Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fraTrondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 25: Serveringssted som vendte ut til to sider, med et stamklientell som til en viss grad kunne assosieres med navnet. Ble utsatt for varme på slutten av forrige årtusen. Kjælenavn basert på det offisielle navnet. Kommet ny bygning som er litt lik den forrige, men det er utenpå.
Spørsmål 26: Signal- og næringsformidling hele veien rundt.
Spørsmål 27: En markert naturformasjon i den nordligste delen av Trondheim. Oppkalt etter en historisk person som skal ha gjort noe spektakulært her.
Spørsmål 28: Allmenning for det dagferske. Noen fra tilgrensende kommuner dro hit for å tjene på det de drev med. Har sesongavhengig forbindelse til en bestemt del av byen.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 6
Spørsmål 21: Et sted for oppadrettet virksomhet for dem som mangler en sans. Er nedenfor et område med virksomhet av en helt annen høy type.
Døvekirka
Sognekirka for døves menighet ligger i Klæbuvn 43, på en åpen plass nedenfor Gløshaugplatået med daværende NTH. Kirka ble innviet i 1927, arkitekt var Roar Tønseth. Tomta var en gave fra Trondheim kommune. Kirka er i hvitpusset teglstein, og har 120 sitteplasser.
Initiativet til å få bygd denne kirka ble tatt av døveprest Olav Rustad. Han var den første døvepresten nordafjells.
Spørsmål 22: Kunstfaglig institusjon som har vært privat, kommunal og fylkeskommunal før den ble statlig tilknyttet og del av ulike større institusjoner. Er nå integrert i den største, men likevel tydelig. Er på flere felt ledende i Norge og internasjonalt. Er i et hus der profesjonelle i samme sjanger holder til.
Musikkonservatoriet
Dagens profesjonelle utøvende musikkutdanning ved NTNU har røtter tilbake til Trondhjems Musikkskole, som startet musikkundervisning for barn i lokaler på Nedre Bakklandet i 1911. Den ble opprettet av Oskar Edvald Skaug (1880-1951), en skomaker og organist som på grunn av øyesykdom ble nesten blind. Han var organist i Ranheim kirke og Vår Frue kirke. Han underviste sjøl og var leder for skolen i mange år. Skolen har gitt grunnlag både for den kommunale musikkskolen i Trondheim og for den høyere musikkutdanninga som ble Trøndelag Musikkonservatorium i 1973, eid av de to trøndelagsfylkene. I 1986 ble konservatoriet overtatt av staten og ble en del av det regionale høgskolesystemet, før det i 1994 gikk inn som egen avdeling i den nyetablerte Høgskolen i Sør-Trøndelag. Allerede i 1996 gikk det inn i NTNU som den utøvende delen av musikkutdanninga ved universitetet.
Institusjonen har holdt til i Olavskvartalet med betegnelsen «Musikkonservatoriet», sjøl om det nå er «bare» en del av det store Institutt for musikk ved NTNU. Der er de sambodd med Trondheim Symfoniorkester. Konservatoriet har blitt en markert og anerkjent utdanningsinstitusjon for utøvende musikk i Norge, alle sjangrer. Men det er særlig jazzutdanninga som har fått berettiget internasjonal oppmerksomhet. Også TrondheimSolistene med sitt internasjonale ry har sitt fundament her.
Spørsmål 23: Ble bygd som hjelpefunksjon til en våt del av samme organisasjon av noen som kom. Ble overtatt av tilsvarende nasjonal organisasjon etter de dro og hadde samme type virksomhet, men uten det våte. Det er nå historie. Nå er en ny historie godt i gang og med et fredeligere preg.
Persaunet leir
Tyskerne bygde denne leiren med kontorer, forlegninger og messer som sted for sin ubåtstyrke. En la mye flid i det arkitektoniske uttrykket ved å gi bygningene en form som samsvarte godt med den stilen som var typisk for lokal trøndersk trehusbebyggelse. Etter krigen overtok det norske forsvaret området med bygningene og etablerte det som sin ubåtstasjon. Det var det fram til 1954, da det ble forsvarets hovedstasjon i Trondheim, med administrasjon for de ulike våpengrenene som hadde base i Trøndelag, inkludert heimevernet.
I 2002 opphørte leiren som hovedbase for forsvaret, og det ble i stedet gjort om til sivilt formål som boligområde. Forsvarets bygninger ble bygd om innvendig til boliger, og det er supplert med nye boliger. De 28 militære bygningene som stod der, ble fredet i 2004.
Spørsmål 24: Var best kjent som første del av det offisielle navnet og har assosiasjon til alder. Måtte opp til vått og tørt, etter hvert mest det første.
Gamle Trondhjem («Gamla»)
Serveringssted i 2. etasje i tradisjonell tregård i Kongens gt 22. Ble etablert i 1923 og var der helt til gården ble revet i 1965. Hjallis hadde i noen år sin sportsforretning i 1. etasje. Lokalet var i utgangspunktet et stort serveringssted med forseggjort innredning. Atkomsten var via en karakteristisk trapp med inngang direkte fra fortauet. Stedet serverte relativt rimelig middag og småretter, men ble etter hvert et typisk skjenkested, med et «visst rykte» og tilsvarende klientell. I dag ville det ha blitt kalt det et «brunt sted». Det gikk stort sett under navnet «Gamla».
En historie kan illustrere statusen. Da rødrussen 1965 hadde karneval om våren, ble det delt ut premie til beste kostyme: middag for to i Palmen. Det ble også delt ut «premie» for dårligste kostyme: lapskaus for én på Gamla!
Vinneren av femte runde ble: Bernt Larsen, Tiller. Vi gratulerer
Alle ukevinnerne er også med i trekningen av en hovedpremie i forbindelse med Adresseavisens jubileumsdag 3. juli 2017.