Store aldersforskjeller har sjelden hemmet politiske karrierer i Frankrike, der velgerne ikke har for vane å moralisere over kjærlighetslivet til sine folkevalgte. Mannlige

politikere har, tilsynelatende mer som en regel enn et unntak, omgitt seg med yngre elskerinner og ikke bare sluppet unna med det, men gjerne blitt belønnet i ytterste potens. Et av de store litterære høydepunktene i 2016, «Brev til Anne», var samlingen av de mange kjærlighetsbrevene tidligere president François Mitterrand sendte til sin livslange kjærlighet, den 26 år yngre elskerinnen Anne Pingeot.

Likte du dette? Les flere saker fra vår utenriks-seksjon.

At en av landets mest profilerte mannlige politikere velger i motsatt ende på aldersskalaen, vekker oppsikt og begeistring i Frankrike. Men historien om Emmanuel Macron og Brigitte Trogneux kunne fort endt som en helt uskyldig forelsket-i-læreren- beretning. Foreldrene til Emmanuel hadde lite sans for romansen som var på gang på den jesuittiske ungdomsskolen i Amiens i det siste skoleåret til sønnen. Brigitte var språk- og dramalærer, en gift trebarnsmor, og med eldstesønnen plassert i samme klasse som Emmanuel. Mor og far Macron ville hindre en skandale og sendte sønnen til Paris for å bo hos slektninger i hovedstaden og fullføre videregående der. Brigitte på sin side skal ha pustet lettet ut, fortalt hun senere, fordi hun for lengst hadde begynt å få kalde føtter. Men fra Paris, tolv mil lenger sør i landet, tikket meldingene stadig inn, fra en Emmanuel som ikke lot seg kjøle ned trass i tvangsforvisningen. «Jeg kommer til å gifte meg med deg», forsikret han, og han holdt ord.

Lysende talent

For ti år siden, da Emmuel Macron var 27 og Brigitte Trogneux 46 år, ble de to gift i villaen hans i Le Touquet. Emmanuel hadde i mellomtiden studert filosofi og gått på prestisjeskolene Sciences Po og Ecole Nationale d’Administration, og han var godt i gang med en gullkantet karriere i investeringsbanken Rothschild. Etter en serie vellykkede transaksjoner, som gjorde ham til mangemillionær på rekordtid, klatret han raskt oppover på karrierestigen. I pakt med rike franske tradisjoner, kom han - takket være nettverket fra eliteskolene - i kontakt med rådgiverne til den nyvalgte presidenten François Hollande, som hadde sett det lysende talentet utfolde seg i finansverdenen. Emmanuel Macron var selv ikke medlem av sosialistpartiet, men avanserte raskt til å bli Hollandes personlige rådgiver i 2012, før presidenten utnevnte ham til økonomiminister to år senere.

Deretter gikk det ikke lang tid før det begynte å slå gnister mellom de to. Ved flere anledninger uttrykte Macron seg kritisk til presidenten i full offentlighet, og hevdet at Hollandes økonomiske reformer ikke var tuftet på nok realisme. I august i fjor trakk han seg som statsråd, og antydet samtidig at han ville vurdere å utfordre de etablerte partiene i årets presidentvalg.

I november erklærte han sitt kandidatur gjennom sitt nystartede, sosialliberale parti «En Marche!», «På vei». Bare noen uker før første valgomgang, er Emmanuel Macron nesten i førersetet, godt hjulpet av en opinion som har falt for den noe uvanlige kjærlighetshistorien mellom de to.

Outsiderne er favoritter

Akkurat nå tyder mye på at kampen om Frankrike vil komme til å stå mellom Emmanuel Macron og Marine Le Pen. Et gjennomsnitt av målingene den siste tiden viser at Le Pen vil kunne få mellom 26 og 28 prosent oppslutning i første runde, som avholdes 23. april. Macron ligger rett bak med 22-24 prosent oppslutning, men i den andre og avgjørende valgrunden tyder alt på at det liberale sentrumsalternativet vil slå knockout på Marine Le Pen fra ytre høyre.

Målingene plasserer Macron og Le Pen godt foran sosialistenes ganske ferske presidentkandidat, Benoît Hamon, mens François Fillon, de konservatives mann, slåss for å komme seg gjennom skandalen knyttet til konas angivelige fiktive jobb i partiet.

Le Pens rådgivere bekymret

Marine Le Pens mannskap i Front Nationale har for lengst uttrykt bekymring for en avgjørende duell med Emmanuel Macron.

- Han er ny på den politiske scenen, og velgerne ønsker nye ansikter velkommen.

Det er et oppbrudd blant velgerne, og det kan gagne Macron, forteller en av Marine Le Pens rådgivere.

Marine Le Pen ønsker å angripe Macrons positive holdning til EU. Han ser et sterkt EU - og et europeisk forsvar - som et nødvendig svar på president Donald Trumps isolasjonisme. Motsatt ønsker Le Pen å avholde folkeavstemning om hvorvidt Frankrike fortsatt skal være EU-medlem om hun skulle komme seirende ut av valget 7. mai.

Emmanuel Macron er blitt kalt Frankrikes svar på Tony Blair, slik Blair framsto da han i 1997 stormet inn i Downing Street nummer 10 og deretter vant de to påfølgende valgene.

- Ingenting kan stoppe denne bevegelsen, sa Emmanuel Macron før jul.

- Det kommer til å bli en demokratisk revolusjon som vil gjenoppbygge Frankrikes optimisme og selvsikkerhet, fastslo han, og hånd i hånd med Brigitte Trogneux begir han seg nå ut på oppløpssiden for å fullføre jobben.

Frankrike går til valg 23. april ( første runde) og 7. mai ( avgjørende runde).

Disse stiller som kandidater:

Republikanerne (konservativt) : François Fillon

Nasjonal front: Marine Le Pen

En Marche! (sentrumsparti): Emmanuel Macron

De grønne: Yannick Jadot

Venstrepartiet: Jean-Luc Mélenchon