Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 73: To med samme etternavn har gitt grunnlag for mange virksomheter i mange hundre år. Siden forrige hundreårsskifte har de gitt viktig bidrag til ulike virksomheter og å øke byens bostandard. De ga også grunnlaget for å drive det som var en lysende og bevegelig teknisk nyvinning, og som innbyggerne har nytt godt av i alle år siden, med unntak av ett år.

Spørsmål 74: Etterkrigsbygning, satt opp for å gi plass til mange produksjonsvirksomheter. Kommunen var interessent. Innholdet er etter hvert blitt mer variert og mindre håndfast enn navnet skulle tilsi.

Spørsmål 75: Markant og synlig profil, tidligere med en aktiv stridsrelatert installasjon i ganske korte perioder. Har to navn, i dag brukes bare det ene som har fått en videre og offisiell bruk.

Spørsmål 76: Område i en slak, grønn byskråning i øst. Oppkalt etter en som blir konkret minnet der på en karakteristisk måte, i et ideologisk sett riktig område.

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 18:

Spørsmål 69: Måtte vike for en helt annen bolig, som ble den høyeste i området. Var først landsted for en familie der et medlem hadde fremtredende politisk posisjon. Et annet ble stor på det sanitære, et tredje internasjonal på å oppdage. Navnet på landstedet er ikke et skipsnavn.

Familiens Haab, Lyngfamiliens landsted i Elgeseter gt 26

I Elgeseter gt 26, ved krysset med Einar Tambarskjelves gt, lå Lyngfamiliens villa «Familiens Haab». De kjøpte eiendommen i 1846, handelsmann Johan Daniel Fürstenberg Lyng etablerte det som landsted for familien. Den store villaen ble revet i 1957, og det 10-etasjes høybygget som nå troner over alle andre bygninger på vestsida av gata, ble bygd. I dag er det vel få som kjenner dette navnet. Mange vil kanskje heller assosiere det med navn på et seilskip i fordums tid.

Flere i familien Lyng har hatt framtredende posisjoner både i politikk, næringsliv og vitenskap. Juristen John Daniel Fürstenberg Lyng (1905-78, døpt Johan) var fylkesmann, stortingsrepresentant, Høyres parlamentariske leder, første borgerlige statsminister etter krigen i 4 uker i 1963, utenriksminister (1965-70) i Bortens borgerlige samlingsregjering. En del av Lyngfamilien flyttet til Leksvik, gårdbruker Hagbart Hartmann Lyng er John Lyngs onkel og far til industrigründeren og eiendomsbesitteren Bjørn Lyng (1925-2006). Han gjorde Leksvik til et allsidig industristed, der særlig armatur til VVS (i dag ORAS) er kjent. I tillegg etablerte han også en elektronikkbedrift (Elsafe) og fikk bygd store områder med fritidsboliger på Kanariøyene. Mor til etnografen, zoologen og oppdagelsesreisende Thor Heyerdahl (1914-2002) er Alison Lyng, John og Bjørns tante. John, Bjørn og Thor er altså fettere.

Spørsmål 70: Ikonisk bygning som utstråler styrke og soliditet, slik institusjonen som tok i bruk denne bygningen også skulle gjøre. Institusjonen er nå landets største i denne kategorien.

Hovedbygningen på Gløshaugen, NTH/NTNU

Ble bygd etter arkitektkonkurranse, der 3. premien ble brukt, fordi det kunne realiseres innafor den økonomiske rammen som var satt. Arkitektens motto var «Vis-a-vis», altså Nidarosdomen! Arkitekten Bredo Greve brukte flere elementer derfra, både med fasade og en katedral-liknende stil. Det var viktig å markere tyngde, trygghet og soliditet med en hovedbygning for den første høyere teknologiutdanning i et selvstendig Norge. Plasseringa er heller ikke tilfeldig, den troner høyt og er godt synlig med front ut mot byen. En kommer dit ved å gå opp bakken (og trappa) foran, slik de gamle grekerne steg opp til sine templer!

Den stod ferdig i første versjon til åpninga av NTH høsten 1910, da den tok imot de første 100 studentene til høyere ingeniør- og arkitektutdanning i Norge. Noen år seinere ble de to sidefløyene bygd, de som ligger vinkelrett på hovedaksen og går sørover. Det er også interessant å legge merke til at det bare er frontveggen og yttersidene av sidefløyene som er kledd i råkopp (grovhogd stein), baksida er enklere (og her er poenget: billigere!) i pusset mur. Det er viktig hva som vises ut mot det offentlige rom.

Spørsmål 71: Parallell med én ferdselsåre, et kort stykke også på tvers av en annen, der omvendt plassering er mest vanlig. Den første av denne typen i Trondheim, men slike fins mange andre steder.

Skansentunnelen

Nordre avlastningsvei kommer østfra over Nidelv bru, går langs Brattøra, i tunnel under Skanseninnløpet og opp ved Skansen før den fortsetter videre til Ilsvika og i tunnel under Steinberget og kommer ut ved Marienborg. Langs Brattøra går den parallelt med jernbanen før den dukker i tunnel under Skanseninnløpet og går dermed på tvers av ferdselsåra som kanalen er. Det er den eneste passasjen i Trondheim kommune der det i stedet for veibru over vann går en veitunnel under vann – men det fins jo mange andre steder. Dette veianlegget ble åpnet i 2009.

Spørsmål 72: En av mange over våt transportåre, men for begrenset bruk. Har tilsynelatende to navn, et offisielt som noen synes er vanskelig å si, et uoffisielt knyttet til sesongavhengig utsmykning.

Verftsbrua, også kalt Blomsterbrua

Brua er oppkalt etter virksomheten på østsida av Nidelvas utløp, verftene. Brua er 125 m lang og er en fotgjenger- og sykkelbru mellom Brattøra og Nedre Elvehavn. Den kan åpnes for passerende båttrafikk ved at vestre halvdel av brua kan skyves innover på landsida, etter samme prinsipp som den nærmeste brua over kanalen, den 120 år eldre Brattørbrua. Verftsbrua ble tatt i bruk i 2003.

Verftsbrua har langsgående blomsterkasser på begge sider. Om sommeren er de fylt med fargeglade blomster. Noen ytterst få synes det er morsomt å rive opp blomstene og kaste dem i elva. Alle andre synes ikke det! Brua blir av noen også kalt Blomsterbrua, og har lansert det som det offisielle navnet. For det fleste er det viktig å ha et navn som gjenspeiler tidligere virksomhet, selv om det kan være litt vanskelig å uttale det, spesielt etter stengetid på utestedene på Solsiden.

Vinneren av forrige ukes rebus ble:

Randi Tvete Vik, Trondheim. Vi gratulerer!

Alle ukevinnerne er også med i trekningen av en hovedpremie i forbindelse med Adresseavisens jubileumsdag 3. juli 2017.

Her finner du flere oppgaver å bryne deg på