«Bærgensk e itj en dialækt, det e en sykdom i halsen!»
Han sto ikke ved siden oss, men vi hørte ham likevel. Det var tidlig på åttitallet og kamp mot Brann. Lerkendal var full av folk, og den taktfaste stillheten dominerte som vanlig. Avbrutt bare av:
«Rosenborg!» - klapp, klapp, klapp - gjenta.
Stort mer var det aldri. Bortsett fra et og annet tilrop fra de mest inspirerte på tribunen. Som språkforskeren i starten her. Eller drukkenbolten som ropte «Hækse keepern!» ved enhver dødballsituasjon, og etter hvert fikk tilnavnet «Hækse keepern» selv. Eller da legenden Sverre Brandhaug fikk beskjed om å «Ta av dæ platåskon, du e itj på Bajazzo no!».
Kanskje var det i 1985 nivået ble hevet for godt på tribunene også. Da Rosenborg sørget for å fylle stadion til bristepunktet, og vi svarte med å synge «Lillestrøm, Lillestrøm bye bye» unisont, og skremte trener Tom Lund og resten av kanarifuglene helt til Trond Sollied steg til værs og stanget Rosenborg til det de er i dag. Fra gjørma i klokkesvingen virket det i hvert fall sånn.
- Ja, det kan godt stemme. Det kom som julekvelden på kjerringa det seriemesterskapet i 1985. Vi lå langt etter, og hadde ingen forhåpning. Men så begynte Lillestrøm å tape, og vi å vinne. Da ble det en ren seriefinale. En slags cupfinale. Det ble alt på en gang, og det trigget folk. Det var jo kaos! Det kom mye publikum, og de var høylytte, forteller Gøran Sørloth, møtende spiss i verdensklasse på årgangen som sparket i gang det moderne Rosenborg. Han er ikke i tvil om hvor viktig publikum er for en fotballkamp.
- Det finnes ikke noe verre sted å være på enn et stille fotballstadion. Som spiller vet du jo hvorfor det er stille. Det er et tegn på at du må skjerpe deg.
Og når publikum er på, gir det uante krefter.
- Jeg husker jeg syntes det var unødvendig av Stig Inge Bjørnebye å score det seiersmålet på overtid i cupfinalen mot Lillestrøm i 1992. Vi ville slaktet dem i ekstraomgangene! Publikum bar oss frem, og du blir ikke sliten når du har den støtten. Du vil bare at kampen skal vare så lenge som mulig. Det er en liten dopsak når publikum setter sånn pris på deg. Da bygger du opp det meste, og du tåler mer.
Tribunelivet hadde en annen rytme da Gøran spilte på Lerkendal. Hvit støy når de lyktes. Svart stillhet ellers.
- Stemningen på tribunen var som en berg- og dalbane. 16. mai var det gjerne litt mer løssluppent, med fri dagen etter og russ som skapte stemning. Noen cup-semifinaler hadde også gjennomgående god stemning. Men jeg må med ærbødighet si at det Kjernen har gjort når det gjelder å skape liv, er formidabelt. (Lurer du på hva Kjernen synger? Svaret kommer nederst i saken.)
Soningsforhold
I den svarte stillheten som regelmessig oppsto kunne vi rett som det var få sannheten servert fra tribunen. En høst sto cupfinaledeltakelsen til Gøran Sørloth i fare. Han hadde to gule kort. Om det gikk for lang tid før han fikk sitt tredje, var det fare for at han måtte sone karantene i, og stå over, cupfinalen. Da gjaldt det å skaffe seg et gult i tide til å sone i en ordinær seriekamp. Det klarte han.
- Ikke lenge etter hørte jeg selveste Ole Dalen rope fra tribunen: «Har du begynt å sone allerede, Gøran?». Det tyder på at jeg ikke var helt på, og det tyder på at det ikke var all verdens til liv på tribunen.
- Hendte det at du kunne bli sint på publikum?
- Nei. De har rett til å si hva du mener. Det må du bare riste av deg. Det som er litt vondt, som jeg aldri klarer å vende meg til, det er hate-opplegget som går på mishagsytring mot andre lag. Det er viktigere at vi er positivt engasjert for eget ståsted.
Den hvite veggen
Det er lite som tyder på at det skal bli slutt på mishagsytringer. Verken fra enkeltpersoner eller fra supporterne i Kjernen. De som bruker det de har av tid og penger på å gjøre Øvre Øst til Romas «Curva Sud», Dortmunds «Die Gelbe Wand» eller Liverpools «The Kop» for den del. Rosenborgs hvite vegg.
Espen Viken er leder i Kjernen, til daglig utviklingsveileder for kommunene i Sør-Trøndelag. Han forventer, naturlig nok, både seriegull og spill i Europa i år. I tillegg til at Kjernen skal være Nordens beste til å støtte laget fra tribunene. Forholdene ligger godt til rette. Etter alt å dømme får Kjernen flere medlemmer i år enn noen gang tidligere. Ikke at antallet er det viktigste for Viken.
- Vi er ute etter en autentisk fotballstemning, der spillerne gjør sitt beste for å vinne, godt hjulpet av oss som står og heier på dem. Vi er ikke der for å spille i et spill eller underholde andre. Vi er der for å heie. Vår jobb er å støtte laget.
- Litt hets og hat virker det umulig å komme unna?
- Fotball er følelser. Vi elsker, og vi hater. Men, og dette er viktig, vi elsker å hate. Da bringer du inn en dimensjon som gjør det til supporterkultur. Vi har snakket mye om grenser i Kjernen. Når er du supporter - og når er du kriminell? Det finnes noen få som tror de kan tillate seg hva som helst så lenge de har drakt på seg. Men om du bryter loven, da finnes det ikke noe magisk som redder deg. Sånn er rammen. Det viktigste for oss er at flest mulig møter opp og synger for å bidra til at Rosenborg vinner kampen.
Fremdeles er det bare tidvis at støtten runger fra hele stadion. Fra Øvre Øst synges og ropes det i samfulle nitti minutter. Hvordan får man en gjeng trøndere til å opptre som fotballatinere?
- Det har med settingen å gjøre. Det å skape trygghet til å tørre å bidra. Forutsigbarhet og kunnskap. Delaktighet. Nå har vi holdt på så lenge, og øvd, øvd, øvd og øvd, at vi har blitt veldig gode i den settingen.
Rollespill
Det er Arve Hjelseth enig i. Han har den misunnelsesverdige ekspert-tittelen fotballsosiolog fra NTNU.
- Kjernen er kanskje ledende i landet i dag. De legger ned stor innsats og skaper voldsomt god atmosfære. Mer latinsk enn engelsk.
Hjelseth, som selv er så uheldig å være Vålerenga-supporter, er ikke uenig med Viken når det gjelder hva man skal tåle fra fotballsupportere.
- Fotballkampen, med supporterne på tribunen, kan forstås som en teaterforestilling. De spiller forutbestemte roller. Mange supportere mener at vi lever i et samfunn hvor vi tas hånd om fra vugge til grav, i et samfunn som er altfor preget av trygghet. Fotballen er et av stedene hvor en kan få utløp for grunnleggende følelser og kjenne blodet bruse.
- Man skal ikke ta seg nær av rop om hat?
- Nei. Vi skal være forsiktig med moralsk panikk. Dette må forstås innenfor en avgrenset kontekst. Det er mye som sies på tribuner som ikke går andre steder, språk er alltid kontekstuelt. Også fotballsupportere legger bånd på seg. Alle supportere er jo enige om å slå ned på rasisme og hets mot seksuelle minoriteter. Det siste var jo vanlig i Norge bare for ti år siden.
Brexit
Den jevne norske fotballsupporter har tradisjonelt vært av anglofil legning. Her har det skjedd store endringer, ifølge Hjelseth.
- Norsk tribunekultur har historisk sett vært hentet fra England. Det er jo først og fremst knyttet til sang, gjerne spontane sanger som passer til situasjoner på banen. I de siste årene har det skjedd en endring til den latinske tradisjonen, der lyd og sang kombineres med banner, mønster, røyk og lys. I denne tradisjonen skal supporterne skape et kontinuerlig trøkk, som er mer uavhengig av det som skjer på banen. Dette har skjedd i løpet av de siste ti årene.
Engelsk tristesse ble tatt av banen, altså. Inn kom det spektakulære sydlandske og snudde spillet. En kunne tenke seg at det engelske passet oss nordmenn og trøndere best?
- Slik var det tidligere. Da hadde Vålerenga og Klanen et tydelig hegemoni i tribunekulturen. De var svært britiske i stilen på nittitallet. De var størst. Da måtte de andre finne på noe nytt for å utfordre Klanen og grep til latinsk kultur. Den engelske tribunekultur ses ikke på som noe forbilde lenger. Den er veldig satt.
Kallekallekallekalle
Lydnivået steg ikke vesentlig utover nittitallet. Den offisielle supporterklubben til Rosenborg gjorde ikke nevneverdig utav seg, og Kjernens forløper, Fragleberget, var øyensynlig mer interessert i drikkeviser enn fotballhymner.
- Stadion var helt annerledes da. Mye åpnere. Det har blitt mye mer intimt. Det har nok bidratt veldig til en annen tribunekultur. Det var bra stemning den gangen også, men det er adskillig bedre nå.
«Løken er som poteten, han kan brukes til alt», sa Nils Arne Eggen om Karl Petter Løken. Stort sett befant han seg på høyre flanke, med god anledning til å høre det faste tribuneutropet «Kallekallekallekallekallekalle!».
- Ja, det husker jeg godt! Det var hvis jeg gikk på noen raid på siden der. Da hørte jeg det godt. Jeg må innrømme at jeg kunne savne det hvis det ikke kom. Det var alltid litt ekstra moro når jeg hørte det.
- Har det forsvunnet en dimensjon nå som utropenes tid er forbi?
- Nei, jeg vil ikke si det. Jeg misunner de som spiller i dag, i det jevne bruset. Det pumper litt ekstra adrenalin da.
Utmattende
- Jeg var helt utslitt etter kampen, forteller Rosenborgs midtstopperkjempe Tore Reginiussen om da Rosenborg slo Start i august 2014. Han hadde ikke spilt et minutt. Småskadd hadde han inntatt plassen på Øvre Øst sammen med Kjernen.
- Det var jo kontinuerlig skriking i nitti minutter! All ære til de som står der og trykker på. Det var en voldsom opplevelse og veldig artig å få oppleve en fotballkamp derfra. Jeg må si det var ekstremt morsomt å se hva de gjør for oss.
Og tiden hvor de som er ute på banen kan ta til seg mer og mindre velmente råd og tips fra tribunen er definitivt forbi.
- Sangene hører vi. Vi merker når de girer seg opp og mobiliserer. Da henter vi ut det siste vi har. Men rop og kommentarer fra tribunen, det får vi ikke med oss, sier Reginiussen. Han er full av lovord om publikum på Lerkendal. Kraften som kommer fra tribunene.
- I noen kamper er publikum ekstra giret og sugne på at vi skal vinne. De girer opp et hakk mot Molde, for eksempel. Det ligger prestisje i det for dem også, at vi skal vinne da. Det er klart vi merker det.
Søker lidelse
Navn: Steinar Leirvik
Yrke: Prest
Kjernen siden: 2000 (medlem siden 1998 - aktiv fra 2000)
Beste tribuneminne: Øystein Wormdal med flagrende hår og lave sokker rundt anklene. Å slå Valencia hjemme. Torgeir Bjarmann som scoret selvmål foran Kjernen. Da Bjørnebye avgjorde cupfinalen omtrent på overtid, var det i 1992?
Forventninger for sesongen: Seriegull og europacup.
- Mennesket søker lidelse, vet du. Den som er fotballsupporter bruker mye tid på å grue seg. Vi tror det skal gå i dass. Nå har det vært to fantastiske år. Motgangen må jo komme! Men jeg gleder meg. Det er utrolig artig at vi har hentet Bendtner. Det viser hvem som er den største klubben i Norge, forteller Steinar Leirvik. Til daglig er han prest. På kamp lovpriser han Rosenborg - så ofte han kan.
Han har vanket på Lerkendal siden guttedagene. Faren, brødrene og han. I kirka klokka elleve, på Lerkendal klokka ett. Det var da kampene begynte på den tiden, minnes han.
- Rosenborg vant aldri noe i min oppvekst. Jeg ble ordentlig supporter gjennom motgangen. Det var verdifullt. Nå er vi blitt konsumenter i alle livets faser, og shopper etter umiddelbare opplevelser. Mange kan kanskje tenke at en gudstjeneste er en kjedelig seanse også. Men det kommer store øyeblikk. Tilsvarende kan det være med fotball. Det kan være mye kjedelig før de gylne øyeblikkene dukker opp!
Leirvik, som er prest i Byåsen kirke, tenker mye på Rosenborg. Det tror han er bra både for mennesket og presten.
- Jeg opplever mye tragisk og trist i jobben som prest. Kjernen er et fristed for meg. Jeg flyttet fra Høylandet til byen i 2000. Jeg har bestandig syntes det så veldig tøft ut med supportere som ga ordentlig støtte, og nå var jeg klar. Det var som å komme hjem. Det er ikke alt jeg er med på, men det er godt å la følelsene få utløp. Det er jo artig å se hvordan lidenskapen ligger tjukt utenpå alle som er der.
Det er kanskje ikke så overraskende at Leirvik er mer for å støtte eget lag, enn å skjelle ut motstandere.
- De «Hate Molde»-ropene synes jeg er håpløse. Det kommer unger flyttende hit fra Nordvestlandet og får høre det der. Det liker jeg ikke.
- Er det noen paralleller mellom fotball og religion?
- Fotball kan nok godt være et religionssubstitutt. Det er en fellesskapsfølelse, med ritualer og faste sanger. Kjernen ligner jo en sekt. Noen er til og med mer rettroende enn Taliban. En skal passe litt på hva en sier, selv om en er supporter.
- Hvordan opplever du religionsutøvelsen i kirka opp mot det å være på Lerkendal på kamp?
- Det er to forskjellige ting. Som prest er jeg ingen karismatiker. Jeg er ganske sindig. Men på kamp kan jeg oppføre meg mer som en pinsevenn, med armene til værs. Jeg gir nok sterkest uttrykk for følelser på Lerkendal. Men den innvendige opplevelsen er sterkere i kirka.
Lokalpatriot
Navn: Bjørn Lyngen
Yrke: Fastlege og småbruker
Kjernen siden: 2004
Beste tribuneminne: Den eneste skaden jeg har pådratt meg på tribunen, det var på Briskeby, da vi holdt på å rykke ned i 2005. Da vi scoret ble jeg såpass animert at jeg klatret på et gjerde som skilte oss fra hjemmefansen. Der greide jeg å kutte opp hånda mi. Jeg blødde som en gris. Hjemme mot Tromsø i 2006, da vi vant fem minutter på overtid. Det var ekstremt. Du så at folk for alvor gikk av hengslene av glede. Det er de øyeblikkene det er verdt å gå på kamp for.
Forventninger for sesongen: Vi er favoritter i serien. Cupen lever sitt eget liv. Hvis ting klaffer er verken Champions League eller Europa League utelukket. Men det er marginene som avgjør.
Åtte år gammel tok han turen fra Lundamo til Lerkendal for første gang. Lerkendal var et stort og uoversiktlig sted fra Klokkesvingen.
- Det var noe helt annet å være på stadion enn å se på tv. Atmosfæren, med sigarettrøyking og karsk. En del av den gamle tribunekulturen, som har forsvunnet nå. Opplevelsen av å få hele bildet, mer enn du får på tv. Selv den gangen, med løpebaner, var det noe eget med å være på selve kampen.
Lyngen har klokkertro på at lyden han lager hjelper laget til seier. Noen prinsipper må ligge til grunn for at det skal fungere etter intensjonen.
- Innholdet skal være enkelt, så det er lett å lære seg. Rytmer er vel så viktige som tekst. Tekstinnholdet skal reflektere laget, og bør inkludere både region, by og lag. Gjerne Tryggvason, Dahls og Nidarosdomen. Det hele dreier seg jo egentlig om lokalpatriotisme.
Som god patriot er Lyngen ikke i tvil om at det er på Lerkendal tribunekampen vinnes.
- Jeg mener vi er best i Norge. Klanen var jo tidlig ute, men de har tapt seg. De har ikke fornyet seg. Noen år var Lillestrøm-supporterne veldig gode, men de har også tapt seg. Før var de monotone og høylytte. Nå er de bare monotone.
- Hva er du mest opptatt av, tribunelivet eller kampen?
- Jeg synes ikke det er så vanskelig å få til begge deler. Det er ikke så veldig vanskelig å lage lyd mens du står og kikker på. Noen kan sikkert streve med å koordinere sang, hopp og klapp samtidig.
- Du er lege. Hva betyr det å dra på fotballkamp for folkehelsa?
- Folk trenger en lidenskap og noe å være stolt av som er identitetsbyggende for regionen. RBK har et enormt nedslagsfelt, og vi prøver å være stolte av det. Brød og sirkus har jo vært til stede i noen generasjoner nå. Folk trenger et sted å leve ut lidenskapen sin.
- Venter du mange store stunder på tribunen i år?
- Ja - selv om det blir mange hverdager. Det er jo et viktig aspekt ved det å være fotballsupporter. Vi må ha noen traurige regnværsdager for å sette pris på de store øyeblikkene.
Seremonilederen
Navn: Jo Erik Øverby/Megafonmannen
Yrke: Pedagogisk leder
Kjernen siden: 1996
Beste tribuneminne: Hjemme mot Lyn i 2004, da vi hørte speakeren fortelle fra Ullevål. Jeg er sikker på at det ble laget barn på tribunen etterpå. Så glade var folk. Det beste trøkket holdt vi mot FC København i 2010.
Forventninger for sesongen: Europacup og seriegull. På banen forventer jeg å se mer av våren 2015. Artig angrepsspill er viktig. På tribunen tror jeg det blir et tilsig av folk til Kjernen. Da håper jeg det ikke bare blir stemningsturister, men folk som er med på å lage lyd. Vi har vært eneherskere på norske tribuner i noen år nå, men Klanen kan få et oppsving igjen nå som Vålerenga får ny stadion.
Du har kanskje ikke sett ham før, men har du sett en Rosenborg-kamp har du hørt ham. Jo Erik Øverby er Kjernens forsanger, og nå kribler det i megafonen.
- Ja. Jeg så en youtubevideo, en teaser for 2017. Da kjente jeg det. Og det hjalp jo å kjøpe Nicklas Bendtner. Det er en bra hype. Det sies at han drikker mer øl enn han scorer mål. Men det gjorde jo Odd Iversen også, så det er ikke noe problem.
- Hvordan forbereder du deg til en sesong?
- Starter på forskjellige tribuneaktiviteter. Planlegger hva vi skal ha når, finner steder for å male. Vi jobber med nye sanger kontinuerlig, og legger dem ut på nett så alle kan lære seg.
- Spiller det noen rolle for forberedelsene hvem motstanderen er?
- Nei. Med mindre det skal være spesielt. Men det er klart. Det er jo høyere tenning mot Lillestrøm enn mot Sogndal. Noen lag har vi jo spesielle sanger mot, men vi planlegger det ikke. Det kommer spontant.
- Hva skjer med deg når du nærmer deg stadion?
- Det kommer veldig an på motstanderen. Jeg er mer spent når vi skal møte Molde enn når vi skal møte Sarpsborg. Blir mer tent. Eh - ikke erotisk, altså. Men det er klart jeg er to forskjellige personer på jobb og der. Her i barnehagen er det om å gjøre å få til mindre lyd. På Lerkendal skal jeg sørge for mer lyd.
- Er det kampen eller tribunelivet som trekker deg?
- Fotball betyr egentlig ikke så mye for meg. Jeg ser ikke så mye på fotball hvis ikke Rosenborg spiller. Men Rosenborg betyr veldig mye. De står for en lokal kulturarv som betyr mye. Det blir en pakke med tribuneliv og Rosenborg-fotball. Tribunelivet er en del av det. Rosenborg først, og så kommer tribunelivet ut av det. Det er en fin ventil. Du får ropt ut.
- Får du sett noe kamp? Du står mye med ryggen til?
- Jeg ser ikke så mye tversoverspill på midtbanen. Men jeg har blitt god til å lese ansikter. Når de åpner munnen og lener seg fram, da snur jeg meg. Så jeg får med det meste av det som er spennende.
- Hva ser du som Kjernens funksjon?
- Den ene er å være en støttespiller fra tribunen. Den andre er å passe på at de som jobber i Rosenborg forvalter kulturarven på rett måte. Rosenborg hører hjemme i hjertene til alle i Trøndelag.
- Har du en drøm om å få med hele stadion når du er forsanger?
- Nei. De som vil lage lyd kan jo stå hos oss. Publikum på Lerkendal er bra.
- Er det noen grenser for hva slags rop og sanger du setter i gang?
- Ja. Jeg har vel noen grenser. Men jeg er nok mer liberal enn menigmann. Grov personhets skal vi holde oss unna. Men hets er lov. Det er et spill, hvor vi er en part som skal sette den andre parten ut av spill. Om det blir straffe mot Rosenborg og vi får han som skyter til å sette den over i stedet for i krysset, er det bra.
- Du jobber jo i barnehage og med barn. Dere snakker sikkert om å ikke mobbe?
- Jeg skjønner spørsmålet. Men det er en helt annen arena. En barnehage er ikke en tribune, og en tribune er ikke en barnehage. Jeg tror ikke det vi gjør på stadion fører til mer mobbing. Men det er selvfølgelig ikke greit hvis det skjer. Samtidig mener jeg at Kjernen skal gå på en knivsegg med tanke på hva som er greit og ikke. Hvis vi går over, må vi justere litt. Men jeg synes det er blitt ganske ille i samfunnet, hvor lett alle lar seg krenke. Og det blir for enkelt å påstå at barn har lært alt om mobbing på ett sted som Lerkendal, hvis de bruker uttrykk derfra. Sanger fra fotballkamper er bare ett av virkemidlene de bruker i en situasjon som ikke er skapt på kamp.
- Hva kommer til å gå gjennom hodet ditt når kampen mot Odd blåses i gang?
- Da var det på`n igjen!
Lønn for strevet
Navn: Hildegunn Lien Løvland
Yrke: Lønnsmedarbeider
Kjernen siden: Sammenhengende siden 2013.
Beste tribuneminne: Når hele Kjernen kler seg i hvitt, og er med på å støtte opplegget. Da er det litt gåsehud. Og når alle synger med. Høyt. Da er det også gåsehud. Det verste jeg vet er å høre min egen stemme, jeg må stå ved siden av andre som synger høyt.
Forventninger for sesongen: Det blir jo ekstra spennende med lorden (Nicklas Bendtner, journ.anm.). Jeg har store forventninger. Seriegull og Europa. Og at tribunelivet holder samme nivå som i fjor. Mye folk på Øvre Øst, og generelt. Fortsett å kom på Lerkendal, kke se fotball på tv!
Siden Hildegunn Lien Løvland er vokst opp på Storsteinnes i Balsfjord, bare ni mil sør for Tromsø, skulle man tro hun er en konvertitt. Men det er hun ikke.
- Pappa, som også er nordlending, ble Rosenborg-tilhenger i 1961. Selv ble jeg interessert da jeg var ti år og så kamper på tv sammen med ham. I 2012 flyttet jeg til Trondheim, ens ærend for Rosenborg. Jeg hadde ingenting klart her. Det er ulikt meg, som liker å ha ting på stell. Men sjansen bød seg. Noen venner flyttet hit, og da prøvde jeg lykken. Eter tre uker fikk jeg jobb som lønnsmedarbeider hos I. K. Lykke.
- Jeg har vært Kjernen-medlem av og på siden jeg var 14 år gammel. Da var jeg på kamp i Tromsø. Jeg var på Lerkendal første gang da jeg var 12. Jeg tvang foreldrene mine til å kjøre innom på ferie, på vei til Vestlandet. Det var ikke kamp, men jeg fikk sett stadion!
Med bachelor i økonomi og administrasjon, og en jobb som krever et petimeters ryddighet kan man saktens spørre seg. Hva er det som får et kontrollert voksent menneske til å kle seg opp og kaste hemningene på kamp?
- Det er bare veldig artig og sosialt. Den felles interessen for Rosenborg er en sterk sosial drivkraft. Og stemningen på Øvre Øst, den må bare oppleves. Man må bare bli med på galskapen.
- Er det noe alle har i seg, dette? Å kunne hive fra seg hemningene på kamp?
- Det har jeg ikke tenkt så mye på, men det kan jo være. Det kommer vel an på personen.
Lien Løvland er samboer med tursjefen i Kjernen. Da følger det en del reising med.
- I fjor var jeg på tredve kamper totalt. Roma i 2015 var vel den artigste borteturen så langt. Og Ålesund bruker å være artig, for da legger vi opp til overnatting og får en fest.
- Hvorfor overnatting i Ålesund?
- Det er ingen som vil overnatte i Molde!
- Lengter du etter tribunelivet utenfor sesongen?
- Både og. Det kan jo bli litt tøft av og til, når du har vært på bortetur og får en halv times søvn før du skal på jobb. Det kan være godt med ferie. Men nå. Nå er jeg klar igjen!
«Men hva i alle dager synger de, egentlig?»
Lurer du på hva det er Kjernen synger om? Her er fem videoer med teksthjelp. Til slutt kan du stemme på hvilken du liker best.
Hvilken av sangene til Kjernen liker du best? «Alle andre hate oss» «Det va en gang det kom et lag» «Sammen kan vi oppnå alt» «Reise rundt» «I 1917 på Rosenborg» Alle. Dette er praktfullt. Ingen av dem. Bare tull. Få det bort. Du må velge et alternativ Din stemme blir nå behandlet... Hvilken av sangene til Kjernen liker du best? «Alle andre hate oss» 10% «Det va en gang det kom et lag» 11% «Sammen kan vi oppnå alt» 8% «Reise rundt» 21% «I 1917 på Rosenborg» 8% Alle. Dette er praktfullt. 36% Ingen av dem. Bare tull. Få det bort. 7% Du har allerede stemt 453 stemmer