Jo da, det skjedde i år også. Rottene er tilbake i hagen vår. Og som i tidligere år er det snakk om den store og late sorten.

Det er ikke sånne heslige brunrotter som herjer oppe på Byåsen, men to kontorrotter som skal prøve å gjennomføre et dagsverk med kroppsarbeid. Det ender som alltid med vannblemmer på hendene, vonde rygger og storforbruk av plaster og allergitabletter.

En time med hageriva og kontorhendene er fulle av blemmer og sår. Noen drag med øksa i den gamle vedhaugen, og ryggen verker. Litt klipping og trimming i buskas og løv, og øyne og nese renner. Litt bæring av kvist til komposthaugen, og hendene er fulle av revner og sår. Jeg kan skryte av timer på ski og på treningsstudio denne vinteren, men noen timers kroppsarbeid avslører det meste av svakheter og skavanker.

Jeg setter fra meg hageriva og tusler krumbøyd inn i medisinskapet for å plastre vannblemmer og småkutt på kontorfingrene. Sender noen tanker til slektninger som levde et liv med manuelt arbeid. Til generasjoner av kvinner og menn med hender som bar preg av ordentlig arbeid. Med hender fylt av trevler etter et langt liv uten eget kontor og PC-tastatur. De sutret ikke over vannblemmer etter noen timer med et riveskaft mellom hendene eller et par runder med øksa i vedskjulet. De kom fra en generasjon der kroppsarbeid var selve hverdagen, og der en rygg holdt ut gjennom en hel arbeidsdag.

Vi kom i mål denne våren også. Med plaster, sårsalve og grønne hagehansker hilser vi våren. Vedstabelen har minket, komposthaugen har vokst og løvet er fjernet fra plena. Litt plaster og sportstape fikser det meste.

Det er på tide å hente frem gassgrill og solseng – også en kontorrotte hviler best etter utført arbeid.