Med Johan Osness som arkitekt fikk gården form og fasadeuttrykk i tidstypisk jugendstil og fremstår som et av de fineste eksemplene på denne stilarten i byen. Her nektet Osness seg lite i en frodig utforming av eksteriøret, med tårn, karnapper og balkonger samt en rik og detaljert dekor og ornamentikk. Kontrasten mellom rød, upusset tegl og hvitmalte, pussede linjer og flater forsterker preget av en pyntet fasade og et tiltalende ytre.
Likte du dette? Les flere saker fra «Før og nå».
I denne gården var det ikke hvem som helst som flyttet inn. Den fikk umiddelbart beboere fra byens øvre sosiale sjikt, og i 1908 var fabrikkeier Christian Piene, kjøpmennene Harald Hirsch og Waldemar Janssen, grosserer Ole M. Moe, konsul Francis Kjeldsberg, banksjef R.H. Haagensen og stiftsarkivar Kristian Koren blant dem som bodde på denne adressen. Johan Osness flyttet selv inn i nr. 4 a da gården sto ferdig. Ellers bodde det fire velstående enker i hver sin leilighet - og med hver sin tjenestepike. Til sammen bodde og arbeidet 22 tjeneste- og kokkepiker i gården, der det lå et pikeværelse til de fleste av leilighetene.
Johan Osness (1872-1961) var i ung alder en kjent og etterspurt arkitekt - i en tid med stor byggeaktivitet i Trondheim. Etter en tid som assistent hos Johan Christensen, etablerte han sitt eget arkitektkontor i 1903 og fikk snart hendene fulle. Omtrent samtidig med gården i Arkitekt Christies gate tegnet han blant annet Elvegaten 12-16, Ilevollen 3 e-f, to murvillaer i Erling Jarls gate og fasaden på E.C. Dahls fødselsstiftelse.
I 1908 hadde Arkitekt Christies gate nettopp fått dette navnet, i stedet for Gartnergaden, som i sin tid hadde erstattet det opprinnelige gatenavnet, Øvre Østre gade. (Østre Gade skiftet navn til Bispegaten i 1886.) Navnet Arkitekt Christies gate var til ære for (Eilert) Christian Christie (1832-1906), som hadde vært leder av Domkirkens restaureringsarbeider fra 1872 og frem til sin død, høsten 1906.
Christie hadde bygd seg hus i dette området på Kalvskinnet, en stor villa i teglstein langt ute i Gartnergaden, over krysset med Sverres gate (ytterst i venstre billedkant). I 1908 var dette huset tatt i bruk som stifts- og amtskontor, med leilighet for amtmann Harald Bothner og hans familie, inkludert sønnen, kunstmaleren Einar Bothner.