Majoren stiller tøffe krav til ungdommene. For noen dager siden tvang han elevene til å overnatte alene ute i de store skogene. Flere av dem strittet imot, men det var ingen bønn.
– Elevene er 16 og 17 år, men de er gamle nok til å bli kjent med frykten, trosse den og komme seg gjennom den som sterkere mennesker, forklarer han.
De skulle lære å overleve på egen hånd i naturen ved å navigere gjennom skogene og finne spiselige planter underveis. De måtte også en tur ut i sjøen, selv om det var ti kuldegrader. Det er en del av utdanningen ved Stanislawa Staszica videregående skole i den polske provinsbyen Radom.
– Flere av elevene var veldig redde. Men det er viktig at de kommer forbi angsten og flytter grensene sine. Den mentale utviklingen er en viktig del av øvelsen, forklarer Kryzstof Kozior, en tidligere major i den polske hæren som i tre år har stått i spissen for den militære treningen ved skolen.
De militære linjene sprer seg raskt blant polske videregående skoler. Bare i Radom med sine 230 000 innbyggere finnes det nå fem militære skoler.
– Det henger sammen med den patriotiske bevegelsen som vokser frem overalt i Polen, sier Violet Jedrzejczak Motyka, en av skolens lærere.
– Gjennom mange år har vi hatt et fallende antall elever på grunn av de små kullene, så det er hard konkurranse om elevene, sier hun.
– Men de militære linjene har flere søkere enn plasser. De er ekstremt populære.
Marsjerer til timen
Elevene på militærlinja skal gjennom det samme pensumet som alle andre polske studenter. De skal opp i de samme eksamenene og får adgang til de samme utdanningene.
Likevel ligner det ikke en helt vanlig skole. Alle elever bærer kamuflasjeuniform. Elevene stiller opp i geledd foran klasserommet og marsjerer inn til timene i takt og på ordre. En del av dagen går med til skyteøvelser, marsj, parade og fysisk trening.
– Jeg har valgt å gå her fordi jeg vil vise at jeg er patriot. At jeg er klar til å gjøre alt som behøves for å beskytte og forsvare nasjonen min, familien min og troen min, uansett hvilke ofre det krever av meg, sier 17-årige Julia Piasek.
– Grensene mine blir hele tiden testet og flyttet. Vi lærer å ofre oss for fellesskapet. Det bidrar til å utvikle meg som menneske, forklarer hun.
Det er hennes eget valg å søke på militærlinja. Foreldrene hadde ikke noe med beslutningen å gjøre, sier hun. Det samme sier de andre elevene.
Dyrkingen av de viktige verdiene i tilværelsen – nasjonen, familien og kirken – er en fremtredende del av polsk ungdomskultur, understreker de.
Rundt en tredjedel av elevene ved den militære videregående skolen er jenter. Overraskende mange, sier Violet Jedrzejczak Motyka.
Forklaringen kan være at jentene gjerne vil være sammen med guttene som er opptatt av nasjonens forsvar og den krevende fysiske treningen, gjetter hun.
Jentene har en annen forklaring.
– Jeg interesserer meg da også for våpen og for verdiene vi lærer her. Og så ser vi bra ut i uniform, sier Angela Kurka med et smil.
Lagånd, selvoppofrelse og lydighet er avgjørende verdier for major Kozior. Han organiserer en del av dagens trening som et stafettløp gjennom en hinderbane.
Angela må gi alt hun har for å komme seg over hinderet i brysthøyde på den første delen av banen. Kameratene heier på henne mens de ser at hun er i ferd med å tape terreng til motstanderen. Angela setter opp tempoet. Ansiktet blir blodrødt av anstrengelse etter hvert som hun kryper frem på albuene langs gresset, ruller sidelengs over ti meter, slår kollbøtte og sprinter tilbake med de aller siste kreftene.
Hun gir ikke på langt nær like mye energi når elevene litt senere blir satt til å løpe om kapp rundt fotballbanen. Det er en individuell konkurranse, og der befinner hun seg i den klart bakerste delen av feltet.
Privat milits
Mange av elevene drømmer om en karriere i militæret, mens andre søker seg inn i politiet. Andre tar en sivil karriere og dyrker interessen for nasjonalt forsvar i en av de mange paramilitære selvforsvarsgruppene som forbereder seg på russisk invasjon.
Under den nasjonalkonservative regjeringen som kom til makten i 2015 har disse gruppene fått offisiell status, og deltakerne kan tjene rundt to tusen kroner i måneden på å delta, forklarer Violet Jedrzejczak Motyka.
Undervisningen støtter mest mulig opp om det militære og patriotiske fokuset. I engelsktimene gjennomgår Violet Jedrzejczak Motyka utstyr og fagbegreper til soldater og politifolk.
– Skudd. Sikker. Vest. Skudd. Sikker. Vest, sier elevene i kor inntil uttalen er perfekt.
De engelske ordene for håndjern, pistol, hylster, batong, elektrosjokkvåpen og pepperspray blir også føyd inn i ordforrådet.
I faget kulturell identitet gjennomgår elevene nasjonale institusjoner og merkedager.
– Respekten for militæret, politiet og de andre nasjonale institusjonene er en helt avgjørende viktig del av den patriotiske bevegelsen, forklarer Violet Jedrzejczak Motyka.
– Under kommunismens fall var folk redde for politiet, men de respekterte dem ikke, og militære skulle forsvare kommunismen, ikke folket. I dag er det ganske annerledes. Politiet og militæret forsvarer fedrelandet og nasjonale verdier. De fortjener vår lydighet og respekt, og det lærer vi elevene, sier hun.
Militærlinja legger beslag på en stor del av elevenes fritid. I stedet for å feste, tilbringer de fredagskvelden i gymsalen på skolen. De har ofte treningsleirer, av og til i skogen, av og til ved forsvarets kaserner, hvor de får lov til å bo sammen med ekte soldater.
I forrige måned lærte de førstehjelp i samarbeid med lokale rednings- og brannfolk. Om to uker skal de trenes av en kjent general som har stått i spissen for elitestyrken Grom, det polske svaret på Forsvarets spesialkommando.
Det stiller også store krav til skolens lærere. De skal organisere og delta i alle aktiviteter og får ingen ekstra betaling for det.
– Men jeg klager ikke. Vi bidrar til ungdommenes patriotiske dannelse, og det er et godt formål. Dessuten er vi nødt til å gjøre noe ekstra for å tiltrekke elevene. Uten elever har vi ganske enkelt ikke jobb, sier Violet Jedrzejczak Motyka.
Andre skoler prøver å vinne konkurransen om elevenes gunst ved å fokusere på helse eller naturforvaltning. Det er også viktige emner, men det er ikke mange søkere til de linjene, konstaterer hun.
ukeadressa@adresseavisen.no
