Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 93: Område etablert rett etter krigen. Mange populære arrangement og store begivenheter i noen bestemte og nært beslektede sjangre. Gradvis oppgradert. Ble etter hvert gjort til et spesialområde og kjøpt av en privat institusjon som nå bruker det til sitt eget formål og som sitt eget område. Mange liker å være der, og det er plass til mange.

Spørsmål 94: Gammelt navn på område med karakteristisk fasong, og som fremdeles er vitalt. Fasongen skyldes et spesielt naturforhold. Navnet ble brukt på området lenge før det ble så vitalt som i dag, men navnet brukes ikke om området lenger. De aller fleste i Trondheim er der rett som det er, en god del også daglig.

Spørsmål 95: Transportåre som gir adkomst fra lavtliggende tett bebyggelse gjennom skog til høyereliggende mindre tett bebyggelse. Har to navn, ett offisielt knyttet til person, ett uoffisielt som mange synes er like naturlig og blir like ofte brukt, knyttet til to retninger. Supplerer og til dels erstatter en mer strevsom transportåre.

Spørsmål 96: Ikke født i Trondheim, men er trondhjemmer så god som noen. Verdenskjent og stilig i sin sportsutøvelse, men likevel beskjeden. Solgte blant annet utstyr som var relatert til det han var kjent for å bruke da han var verdenskjent. Er i stivnet form ved et område han har brukt.

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 23:

Spørsmål 89: Den eneste tørre, sammenhengende forbindelsen over en våt grense til naboen i sør.

Udduvoll bru

Udduvollbrua over Gaula.

Gaula er grenseelv mellom Trondheim og Melhus, den eneste elva som danner grense til en nabokommune. Det er bare én bruforbindelse over den der Trondheim er på den ene sida og en annen kommune på den andre, nemlig Udduvoll bru. Den fører E39 over til Øysand-området fra Trondheim kommune.

Dagens bru sto ferdig i 2000, og erstattet den tidligere veibrua fra 1936. Brua er 210 m lang, og en såkalt betongplatebru. Den forrige var ei fagverksbru i stål, med fire bruspenn. Den er revet.

Spørsmål 90: Blidspent og med hendene fulle, midt i byen. Hilser døgnet rundt på alle som passerer. Er til heder for dem byen liker spesielt godt.

Skulpturen «Go’dagen» på Torvet

Denne populære skulpturen, som også går under navnet Torgkona, ble laget allerede i 1980.

I sørøstre kvadrant på Torvet ved inngangen til Presidentveita, står skulpturen «Go’dagen» laget av Tone Thiis Schjetne (1928-2015) i 1983. Statuen blir også kalt Torgkona. Den representerer for så vidt torgkonene, men har en autentisk modell: Anna Kornelia Holm. Hun var født på Skjærvøy i Troms i 1886, og kom til Trondheim i ung alder. Hun var kokke og vaskekone hos forskjellige trondheimsfamilier i mange år. Hun bodde nær Torvet, og hadde sine daglige turer hit, med et blidt Go’dagen til alle hun møtte. Hun døde i 1962.

Statuen ble først satt opp i Bjergstedparken i Stavanger i 1983, i utgangspunktet som del av en større utstilling og skulle tas bort etter utstillingsperioden. Der ble den fort gitt kjælenavnet «Kånå», og ble svært populær. Det ble satt i gang kronerulling, og statuen ble stående permanent, men flyttet til torget på Sølvberget.

En ny avstøpning ble laget etter at trondhjemmerne ønsket å ha den også her i byen, siden det var «vår» statue, «vår» kunstner og «vår» modell. Kommunen kjøpte den. Trondheim kommune bruker en statuettutgave av den til vinneren av byens årlige kulturpris.

Spørsmål 91: Først var den høy og luftig. Så ble den lav og unnselig. Først var den for metallbasert kjøring. Så ble den for gummibasert kjøring. Men føttene har alltid vært de samme, selv om de er konstant våte.

Sluppen bru

Jernbanebrua ved Sluppen ved Trondheim 1864-1884.

Brua ble opprinnelig bygd for å føre Størenbanen over elva mellom Sluppen og Selsbakk. Den gikk mellom Sluppenplatået og over til Selsbakk inn i en skjæring som i dag er en vei med navnet Gammellina. Det ble lagt solide brukar av stein som bar den høyreiste treviadukten som sto ferdig til banens åpning i 1864. Brua var 590 fot lang og 90 fot høy (200 m - 30 m) og oppført av tømmer på brukarene i elva. Jernbanebrua var så høy og spinkel at flere stilte spørsmål ved om den tålte belastningene. Den ble bygd etter det såkalte Hoffske Gittersystem. Den holdt!

Da Størenbanen i 1884 ble lagt om til å gå over Marienborg, langs elva, gjennom Nidareid og til Brattøra, ble treviadukten tatt ned.

De gamle brupilarene ble stående. Under krigen bygde tyskerne ei provisorisk veibru på disse brukarene, og førte veien over elva opp til Sluppen og inn til sentrum gjennom Holtermanns vei og Elgeseter gate. I 1954 ble det bygd ei ny veibru med stålbjelker som erstatning for den provisoriske trebrua. Den er i dag 82 m lang med tre bruspenn, og ble hovedveien til og fra sentrum, først for RV 50, så for E6 helt til Kroppanbrua avløste den i 1975. Brua er i dag moden for utskifting, men brukarene er like stødige etter mer enn 150 år.

Spørsmål 92: Den beste i sitt slag for tørrskodd ankomst før byen fantes og mye brukt også seinere. Men det er lenge siden den ble brukt til det opprinnelige formålet, og nå er det heller ikke mulig. Den vises ikke lenger.

Skipakrok

Øvre Elvehavn, sett fra taket på en bygning i Nedre Bakklandet i retning vest og Kjøpmannsgata på 1970-tallet. Kanskje ser vi rett inn i Skipakrok?

Den første havna i byen, på vestsida av Nidelva ikke langt opp fra det opprinnelige utløpet. Det er noe uklart akkurat hvor, men sannsynligvis i nærheten av der Dronningens gates allmenning er i dag. Kanskje der Bilhuset Ola Brun ligger. Det var en innbuktning i elveløpet som ga en skjermet og sikker havn for skip som ikke stakk altfor dypt. Den har nok vært brukt før byen ble grunnlagt, kanskje som havn for Øretinget. Også i flere av sagaene nevnes Skipakrok. Med den værharde og uskjermete fronten Nidarneset hadde mot nord og mot fjorden, var det helt avgjørende for en byetablering at det fantes ei lun havn. Den første kjente kongsgården, som Olav Tryggvason fikk bygd, lå rett sør for Skipakrok.

Etter hvert som landet hevet seg, byen vokste, skipene ble større og elvehavna utviklet seg, gikk Skipakrok naturlig ut av bruk som havn. Men ennå i Magnus Lagabøtes bylov av 1276 nevnes Kroken. Det er grunn for å anta at det er Skipakrok.

I dag er det ingen kjente rester igjen av Skipakrok.

Vinneren av forrige runde ble:

Sissel Svenningsson. Vi gratulerer.

Alle ukevinnerne er også med i trekningen av en hovedpremie i forbindelse med Adresseavisens jubileumsdag 3. juli 2017.

Her finner du flere oppgaver å bryne deg på