Hei, jeg ringer fordi jeg skal lage en reportasje om voksne lego-byggere.

- Du, for et sammentreff! Men akkurat nå er jeg litt opptatt, jeg er på Obs hvor jeg har handlet altfor mye lego på salg.

- Hvor mye har du handlet for?

- Det har jeg ikke lyst til å si.

- Er du der alene?

- Ja, jeg tar ikke kona med på disse handleturene, vi har forskjellig oppfatning av hva som er viktig og ikke så viktig.

- Hun har vel sin egen hobby?

- Hva sa du!

- Kan vi komme på besøk? Se på legosamlingen din?

- Til legohuset, mener du?

- Har du et eget hus til lego’n din?

- Yesss!

Et voksent marked

I legoverdenen kalles trettisju år gamle Gjermund Kvam for en AFOL, «Adult fans of Lego», voksne superbrukere som bidrar til at Lego-konsernet kan beholde sin posisjon som verdens nest største leketøysprodusent, snart femten år etter at Lego var på kanten av konkurs.

Men de voksne legobyggerne er mer enn kunder, sier Tormod Askildsen, direktør for «Lego Community Engagement». Noen av dem er viktige informanter når nye produkter skal designes, og enda flere hyres inn når leketøyskjedene pusher legosett på unger.

Etter å ha handlet legosett til seg selv på Obs, skal Gjermund Kvam videre til leketøysbutikken Toysrus på Heimdal, hvor han i et klossebasseng skal bygge legosett og snakke lego med unger og deres foreldre. Som betaling får han brikker til en billigere penge, og tilgang på legosett som ikke selges her i landet.

Kvam er medlem av Brikkelauget, foreningen som samler over tre hundre av landets mest hardcore legobyggere over 16 år.

Legoterapi: På bordet bygger 37 år gamle Gjermund Kvam på sin legoby. Under bordet leker seks år gamle Ivar, den yngste av hans seks barn. Det er så vidt Ivar slipper inn i farens legoverden.

På verdensbasis er over en halv million voksne legobyggere organisert i såkalte «Lego User Groups», og tre hundre av disse gruppene har en egen «legoambassadør» med tett kontakt til det danske Lego-konsernet.

- Vi pleier å si at 99,9 prosent av de smarteste i verden ikke jobber for oss, og derfor er det svært viktig for oss å ha nærkontakt med de ivrigste av brukerne, sier Askildsen.

Over hele verden utgir legoentusiaster egne magasiner, de lager filmer som legges ut på Youtube, arrangerer konkurranser og festivaler. Bare i mars måned arrangeres tjueto lego-festivaler. En av dem er utstillingen «På kloss hold» i Charlottenlundhallen denne helga, en årlig samling som i fjor hadde nesten fem tusen besøkende.

Gjermund Kvam gleder seg.

Men før vi besøker legohuset hans hjemme i Rennebu, skal vi innom andre voksne legofans i Trøndelag.

Leker ikke butikk

Harald Kvande mimrer.

Han er åtte, gulvet hjemme på Bakkaunet er et hav og legobåten hans tøffer over dørstokken inn mot gangen. Ved loftstrappa står ei brygge med et hus, og huset har en vinsj som heiser varer opp fra båten. Men først må han runde svingen hvor det står et sjørøverskip.

Scene fra Brikkeby: Harald Kvande ville kalle byen sin for Lilleby, men det navnet hadde en annen voksen legobygger tatt. Kvande har en klosseformue på to millioner brikker. I legoverden sier man at en brikke i gjennomsnitt koster en krone i butikken.

Nå er han 39. Han blir aldri 40 i hodet, sier han. 39 får holde. Han har de samme lego-settene fra syttitallet. Men mye mer.

- Det skjedde noe med meg for sju år siden, da skjønte jeg at det var mange andre voksne som satt rundt i sine kjellere med sin lego. Det var lettere da jeg fant et miljø.

- Å?

- Mange forsvinner ut av legoen i tenårene, men gjenoppdager den igjen når de får egne unger. De kommer ut av «the dark ages» som vi kaller det, den tida du lar deg styre av omgivelsene i stedet for å gjøre det du selv elsker.

Harald, som er en av ildsjelene i Brikkelauget, og ansvarlig for det store arrangementet i helga, har dratt interessen for lego litt lengre enn de fleste. Han tok permisjon fra jobben som IT-konsulent, begynte på økonomistudiet og åpnet lego-butikk på Lilleby. Målet er å kunne leve av lego.

Så langt går det i balanse, sier han. Han tar ikke ut lønn, men formuen stiger. Målt i antall brikker.

Han hadde 150 000 brikker da han så smått startet med legobutikken for fem år siden. Nå har han et par millioner brikker og er nærmere drømmen om å ha så mange at han kan bygge nesten hva som helst.

Brikke for brikke: Harald Kvande på 39 har tatt permisjon fra jobben som IT-konsulent. Han vil forsøk å leve av legoen. I helga arrangerer han og resten av Brikkelauget landets største legoutstilling. I Charlottenlundhallen.

Harald går bort til sin egen by i hjørnet av butikken. Brikkeby er bygd med sytti tusen brikker. Egen jernbane. Et tivoli. Havn. Helikopterbase. Romstasjon. Mye mer.

- Er den til salgs?

- Slenger du et par hundre tusen kroner på bordet, så kanskje. Men det var ikke et tilbud, jeg håper du forstår det.

Harald, som også er fallskjerminstruktør, kjenner på mye av det samme når han bygger lego som når han hopper ut av et fly. Da kobler han ut alt annet. En slags meditasjon, sier han. Å gå inn i sin egen verden.

- Leker du nå, eller er du mer ingeniør?

- Jeg flytter ikke på figurene og snakker ikke med meg selv. Jeg bygger nok mer enn jeg leker. Men noen ganger merker jeg jo at fantasien går litt ekstra.

Han plukker taket av et funkishus. Mye av det spennende i lego-verden skjer inne i husene, ler han, det vi andre ikke ser. I et soverom ligger to personer i en dobbeltseng. Den ene av dem er påsatt håndjern.

Kvande ler.

- Forstyrrer vi?

- Nei, nei. Lego er jo nesten det viktigste jeg driver med, men nå må ikke du latterliggjøre dette, står det ikke i den Vær varsom-plakaten at dere skal beskytte intervjuobjektet mot seg selv?

- Beskytte deg mot din egen lidenskap?

- Nei, men jeg skjønner jo at noen synes det er litt spesielt at voksne folk samler på lego. Det er greit at noen flirer av oss, men ikke at de himler med øynene. Jeg ønsker at folk skal forstå hvorfor vi driver med dette.

- Ja, hvorfor?

- Det er jo sikkert litt galskap i dette også.

- Hvordan?

- Den ligger kanskje i det altoppslukende, at vi bruker mye penger på å skaffe oss nok klosser til å kunne bygge det vi vil. Og når vi har bygd det, river vi det ned for å bygge noe annet.

Scene fra Brikkeby: Harald Kvande ville kalle byen sin for Lilleby, men det navnet hadde en annen voksen legobygger tatt.

Men for min egen del handler det også om det samlegenet, det er jo en stor tilfredsstillelse i å se en stor dunge røde brikker.

- Du blir happy?

- Ja, og spesielt hvis brikkene er sortert etter størrelse.

- Du er litt autist?

- Jeg tror ikke det, men alle har vel noe i oss av både det ene og det andre uten at vi behøver å diagnostisere det. Kona jobber på NTNU Samfunnsforskning hvor hun forsker på barn, og noen ganger tenker jeg at hun bor sammen med meg fordi jeg er et eneste stort forskningsprosjekt.

Ler Kvande.

Og anbefaler oss en annen stor legobygger. Seksten år gamle Aasmund Nørsett på Spongdal.

- Aasmund er jo egentlig i den alderen hvor mange slutter med lego, for så å begynne på igjen når de selv får unger.

Altoppslukende: - Vi bruker mye penger på skaffe nok klosser til å bygge det vi vil, sier Harald Kvande som har åpnet legobutikk i Trondheim.

Lego på låven

I det som var ment å være et høylager for familiens to islandshester, bygger Aasmund Nørsett det som på legospråket kalles MOC. «My own creation».

Det er scener fra Starwars, sier han. The Empire Strikes Back. Episode 4, 5, 6. Han skal vise dem på utstillinga i helga.

- Hvorfor driver du ikke heller med dataspill, som andre på din alder?

- Da jeg var tolv, sluttet jeg med lego og spilte mest Minecraft. Men jeg gikk lei for to år siden, ble lei av å sitte på ræva.

- Men du sitter vel på ræva når du bygger også?

- Ja. Men da sitter jeg i alle fall ikke foran en skjerm.

Ble lei av dataspill: Aasmund Nørsett på 16 spiller gitar i et rockeband. Ellers bruker han mye tid på lego. Men Aasmund leker ikke, sier han. Han bygger. Her noen scener fra Star Wars som skal med på utstilling i helga. Opp til høyre en AT-ST Walker.

Aasmund, som også spiller trombone og gitar i et rockeband på Byneset, sier han blir fascinert av alle mulighetene med lego. Du starter med en haug deler, sier han, bruker fantasien og ender opp med noe fysisk. Drømmen er en uendelig mengde brikker som gjør ham i stand til å bygge hva som helst.

Selv har han og familien en samling på 180 000 brikker, og skaffer stadig flere ved å kjøpe nye sett på tilbud. Enkeltbrikker skaffer han på Bricklink, verdens største legobutikk, drevet av lego-entusiaster verden over. Aasmund liker å bygge sett han ikke har, finne delene i samlingen sin og supplere med brikker han mangler. På den måten kan han bygge sett som ikke finnes i butikken lenger, eller som er altfor dyre å kjøpe brukt.

Lego-konsernet har gjennom årene lansert flere tusen pakker med temaer hentet fra blant annet romfart, sjørøvere, middelalderslott, Star Wars og Harry Potter. Men original-seriene er Creator, City og Technic. Det er bygninger, gravemaskiner, båter, racerbiler og tog av alle slag. Og når settene går ut av produksjon, kan markedsverdien stige mange ganger det du selv betalte.

Lego-familien: Hver julaften pakker de opp sine legogaver. Da blir det stille i tre døgn, sier faren. Fra venstre: Aasmund 16. Thorvald 12. Sigrid 9.

Et togsett Aasmund betalte tusen kroner for, går nå for det mangedobbelte på eBay, vel å merke hvis du har en uåpnet boks stående. Den original «Millennium Falcon» i såkalt UCS-utgave, kan oppnå priser på flere titusen kroner, sier Aasmund. Men han driver ikke med salg. Han bygger!

- Det er min jobb å følge med på hva som kommer på salg, og skaffe billige legosett, sier faren, Sven Egil Nørsett.

- Trikset er å kjøpe tre sett, og la to av settene ligge uåpnet til prisene stiger. Slik finansierer mange voksne legobrukere sine innkjøp. Men alle settene jeg kjøper bygges av ungene, vi spekulerer ikke.

Sven Egil, som er maskiningeniør, mener legobyggingen har direkte overføringsverdi til arbeidslivet. Han løfter taket av et av legohusene som Aasmund har bygd. Kjøkken, stue, peis. En hybel. Sofaer. Bokhyller. Alt.

- Å designe et bygg av lego, er samme prosess som å designe et ordentlig hus. Det handler om å få planløsningene til å virke. Den største verdien ligger kanskje i det å øve seg i å lese en arbeidstegning. Legos eget 3D-designverktøy, som kan lastes ned gratis på nettet, er veldig lik de verktøyene ingeniører bruker. Og enhver gravemaskinkjører kjenner seg igjen i Legos gravemaskiner.

Hver julaften senker julefreden seg over familien Nørsetts rehabiliterte husmannsplass på Spongdal når de tre ungene åpner legosettene de får fra de fleste i familien, da blir det stille i tre dager, ler faren.

Thorvald på tolv sier han bygger mer enn han leker. Men han leker litt. Søsteren Sigrid på ni sier hun leker mer enn hun bygger.

Men Aasmund leker ikke, sier han.

- Lego er jo egentlig en leke for barn, men vi har tatt det et steg videre. Jeg sluttet å leke med lego da jeg var tolv. Jeg bruker fortsatt fantasien, men jeg leker ikke. Jeg bygger og hører på AC-DC!

Forsker: De leker!

- Når statsministeren leker med Pokémon Go, kan vi harselere over det. Vi er i en kultur som ikke anerkjenner leken som en del av menneskeheten i hele livsløpet, sier Vebjørg Tingstad, professor i tverrfaglig barneforskning ved NTNU.

Hun forklarer dette med at leken blir betraktet som det motsatte av alvor, læring og arbeid.

- Da seksåringene skulle inn i skolen, skulle vi ta med oss det beste fra to tradisjoner. Leken skulle bli med inn. Men fordi leken ikke hadde så stor levedyktighet, viste det seg at det ble mest skole ut av det. Det samme skjer når barnehagene skal adoptere deler av skolesystemet.

- Hva med voksne som bygger lego?

- Det interessante er at de må kalle det «bygging». Men de både bygger og leker. Når folk lager ting, syr og hekler, er det veldig mye lek i det. Men vi kaller det noe annet.

- Vi må liksom forsvare leken?

- Da jeg googlet «bare på lek», fant jeg en artikkel fra Utdanningsforbundet hvor det henvises til forskere som forsvarer leken med «Sosial kompetanse», «bruke kroppen», «øve på nye ord og uttrykk», «bruke fantasien». Det interessante er at en må forsvare leken med pedagogiske argumenter, heller enn å argumentere for dens egenverdi. Vi har laget oss noen kunstige skiller. Av og til gjør vi det for å kunne forstå bedre, men så begynner disse skillene å leve sitt eget liv og får gjenklang i kulturen.

- Leker du med Lego?

- Nei, men jeg har mye annet jeg leker med. Jeg synger. Og jeg leker med hagen.

- Du jobber ikke i hagen?

- Jeg vil si at jeg leker i hagen. Jeg går rundt og finner på hva jeg skal dyrke, hvilke farger som passer med huset, hva jeg kan plante der og der.

- Så leken er fantasien?

- Ja, kreativiteten, den frie tanken. I jobben som forsker kan jeg av og til stenge døra, tenke tanker, finne på ting, nye ideer, være kreativ. Da er jobben en lek. Og tenk på alle reportasjene i Norge Rundt, hvor mye lek er det ikke der? Og der er det jo stort sett bare voksne som lager og samler på alt mulig.

- Og så ler vi og synes de er litt rare?

- Ja, og hvis vi flirer av dem, er det utslag av flere ting. «Herlighet, blir du aldri voksen», sier vi. Vi er jo påvirket av denne kulturen alle sammen.

- Bør flere voksne kommer ut av skapet som lekere?

- Jeg jobber i en kunnskapsbedrift og tenker ofte at flere burde leke mer. Kanskje er det det vi gjør også, men kamuflerer det bak at det er noe rasjonelt? Eller kanskje vi får altfor liten tid til å leke i akademia?

Sier forskeren.

Men en definisjon av lek måtte hun ha litt mer tid å tenke på før hun kom tilbake med denne e-posten:

«Lek har sin egen logikk, det finnes mange definisjoner, litt avhengig av hvordan en ser på mennesket i verden. Men hvis en utelukkende ser på lek som et middel til å oppnå en instrumentell gevinst, gjør en det lekende mennesket en stor urett.»

På toppen av en garasje

Det skulle egentlig bli snekkerbod på toppen av garasjen til familien Kvalø i Malvik.

- Men da sønnen min på ti fikk legoklosser som femåring, ble jeg skikkelig hekta, ler Lise Kvalø.

Nå er toppen av garasjen blitt et femti kvadratmeter stort lego-rom.

Eget lekerom: Lise Kvalø på 53 ble hekta for fem år siden. Men resten av familien får knapt adgang til legorommet. Før hun river racerbanen for å bygge noe nytt, skal hun arrangere et skikkelig løp.

Det startet med at Lise brukte lego-figurer til å illustrere historier i bloggen «Kaffestuggu» på Foreldreportalen. Se her, sier hun, og viser bilder av Jensen, en liten legofigur med slips.

- En påske dro Jensen på fjellet for å finne roen, men den fant han jo ikke fordi det dukket opp nye besøkende hver dag. Derfor dro Jensen neste gang til Syden, hvor han ble innblandet i et diamanttyveri. Heldigvis gikk det bra til slutt, og han fant seg dame som han tok med seg hjem. Se, her sitter de hjemme hos Jensen, det er fredag og de spiser pizza foran tv'n.

- Scener fra et liv, bygd i lego?

- Ja. Jeg bygde også en fotballstadion, og nevøen til Jensen var keeper på laget mitt, Klossevik IL.

700 tilskuere: Lise Kvalø har gitt Klossevik stadion egen klubbshop, garderober, tilhørende hotell og egen VIP-tribune. En kamp mot Chelsea kunne følges på Instagram.

Klossevik Stadion fikk egen klubbshop, garderober, tilhørende hotell og en egen VIP-tribune. Det var reklameskilt og lystavler, og på tribunen satt 700 tilskuere, legofigurer, da Klossevik spilte mot Chelsea, en kamp som kunne følges på Instagram hvor Lise la ut bilder. Det ble 1-1, ler hun.

Banen på 2 x 1,5 meter, ble revet etter kampen, men en dag skal hun bygge en ny og mye større. Kanskje. En av spillerne på Chelsea kommer forresten også fra Klossevik, sier hun, den byen hun en gang skal bygge.

- Du leker?

- Ja, jeg leker.

- Snakker du med deg selv da?

- Nei, men jeg tenker historier mens jeg bygger. Jeg har et svært dokument hvor jeg har skrevet ned alt om Klossevik. Navnene på dem som bor der, familiebakgrunn og deres historier. Jeg har tegnet bykartet hvor jeg har rappa litt både fra Hommelvik, Levanger og Trondheim. Men byen må ligge ved havet, jeg har jo flere legosett med skipsvrak og fyrlykter.

- Ikke mange 53 år gamle damer som leker med legoklosser?

- Nei, det er kanskje ikke det, men jeg håper jeg blir kjent med noen på den utstillinga i helga. Jeg har jo vært litt snål hele tida, tidligere holdt jeg på med landrovere og skrudde girkasser på kjøkkenbordet.

- Har du med deg andre voksne inn hit for å leke?

- Nei, dette er mitt, det er så vidt familien får komme hit, hehe.

Etter forskriftene: Lise googlet og fant ut at antallet tilskuere, legofigurer, på racerløpet, krevde tre doer.

Nå er rommet fylt med en svær racerbane i lego, inspirert av den kjente racerbanen Brands Hatch i England. I kontrolltårn sitter personer hun har gitt navn, det er datamaskiner, pressesenter, hunder, sykebiler, brannbiler, tv-skjermer, kaffetraktere. Detaljer. Utenfor racerbanen ligger en trøndersk bondegård. En trønderlån. Fjøs. Griser. Traktorer. Små historier. Bonden solgte jorda til noen som ville investere i en racerbane, sier Lise.

Hun har kjøpt over seks hundre lego-sett siden hun for alvor ble hekta for fire år siden. Hun bygger dem opp én gang for å bli kjent med brikkene, og så river hun og bruker brikkene til noe annet. Over 180 000 brikker er sortert i små beholdere.

Ellers er Lise avdelingsingeniør på NTNU, hvor hun er laboratorieansvarlig for måleteknikk og instrumentering på Fysikk.

- Vet studentene om dette?

- De finner vel det ut nå, haha. Men jeg oppfordrer gjerne studentene mine til å bruke lego, legorobotene kan for eksempel programmeres til mye morsomt.

- Hva har legoen gjort med deg?

- Den gjør meg glad hver dag. Den gir meg mulighet til å samle, leke og være kreativ. Dette er et perfekt sted å være alene, det er deilig å komme inn hit og bare tenke på lego. Når jeg blir ferdig med denne racerbanen, skal jeg arrangere et stort løp. Da skal jeg feste et action-kamera på en radiostyrt bil som kjører rundt på banen. Det blir mye action, noen skikkelige krasj, ambulanser og brannbiler og masse greier. Men da er det bare meg her inne, haha.

- Og etter racet?

- Da river jeg og bygger noe nytt.

- Har du brukt mye penger på dette?

- Det vil jeg ikke vite. Men jeg kjøper sjelden klær og sånne ting, jeg bruker alle moropengene mine på lego.

Utenfor trønderlåna: For å skape Klossevik, har Lise Kvalø rappa litt fra Hommelvik, fra Levanger og Trondheim.

Klosse-investoren

- Skal jeg si på trykk hvor vi er nå?

- Hvilket hus, mener du?

- Det er jo ganske store verdier i lego her. Holder de på ei hel natt, kan de få med seg ganske mye.

Gjermund Kvam, rektor ved Vollan skole på Oppdal, bor på Voll i Rennebu hvor han også har leid deler av et gammelt hus for å få plass til lego’n sin.

Vinduene er dekt med folie for at brikkene ikke skal blekne av sollyset. Brikkene han kjøpte brukt på Finn, og de som allerede var

gulnet, har han fått hvit igjen ved å bade dem i hydrogen peroxide, det samme stoffet som brukes til avluse oppdrettslaks.

Akkurat nå bygger Gjermund på sin legoby, mens sønnen Ivar på seks bygger sin egen by under bordet.

- Leker dere?

- Jeg leker ikke. Men Ivar leker. Hvis du ser på husene hans så er fasadene vendt utover fordi han leker med figurer inne i husene. Mine hus er vendt innover mot byen. Jeg bygger!

Det er tre år siden Gjermund fikk skikkelig dilla, og siden har det bare klossa på seg, ler han.

Legoen er forsikret for 250 000 kroner, men den forsikringa må nok justeres opp noen hakk, sier han. Nå har han en halv million brikker, og brikkene som ikke er i bruk, er systematisk plassert i 1250 bokser.

I legoverdenen heter det at en legokloss i gjennomsnitt koster én krone. Med andre ord, rektoren har en lego-formue på rundt en halv million kroner!

Men samlet sett har han brukt bare tretti tusen kroner, sier han, men formuen av klosser er økt ved at han kjøper legosett på salg, som selges videre når settene går ut av produksjon og prisene stiger.

- Til kona sier jeg at jeg ikke bruker penger på lego, men at jeg plasserer dem.

- I stedet for aksjer?

- Haha, ja, det kan du si. Men jeg gjør ikke dette for å tjene penger, men for å finansiere hobbyen min uten å belaste familiens økonomi.

Gjermund begynte med lego da han ble rektor for tre år siden. Han jobbet nesten døgnet rundt og hadde behov for å tenke på noe annet.

- Nå må du ikke gi deg selv en diagnose i avisa, sa kona mi før jeg skulle møte dere. Jeg er nok typen som må ha et system, hvor alt må være ryddig. Men lego er jo sånn at du blander brikkene. Jeg bruker å si at lego utfordrer mine egne OCD-tendenser.

- Et snev av tvangstanker?

- Vel, livet blir jo litt begrenset når du er opptatt av orden, og der har nok lego hatt en slags terapeutisk funksjon for meg.

- Hva sier elevene dine?

- Ungene synes jo dette er det kuleste i hele verden, og de spør om jeg vil bygge med dem. Og da spør de jo også om jeg har den eller den klossen, og som regel har jeg jo det da.

Hans egen legoby heter Tosgo Hot som betyr Brikkeby på mongolsk. Gjermund har tidligere vært misjonær i Mongolia.

- Men hvorfor misjonere legoklossen?

- Legoklossen er et fantastisk medium, en haug med firkanta byggesteiner kan bli til en fotball eller hva som helst. Ta den amerikanske juristen Nathan Sawaya, som sa opp jobben sin for å bli lego-kunstner, det han lager er jo helt fantastisk!

- Har du en kunstnerisk åre?

- Nja, jeg er nok litt for firkanta. Jeg synes det andre lager er finere.

Sier Gjermund.

Og avslører drømmen om en gang å kunne jobbe for Lego. Ikke som designer, til det er han ikke kreativ nok, sier han, men mer innen salg og markedsføring.

Men inntil videre er han, i likhet med all verdens AFOL-er, frivillig soldat for et familiekonsern som bygger milliard på milliard.

I fjor gikk Lego-konsernet med 11,7 milliarder kroner i overskudd.

Og familien Kirk Kristiansen, etterkommerne etter Ole Kirk Christiansen, den fattige snekkeren fra Billund som lanserte byggeklossen i 1949, har nå en antatt formue på 224 milliarder norske kroner.

Her finner du flere saker fra Ukeadressa.