«Alle norske band i dag, dæm ska jo ut. Samme pokker kor det e, men dæm ska ut».

Signalet er bunnsolid i bilradioen. Utenfor står ei jaktbikkje i hundegården og låter tre ganger så stor som den er. En ragget islandshest står i innhegningen sin og nikker, kanskje anerkjennende til Åge Aleksandersens tekst om utferdstrang. Berit Kåsen skotter raskt mot begge i det hun krysser tunet på vei inn i fjøset. Slår på den gamle radioen som står på ei lita hylle. Der er Åge igjen.

«Ut å konkurrer med Rollin Stones og Slade. Det e itj tvil om at det e en beinhard vei».

Samme tekst. Samme stasjon. Det er FM, og det er lokalradio.

- Jeg hører ikke alltid så nøye etter. Men det står og går i bakgrunnen. Det e sossialt læll!

Fjøslyd: Berit Kåsen har femten melkekyr og radio i fjøset. - Jeg liker lokalradioen best!

Det er høyttalere inne hos kyrne også, på gården Rotvold Østre i Stugudal i Tydal, selv om lufta etter femten melkekyr har gjort sitt med påliteligheten til lydkablene. De får neppe med seg alt de heller, der de ligger og gomler.

- Jeg snakker med kyrne også, men det er ikke så mye svar å få. Så jeg er glad i å høre på radio, forteller Berit. Hun og mannen Kjell er heltidsbønder.

Sper på inntektene med litt sporkjøring om vinteren, hyttetomter og en eierandel i landhandelen. Livet leves her. Lydsporet er kortreist.

- Vi hører stort sett på Nea radio. Her ute i fjøset har vi bare FM-radio, så her får vi bare inn Nea. Vi hører vel litt på NRK på nettradio inne i huset. Der har vi en dab-radio også, men den har vi ikke satt opp ennå, medgir hun. Kanskje kommer den aldri opp. Det er de lokale nyhetene som teller mest på Rotvold Østre.

- Lokale sendinger betyr utrolig mye for oss. Vi får nyhetene som er nære oss, og Nea radio er veldig flinke til å følge opp ting som skjer. De stiller opp på det meste av arrangementer, og lager gjerne sending.

Berit har vært varaordfører i Tydal kommune, for Senterpartiet. Hvordan var forholdet til den kritiske lokalpressen?

- Veldig greit. De kunne nok tenkt seg å være tøffere, men det er en fin balansegang for en lokalradio. Det er veldig viktig at de finnes. På den måten får alle som bor her vite hva som er rett og hva som er galt, av ting som blir sagt i bygda. Vi bor jo spredd utover, så det er viktig å få høre hva som skjer andre steder. En god lokalradio er gull verd!

Så titter hun ut bakdøra i fjøset og plystrer. Hiver ut litt fôr til rådyrflokken som står og venter. Hver morgen og kveld tripper de innom. De store ørene vrir seg mot Berit og fjøset. Hører de sørstatsrockerne Lynyrd Skynyrd trygle om bare tre skritt til fra radioen?

Hytte og vær

Mange i bygda hører for det meste på lokalradioen Nea radio, forteller Helge Kvithammer. Han har drevet turistmagneten Væktarstua siden 2002. En fast utpost for mange av de 1600 hyttefamiliene i Tydal. Hver påske rigger Nea radio seg til her, med direktesendinger. Vær og føre. Små konserter. Hvem serverer hva i lavvoen? Koker det i badestampene? Blåswix eller klister? Is i rubben.

Svenskeknappen: - Det er vanligvis Nea radio som står på her, forsikrer Helge Kvithammer på Væktarstua. - Men nå har det vært en svensk kokk her, forklarer han da det er NRK Mp3 som dunker ut i rommet. Han skrur kontant over til lokalradioen.

- Lokalradioen er selvsagt viktig for fastboende. Den er også fantastisk viktig for hyttefolket som vil vite hva som foregår i bygda. Nea radio virker å være veldig på hugget. De er der det skjer. Og for oss er det veldig, veldig viktig å kunne annonsere på lokalradioen. Minst like viktig som på nettet. Det treffer så godt.

Bingo!

- Er det sant? Har du prøvd radiobingo også? Du er ikke snau!

Sanitærbygget på festplassen i Stugudal er under utbedring. Akkurat nå flires det mer enn det jobbes. Den viktigste inntektskilden til Nea radio er radiobingo og Erik Kirkvold, trettitre år, har akkurat innrømmet at joda, det har han vært med på. Til stor forlystelse for arbeidskameratene Geir Hårstad og Øystein Bremseth, som bærer våtromsplater og lasermåler bredder og gulvfall. Fra en radio på gulvet er, ikke uventet, Nea radio til stede.

- Men de må passe seg for ikke å bli for store nå, mener Erik.

- Nyheter fra Trondheim og Stjørdal kan vi få fra andre medier.

Ved siden av står en kar uten arbeidsklær, i islandsgenser, og ser ut til å overvåke arbeidet. Det er Asbjørn Hegstad, driftsansvarlig på teknisk avdeling i Tydal kommune.

- Jeg er egentlig fra Trondheim, men flyttet hit for seks-sju år siden. Da var det bare trekkspill på Nea radio. Jeg tenkte mitt, kan du si! Men det har blitt mye bedre.

Radiokrim: - Neineinei! Du må ikke ta bilde av radioen. Den er kona sin, og hun vet ikke at jeg har tatt den med på arbeid, trygler Erik Kirkvold (t.h). Kollega Geir Hårstad synes det høres morsomt ut.

Stille handel

Noen hundre meter lenger ned langs veien står et par håndfuller campingvogner med stummende mørke vinduer. På den andre siden av veien er trappen opp til Stugudal landhandel pyntet med fargerike ballonger. Kanskje har det nettopp vært fest. Det ville passet fint med partyrocken Nea radio byr på inne i bilen. Da vi kommer inn er stillheten rungende.

- Nei, vi bruker ikke å spille radio her. Folk liker vel at det er stille når de handler, sier An-Magritt Morset Hegstad. Innehaver av butikken, gårdbruker, islandshestoppdretter og konkurranserytter.

Blokkberg: - Vi selger ganske mange radiobingoblokker, selv om radioen ikke står på her inne i butikken, sier An-Magritt Morset Heggstad, innehaver av Stugudal landhandel.

- Men vi selger mange radiobingoblokker, forsikrer hun. Før hun hilser.

Og der står han igjen, den hyggelige herren med islandsgenser. Vi noterer navn og skjønner sammenhengen.

- Joda, det er mannen min det der, forklarer An-Magritt.

Petter-guten

Finn Kalvik, A-ha og U2. Et og annet trekkspill. Generøse mengder fuzzgitar ispedd bemerkelsesverdige låtvalg fra klassiske rockeband akkompagnerer bilturen fra Stugudal mot Trondheim. Nea radio når hele veien på FM-nettet. Et sted mellom Børge Rømma & Grislæstans «Gull gull gull te Petter-guten, ein på truten te dæm som itj hadd tru» og «Nassiblod på sæmskasko, no e de fæst igjen, vi drikk oss basje foill på do» med Hærmætti Tysland Band mister vi skillet mellom parodi og virkelighet av syne et øyeblikk. Det spiller egentlig ingen rolle. Hva skal vel det trønderske radioluftrommet være fylt med om ikke humør.

705

- Adresseavisen, ja! Det er på tide dere kommer!

Hun sier det halvt på spøk og halvt på alvor, Merete Lien, fotograf og grafiker. Hun har kjøpt et gammelt butikklokale, pusset det opp med tidsriktige trepaneler på fasaden og lyse vegger inne, og gjort det til et lite kultursenter i Ås i Tydal. Utstillinger, quiz-kvelder, noen kontorer og kafeen «Søstrenes Kammers». Et friskt stoppested langs riksvei 705.

Og nå ser det ut som det er vår dag i dag. I det vi skal til å sette tennene i søstrenes focaccia kommer ordfører og varaordfører ramlende inn, begge to.

- Lokallradioen har jeg alltid hørt på, sier Senterparti-ordfører Ole Bjarne Østby.

På kammerset: Både ordfører Ole Bjarne Østby (i front) og varaordfører Børge Hanssen tar en matbit på «Søstrenes kammers». Det er Merete Lien (midt i bildet) som har kjøpt og pusset opp det gamle «Tydal-senteret» til 705-senteret. Til venstre i bildet er Marit Østby Nilsen fra «Fjelldriv». - Jeg har vokst opp med Nea radio, det var omtrent det eneste vi fikk inn her, forteller hun.

- Jeg reagerer på at de regionale nyhetene fra NRK er blitt borte. Men jeg kommer neppe til å skifte kanal. Jeg vet ikke engang om jeg har dab hjemme, sier ha. Nesten litt overrasket selv.

- Det har jeg, men det blir Nea radio jeg hører på uansett, svarer Senterparti-varaordfører Børge Hanssen.

Jaså, sier du det

Duoen er skjønt enige om lokalradioens livsrett. I bakgrunnen går en koselig coverversjon av hjerteklassikeren «Den store dagen». Den skarpe leser trenger neppe en angivelse av hvilken radiostasjon som sender. Denne gangen over nettradio.

- Nea er veldig, veldig viktig. De har hatt direkteoverføringer fra kommunestyremøtene i mange år. De er en av de viktigste informasjons-kanalene vi i kommunen har, mener ordføreren.

- Ikke minst fordi de har knyttet til seg veldig dyktige folk. De driver ikke bare med musikk og tullprat, supplerer varaordføreren. Spesielt har han hatt sansen for temaproduksjoner om for eksempel massemorderen Belle Gunness fra Innbygda i Selbu, og de svenske Karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene.

- Hvor viktig er en god lokalradio for et levende bygdesamfunn?

- Det aller viktigste er arbeidsplasser, selvfølgelig, mener ordføreren.

- At folk har noe å drive med. Men en god lokalradio må vi ha!

Anne Berit Giplig, som er datter av ordføreren og kafédriver, ikke uventet sammen med søsteren sin, er enig med øvrigheta.

- Her spiller jeg Nea på nettradioen. Hjemme har jeg en FM-radio som kun spiller Nea. Og nå som det er blitt dab-sendinger kan jeg høre Nea hele veien hjemmefra og inn til byen.

Boom

- Jeg husker at bøndene ikke kunne gå i fjøset før sendingen vår var ferdig, humrer Andreas Reitan. Bortsett fra et lite avbrudd i «det gule huset tvers over torget her», har Nea radio holdt til i de samme lokalene i Selbu siden Andreas startet med en ti dagers prøvekonsesjon i 1985. I 1986 fikk de konsesjon for å drive nærradio i Selbu. Året etter, i 1987, fikk de utvidet konsesjonen til å gjelde også for Tydal kommune.

- Lytterne våre i Selbu var skeptiske til at vi skulle ekspandere til nabokommunen. Men de er jo gift med hverandre på tvers av kommunegrensene, vet du. Så de vendte seg raskt til det. Nå må de nok venne seg til at det kommer litt stoff fra Stjørdal fremover.

I løpet av de drøyt tretti årene som har gått har Andreas Reitan gjort Nea radio til en av landets største lokalradioer. Dekningsområdet er blitt utvidet flere ganger. I 1997 fikk de konsesjon for Holtålen, i 1999 Røros. Nå har Nea radio studio i Selbu, Ålen og Røros, snart ti ansatte. Programinnholdet har endret seg. I dag er de den lokalradioen i landet som har høyest lytterandel: 40 prosent av all lytting i dekningsområdet.

- Rollen vår i dag er å være en lokal allmennkringkaster. Et mini-NRK, kan du si. Men kommersiell. Vi er veldig attraktive for annonsører.

Nea-trio: - Bestefar fortalte at han vet at om det kommer musikk han ikke liker, er det bare å vente noen minutter, så kommer det noe bra, sier programleder i Nea radio Stian Elverum (t.v.). Thomas Kråkvik (i midten) er musikkansvarlig i Nea radio. Redaktør Andreas Reitan har vært med siden starten i 1985.

Det viktigste er likevel å være en nyhetsleverandør.

- Folk bruker oss veldig bevisst. Nå har vi hatt en ekstrem boom. Mest overraskende er det hvor mye vi har vokst på nett. Folk hører på oss på mobiltelefonene sine.

Boom er ikke å ta i. Ifølge Nea radio selv, hadde de i januar i år 25 000 lyttere på nettradio. Mot 3000 i fjor.

- Hva er grunnen til at dere er så viktige for folk?

- Vi gir dem lokale nyheter og lokalt stoff. Det at vi er tette og nære er et voldsomt suksesskriterium. Folk kommer fremdeles opp trappa og besøker oss. Vi har direkte kontakt med lytterne. Når vi sender direkte fra kommunestyremøtene i fire kommuner har vi også reportere der som kan følge opp og gjøre politikerspråket forståelig for folk flest. Vi sørger for at det blir veldig korte avstander mellom beslutningstakere og befolkning.

Den lokale radioen spiller også en sosial rolle, forteller redaktøren.

- Vi har eldre folk som ringer inn til oss, og sier «Jeg snakker bare med dere». Når de ringer inn for å svare på spørsmål, eller komme med tips, tar vi oss tid til å snakke med dem samtidig. Det er viktig for både dem og oss.

Blir stående: Berit Kåsen har radio i fjøset.

Samling

Hver tirsdag kveld samler unge og gamle seg fra Røros til Selbu, fra Tiller til Stugudal, for å spille radiobingo. Den viktigste inntektskilden til Nea radio.

- Det er veldig morsomt at unge og gamle samles på denne måten, sier Stian Elverum, programleder i Nea radio.

- Rekorden er 2049 bingoblokker solgt på en kveld. Det er 145 000 i omsetning.

- Folk er jo ikke så flinke til å gå på besøk lenger, legger Andreas til.

- Men radiobingo konker ut tv på tirsdagskvelder. Da samler folket seg!

Bingoflukt: - Herlighet, skal jeg få bingo stemplet på meg også nå, småler Asbjørn Hegstad, opprinnelig fra Trondheim, når han til slutt blir nødt til å passere fotografen.