Amerikanske presidenter liker gjerne å sole seg i glansen av sine forgjengere. Hvem de velger kan si noe om hva de gjerne vil oppnå, og mye om hvordan de gjerne vil bli ansett.

Bill Clinton likte godt å fortelle om sitt barndomsmøte med John F. Kennedy. Mange republikanere påkaller seg gjerne og ofte Ronald Reagans ånd. Donald Trump er spesielt glad i USAs sjuende president, Andrew Jackson, stamfaren til nasjonalistisk populisme i USA.

Det pågår et politisk spill om symboler, og da Trump flyttet inn i Det ovale kontor i januar ble det flyttet rundt på dem. Forgjengeren hans Barack Obama, som også var bevisst symbolenes spill, hadde fjernet en byste av den egenrådige konservative britiske statsministeren Winston Churchill. Trump hentet inn en ny. Likevel var det et maleri av Andrew Jackson, med det vilt bølgende håret, som fikk hedersplassen bak skrivebordet hvor det konstant blir plukket opp av kameraene.

Det er ingen tilfeldighet. Faktisk har Trump lenge presentert seg som en slags moderne Andrew Jackson. Da finansdepartementet under Barack Obama i 2016 besluttet å fjerne Andrew Jackson fra 20-dollarsedlene til fordel for antislaveri-ikonet Harriet Tubman, protesterte kandidat Trump. Da han ble valgt i november samme år, kalte hans nære allierte Rudy Giuliani det simpelthen for «Andrew Jacksons seier».

- Dette er folket som beseirer etablissementet, sa han.

Til magasinet The Hollywood Reporter forklarte Donald Trumps rådgiver Steve Bannon at Trump står i spissen for en «ny politisk bevegelse», inspirert av «Jacksons populisme».

I mars sto Donald Trump ifølge avisen The Washington Post med et planleggingsdilemma som illustrerer splittelsen i teamet hans. Hans mer moderate rådgivere ville ha ham til å dra på teater på Broadway i New York med den kanadiske statsministeren Justin Trudeau. Steve Bannon ønsket at han i stedet dro til Tennessee og la en krans på Andrew Jacksons grav i anledning 250-årsdagen for fødselen hans. Trump valgte det siste.

Historikere rister på hodet

I forrige uke slo Donald Trump et nytt slag for Andrew Jackson. I et intervju med radiokanalen P.O.T.U.S. sa Donald Trump at hvis Jackson bare hadde levd lenger, han døde i 1845, ville han simpelthen ha forhindret den amerikanske borgerkrigen som brøt ut i 1861 og varte til 1865.

- Jeg mener, hvis Andrew Jackson hadde levd litt senere, ville vi ikke hatt borgerkrigen. Han var en meget seig person, men han hadde et stort hjerte. Han var virkelig opprørt over hva han så utvikle seg, sa Donald Trump.

Presidenten har selv tidligere fortalt at han ikke leser særlig mye, men han har likevel en tilbøyelighet til å legge ut - upresist - om historiske begivenheter. Det skjedde nylig da han etter en samtale med Kinas president belærte en journalist om at Korea har vært en del av Kina.

Historikeren Amy Greenberg fra Penn State University sier til tv-stasjonen CNN at ingenting tyder på at Andrew Jackson så borgerkrigen komme. Hvis han hadde levd, ville han uten tvil ha forsvart utvidelsen av slaveriet, sier kollegaen hennes David Reynolds. Nordstatenes seier satte en stopper for slaveriet.

Det er åpenlyst at Trumps beskrivelse av Jackson som en tøff «deal-maker» med et «stort hjerte» passer hans eget selvbilde. Samtidig finnes det også en rekke slående likheter mellom de to. Både ting Trump gjerne fremhever, og ting han ikke snakker om. Det samme gjelder forskjellene.

Andrew Jackson var en stor slaveeier, og var som Donald Trump rik og berømt da han i 1824 stilte som presidentkandidat. I likhet med Trump presenterte han seg likevel som en mann av folket. Han blandet forretninger og offentlige verv. Som general fordrev han indianere fra landene deres på brutalt vis og tjente samtidig penger på jorden. Han var hissig og ærekjær, og ryktes å ha deltatt i dusinvis av dueller. Han skal ha drept en mann som kalte ham en «verdiløs slyngel».

I et tett valg i 1824 tapte Andrew Jackson. John Quincy Adams ble valgt av Representantenes hus som president. Jackson raste om valgsvindel og krevde å bli tilkjent presidentposten siden han hadde fått flest stemmer, skriver Steve Inskeep, forfatteren bak boka «Jacksonland».

Frem mot neste valg skapte Jackson en politisk bevegelse som tok sikte på å revolusjonere det politiske systemet. Han angrep Adams’ legitimitet, tordnet mot den «politiske eliten» og fikk utvidet stemmeretten betydelig til å omfatte alle hvite menn. Det var skapelsen av det moderne demokratiske partiet.

En ny «elite»

I 1828 vant han - i motsetning til Trump - med et valgskred, som han definerte som «en seier for folket». Som president skiftet Andrew Jackson ut den sittende eliten med en ny, bestående av politikere fra New York og forretningsfolk fra Pennsylvania alliert med slaveeiere fra sør, skriver Steve Inskeep. Det er ifølge forfatteren noe «jacksoniansk» over Donald Trumps løfte om å «drenere sumpen» i Washington for så å fylle den opp igjen med rike venner, lojale støttespillere og familiemedlemmer.

Historikeren og forfatteren Hans Olav Lahlum beskriver Andrew Jackson som en svært autoritativ leder i sitt mammutverk om de amerikanske presidentene fra George Washington til George W. Bush (2008). «I historien om de amerikanske indianernes lidelser står navnet til Andrew Jackson skrevet med blodrød skrift. Han kan alt avhengig av utgangspunktet fremstilles som en av de mest suksessrike presidentene, og som en av de mest hensynsløse maktmenneskene og massemorderne blant dem».

Nå henger han i forgylt ramme på Donald Trumps kontor.

ukeadressa@adresseavisen.no