Årstiden vi er inne i er synonymt med vårrengjøring. Nå skal vi få renset skap, skuffer, loft og kjellere for alt vi ikke trenger. Den japanske ryddeeksperten Marie Kondo mener det kan forandre ditt liv dersom du blir like organisert som henne. Intet mindre, faktisk.
Og mens vi sitter og småhumrer av de triste skjebnene på tv-serier som «Hoarding: Buried Alive», er det likevel grunn til å spørre seg: Trenger jeg 123 esker med Ikea-batteri, 40 minisåper fra alskens hotell og kvitteringen for et kjolekjøp i 1999?
Skulle se Foo Fighters - endte opp med Take That
Marie Kondo mener du skal spare på det som gjør deg glad, kast resten. Dama har et poeng, for hun selger bøker i bøtter og spann. Jeg er bare så livredd for at jeg en vakker dag skal få bruk for den tomme eska til dab-radioen.
Det kan jo hende jeg skal selge radioen? Og alle de hvite hotell-slippersene? De er jo ganske komfortable, selv om de fremdeles ligger i plastomslaget sitt. Og hvor praktisk er det ikke med hundrevis av penner, titalls lightere (jeg røyker ikke) og de cirka 40 variantene av Tupperware?
Ut på tur, aldri sur - selv med dårlig glid
Men dørstokkmila er uendelig lang. Spesielt i sitt eget hus. Det er jo mye enklere å gå løs på gjenstandene som ikke er dine egne. Sånn endte jeg opp med å bruke en fridag på å endevende baderomsskapene til mamma og pappa. De er, i likhet med datteren, overbevist om at det lønner seg å ta vare på det aller meste. Pappa reiser mye og overnatter enda mer på hotell. Han rasker med seg alt: engangshøvler, tannkremer, sy-sett, sjampo, balsam, q-tips og badehetter.
Og enkelte ting kjøper man fordi det kanskje er et akutt behov der og da. Nesespray, hodepinetabletter, papirlommetørkle og plaster. Plutselig har man ti av alt. Pappa er også glad i denne såkalte «gode dealen». Den befinner seg i apotek i Sverige. Det forklarer enorme mengder svenske allergitabletter, c-vitamintilskudd og munnsårsalver. Belli sjø!
Same same, but different
To timer og seks bæreposer senere var skapene så oversiktlige at Marie Kondo ville ha felt gledestårer hadde hun sett resultatet. Her har mamma og pappa hamstret i mange år, og så kommer jeg og kaster på et blunk. Det gjorde i alle fall meg glad, det er uvisst hva opphavet tenker. Det er som kjent lettere å oppdage flisen i andres øyne enn bjelken i sitt eget.
Å følge ryddeguruens råd hos meg selv? Nei, der går grensen. For det er jo fryktelig kjekt med alle de laderne som ligger slengt i ei skuff? Jeg kan jo få bruk for alle bruksanvisningene til alle møblene jeg har fra Ikea? Og en vakker dag kan det hende at jeg endelig får benyttet meg av den snekkerbuksa som var så populær en gang på 90-tallet.