Med dobbel trapp og to inngangsdører kan det se ut som fronten på bygningen. Likevel er det nok den nyere inngangen på den andre siden, mot parkeringsplassen, som spiller rollen som «hovedinngang» i dag. Mens Nationaltheatret i Oslo ligger plassert i Studenterlunden, og Den Nasjonale Scene i Bergen har sitt eget parkanlegg, Teaterparken, i front, ligger den gamle inngangen til Trøndelag Teater ut mot en av byens tyngst trafikkerte gateløp. Til høyre for inngangen finner vi fire bilder. I hver sin lomme i fasaden ses fire kvinnefigurer. Til tross for størrelsen er det lett å gå forbi. Fra fortauet på den andre siden er antallet busser og biler mellom betrakter og bilde såpass høyt og konstant at det er forståelig at man ikke stopper opp.

Men vi aksepterer dem nok uten videre. Få stanser i hvert fall opp og spør seg hva disse figurene gjør her. De utviser nok «noe klassisk», noe som lar seg forbinde med et stereotypisk eller tradisjonelt bilde på hva teater er, eller hvordan et teaterbygg skal se ut. For en turist med et aktivt søkende blikk, som ser etter byens «nøkkelbygninger», virker de også identifiserende: De er muser, gudinnene for kunst og vitenskap, nærmere bestemt de fire som representerer dans (Terpsichore), tragedien (Melpomene), komedien (Thalia) og hymnen (Polhymnia). De lar seg noenlunde identifisere ved attributter som lyren, en tragisk maske og en komisk maske. De representerer hver især det som foregår innenfor husets vegger. Det er i høyeste grad en «klassisk fremstilling» av teater.

Men om man ser mer konkret på fremstillingen, er det kanskje ytterligere et poeng å hente frem her? De fire musene er avbildet i hvert sitt blinde buefelt. Hva ser de ut som? De er laget for å se ut som skulpturer i nisjer, i virkeligheten tredimensjonale fordypninger der skulpturer kan oppleves i 180 grader. Men disse er ikke tredimensjonale. De refererer til andre størrelser, faktiske tredimensjonale størrelser i våre omgivelser. Men de er det ikke. Som musene representerer kunstformer, refererer disse bilderelieffene til virkelige nisjer. De spiller på en gjenkjennelse. Og er det ikke ofte slik også teateret fungerer når vi går ut av teaterdøren igjen? Vi begynner å se hvordan det vi så på scenen setter vår virkelighet i relieff.

Her finner du flere artikler om kunsten i Trondheim.