Utsikten som fotograf Anker Maalø hadde mot verkstedstomta og byen for vel hundre år siden, ble stengt for godt da TMV i en ekspansiv periode etter krigen reiste den store kontorbygningen i funkisstil. Den mest iøynefallende bygningen i Maaløs tid var den gamle reperbanen langs gata. Den ruvet på ingen måte i høyden, men var til gjengjeld imponerende lang.
Reperbanen under Bakke gård ble anlagt i 1702 av gårdens eier og beboer, biskop Peder Krog. Med en repslagermester fra Bergen tok han opp konkurransen med borgermester Brix og hans reperbane på Kalvskinnet om å produsere mest og best tauverk i byen. Uheldigvis for Krog måtte hele Bakklandet, bortsett fra kirken, brennes av forsvarsmessige hensyn da general Armfeldts styrker truet fra øst i 1718. Reperbanen var da delvis overbygd, men det meste av tauproduksjonen foregikk under åpen himmel, på en lang strekning langs Bakkestranda og med elva rett utenfor.
Reperbanen ble satt i drift igjen og ble lenge drevet av biskopens sønn, Christian Krog. Mot slutten av 1700-tallet overtok offiseren Johannes Finne Bakke gård og reperbanen med den. Et maleri av Finnes dattersønn, Johannes Finne Rosenvinge, fra 1821, viser at reperbanen var en åpen innretning, uten vegger og tak, men med flere «galger» over spinnebanen. Den totale lengden var trolig nærmere 200 m.
En overbygning av omtrent halvparten av reperbanen skjedde en gang før 1850, i en lengde av ca. 90 meter og med fire meters bredde. Under skiftende eiere og repslagere fortsatte driften i enda nesten 50 år, til inn i 1890-årene. Vannkraft ble tatt i bruk til driften i 1870-årene og videre modernisert med dampmaskiner. På det meste arbeidet 60 mann på reperbanen, og det langstrakte, toetasjers overbygget strakte seg etter hvert i en lengde av 340 meter.
I 1880-årene ble det foretatt utfyllinger av stranda nedenfor reperbanen. På innsiden ble veien bygd opp, slik at bygningene fremsto mye lavere enn de opprinnelig hadde vært. Etter nedleggelsen ble reperbanebygningen delt opp i mindre enheter og brukt til verksteder, butikker etc. og gikk lenge under navnet Basarene i Innherredsveien før de siste, lengst mot sør, ble revet i 1967.