesenter. Så jeg fikk en del tilbakemeldinger i starten på at folk hadde forventet flere spesielle butikker, sier Gätzschmann som tror Solsiden vil være i stadig endring etter hvert som trendene endrer seg.

Restaurantbydelen

Heidi Steen har jobbet som senterleder for Solsiden de siste seks årene, en periode med enorm utvikling og sterk konkurranse mellom alle kjøpesentrene i Trondheim.

- Solsiden er unk og heldig som er en del av en bydel i Trondheim som nå begynner å bli ferdig utviklet når vi får på plass Adressabygget, (det nye bygget i Verftsgata 2 der blant andre Adresseavisen flytter inn , journ. anm). Vi kan aldri bli det største kjøpesentret, vi får sikkert ikke de mest fancy butikkene heller, men vi har Dokkhuset som byr på konserter. Og ingen kan ta fra oss den atmosfæren og den beliggenheten vi har her på Solsiden, sier Steen og legger til at økende netthandel og det at folk reiser langt mer enn før, gjør at kjøpesentrene får nye roller.

Særpreg: - Beliggenheten med nærhet til båtliv og sjø gjør Solsiden til en unik og urban bydel, ifølge senterleder Heidi Steen. Foto: Annemona Grann

- Vi vet mye om hvem som besøker Solsiden kjøpesenter. En god matvarebutikk betyr mye for folk som kommer hit. Da Solsiden ble etablert var det nok mer tilrettelagt for barnefamilier, men nå utpeker vi oss mer som et senter for voksne, og gjerne par. Samtidig har vi studentene som bor på Møllenberg, sier senterlederen.

Styrke særpreget

- Når Adressabygget står ferdig neste år vil Solsidenområdet være komplett. Da vil det ikke være plass til mer utbygging på Nedre Elvehavn. Derfor må vi nok spisse oss mer fremover, tenke enda mer service, vertskapsrolle, det er der vi kan utvikle oss. Alle kjøpesentre har de samme butikkene, men vi må fokusere på trivselen vi har på Solsiden.

Skuespilleren Jakob Margido Esp var en av de eller første som flyttet til Nedre Elvehavn og Solsiden. I mer enn 16 år har han bodd i Dokkgata, og har stortrivdes fra dag en.

Utsikt mot Domen

- Det er utrolig trivelig her nede, vi har hyggelige naboer, et senter som ikke er for stort med gode butikker og hyggelige spisesteder. Og nærhet til tog, flybuss, båt og bane. Elv og sjø tiltrekker folk i alle land, sånn har det alltid vært. Jeg har ikke bil, men sykler mye, så jeg kan ikke få det bedre enn her, en gammel kaill kan ikke ønske seg mer, smiler Esp og går ut på terrassen for å vise oss utsikten mot Nidarosdomen.

Han er svært opptatt av at ikke det nye Adressabygget tar utsynet mot verdens nordligste katedral.

- Nidarosdomen har primært en symbolsk betydning for meg, men når vi har en av de flotteste katedralene i Europa og bor sånn til at du ser den, er det synd om Adressabygget skulle ødelegge for den utsikten. Men her ute på verandaen vil jeg se den uansett, da går det akkurat. Og med Adresseavisen på plass blir det vel satt punktum for utbygging her nede, sier Esp.

Det gjenstår å se om denne spådommen fra 2014 blir realitet. Sommeren 2015 flyttet Adresseavisen inn i Adressabygget. Verftsparken ble anlagt utenfor bygget.

Siden denne artikkelen ble publisert, har Blæst forlatt Solsiden. Heidi`s Bier Bar er på vei inn. Bli med på vår prøvekjøring av konseptet i Oslo en vanlig fredagkveld.