Alle som har bygd eller pusset opp noe selv, vet at det kan bli mye i perioder. For familien Berg var den verste tida sommeren 2012.
- Vi levde som huleboere. Laget mat over bål på tunet og fikk ikke dusjet, forteller Eirin, og viser fram bilder av hytta de kjøpte for drøyt fem år siden. Det er nesten umulig å skjønne at det er samme hytte som den vi sitter i nå. Og på mange måter er det jo også bare delvis sant. For den gamle, hyggelige hytta de kjøpte, var i dårligere stand enn forutsatt.
De endte med å rive midtpartiet og bygge en ny kobling mellom soveromsfløyen og tømmerstua. Og siden det var to ulike tak med ulik vinkel og høyde som skulle forbindes, måtte midtdelen bli høyere. Så da endte de med oppstuggu - og fikk en ny utfordring.
- Ei hytte i to etasjer blir ikke lun og intim av seg selv. Så det har jeg jobbet ganske mye med, sier Eirin. Men det er kosearbeid, altså. Desserten, så å si.
Dugnadshytte
I to år var hytta bare et sted for hardt arbeid av typen riving, støping, bygging. Fra fredag kveld til søndag kveld. Det var i denne perioden de begynte å frykte at ungene skulle få hytta i vranga, og måtte ta en pust i bakken. Hytta skulle jo være et sted for kos også. Så etter to heftige år i 2012 og 2013, har de blandet arbeid og kos de siste årene. I sommer erklærte de hytta for ferdig.
- Vi har fått veldig mye hjelp fra venner og familie. Uten dem hadde det aldri i verden gått. Hytta er på en måte bygd på dugnad.
En opptelling viser 17 sengeplasser. 5 inne i den nye delen, og 12 gjesteplasser i den gamle soveromsfløyen. Familien Berg liker å ha besøk på hytta. Og mener det bare skulle mangle om ikke alle som hjalp dem under byggingen skal kunne komme og bruke hytta.
- Vi har venner som sier «det er dette som er hytta vår», og det synes vi er hyggelig, smiler Eirin og Jørn.
Tømmerstue
Da de forsto at de måtte rive deler av hytta de hadde kjøpt, måtte de ta en avgjørelse. Rive alt og starte med blanke ark, eller la deler stå. Det hadde sannsynligvis vært både billigere og enklere å rive den gamle tømmerstua, for å slippe tilpasninger på to sider. Men Jørn var fast bestemt på at akkurat denne stua i laftet tømmer skulle bevares.
- Jeg er så glad for at jeg hørte på deg! sier Eirin, og smiler til Jørn, som mumler - Ja, det var bra du gjorde det, og ikke hørte på mor di. Eirin ler.
- De var helt fra seg. «Mener dere det, skal dere sitte inni der!?», da mamma da hun hørte at vi skulle bruke tømmerkassa som stue. I dag er alle enige om at det er den koseligste delen av stua.
De har malt taket, skuret tømmerveggene skikkelig og murt opp ny peismur med moderne innsats. Skiftet vinduer, lagt nytt gulv og nye lister. Så rommet har nok skiftet litt uttrykk, selv om det sitter igjen en følelse av sjel som gjør at det har en helt spesiell sjarm.
Prakk, men pent
Kjøkkenet ligger i den nye delen. Her står et langbord med hjørnebenk - også den laget med tanke på at det skal være plass til mange. Benken er laget av kjøkkeninnredning, og fungerer som en moderne slagbenk med oppbevaringsplass i. Oppå har Eirin lagt madrasser og en haug med puter.
- Jeg elsker tekstiler og puter, sier Eirin.
- Det er bare prakk for meg, det er bra sikkert, kommenterer Jørn. Men han innrømmer at hytta neppe hadde vært så lun og koselig uten Eirins interiørinteresse. De gjorde noen viktige hovedvalg, som for eksempel panelet. Det heter hoggstokkpanel, og i beiset variant tar det igjen både farge og stil fra de gamle tømmerstokkene. Gulvet valgte de også sammen. Men så kommer alt det andre. Kurver og lysestaker og hyller og gardiner. Lamper, tepper, skinn og vaser. Det har vært Eirins oppgave, og hun har elsket det.
- Jeg måtte jobbe litt med meg selv i begynnelsen, for jeg har alltid likt det du kan kalle en sjøhyttestil. Hvitt og blått, med røde detaljer. Maritimt, liksom. Jeg forstod at jeg trengte mørkere, varmere tekstiler for å få det lunt her oppe i fjellet, sier hun. Grått, brunt, naturull, skinn. Det er tekstiler over alt. Jørn er bare middels tilfreds med skinnfeller på bordet. - Det er ikke spesielt praktisk når du spiser, sier han tørt.
- Men det er fint, og av og til må det fine gå foran det praktiske, Jørn, parerer Eirin, med glimt i øyet.
I mål
Eirin har feriert på Røros siden hun var jentungen. Foreldrene hadde campingvogn her i alle år. Sammen med Jørn har hun leid både hus og hytte, og de lette etter dette stedet i ti år. Det har vært noen aktuelle prosjekter tidligere også, men det har aldri kommet helt i mål. Det er de glade for nå.
- Da jeg så denne hytta til salgs, innerst inne i veien her, visste jeg at det var rett plass for oss, sier Jørn. I Hånesåsen, med gangavstand til sentrum og samtidig skjermet fra naboer, har de funnet sitt paradis. Det har kostet både svette, tårer og kronasjer, men nå kan de nyte resultatet. Kanskje kan Eirin begynne å bruke lønna på andre ting enn hytteinteriør igjen.
- Jeg har hatt en egen sparekonto til formålet. Ellers hadde det ikke gått. Vaser og lamper lå ikke akkurat inne i budsjettet, og det ble jo dyrt dette, selv om vi har gjort alt selv.
Eirin og Jørn har valgt å bruke litt ekstra på panel og listverk, og heller spare på andre ting.
- Møblene kan vi skifte ut, men panel og lister står så lenge hytta står, slår Jørn fast, og roser Eirin for at hun er flink til å finne rimelige varianter av de interiørløsningene hun har ønsket seg.