Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 97: Der tilrettelagt lydrelatert estetikk i bygningsbasert estetikk seinere ble omgitt av tilrettelagt naturlig estetikk. Mange kommer for å oppleve noen eller alle estetikkene.
Spørsmål 98: Står høyt og luftig, med vinger og våpen. Udyr under foten. Har noen trekk fra profilert artist, men det er det nesten ingen som ser.
Spørsmål 99: Gammel passasjetype for gående langs våt og viktig transportåre, laget primært for å ivareta sikkerhet. Ute av bruk i lang tid. Ble gjenskapt da noen nye ble til langs samme transportåre.
Spørsmål 100: Plass der vi minnes en som ble svært viktig for byens utvikling og status, svært tidlig i byhistorien. Kom før han fikk den posisjonen som ga makt til å gjøre det viktige vedtaket. Men kom aldri seinere. En etterfølger kom til slutt.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 25:
Spørsmål 93: Område etablert rett etter krigen. Mange populære arrangement og store begivenheter i noen bestemte og nært beslektete sjangre. Gradvis oppgradert. Ble etter hvert gjort til et spesialområde og kjøpt av en privat institusjon som nå bruker det til sitt eget formål og som sitt eget område. Mange liker å være der, og det er plass til mange.
Lerkendal stadion
Området ble allerede før krigen (1938) godkjent som idrettsarena, og bygd ut med tribune og garderobe i 1939. Men fordi tyskerne beslagla anlegget og brukte det til eget formål, tok det tid å få det i god nok stand etterpå, ble det ikke tatt i bruk før i 1947. Anlegget var kombinert for friidrett og fotball, men var også i bruk for andre formål, f eks den store felleskonserten under skolekorpsstevnet i 1959. Lerkendalstafetten, en gatestafett, ble arrangert her noen år omkring 1960. I 1963 ble det tatt i bruk ny sittetribune med tak, der garderobene var bygd inn i tribuneanlegget. For øvrig var det tilrettelagt ståtribune i skråningen mot Lerkendalsveien og ståplasser i bakken til klokkesvingen, mot øst. Fra 1968 har det vært flomlysanlegg.
Banen har vært RBKs hjemmebane siden de slo gjennom i 1960. Også andre viktige kamper med trøndersk deltakelse ble spilt her, Nessegutten fra Levanger møtte Viking til 2. kvartfinalekamp i 1959, men tapte 0-4. Uansett ble det da publikumsrekord, med godt over 25.000 tilskuere. Imidlertid har det seinere vært over 28.000 tilskuere noen ganger. Friidretten holdt til her fram til 2000.
RBK overtok eierskapet til Lerkendal stadion fra Trondheim kommune i 2006. Da var det nye tribuneanlegget bygd, og anlegget var blitt en ren fotballarena. Nå er det sitteplass til 21.371 tilskuere, og ingen ståplasser. Anlegget har også vært leid ut til store utekonserter.
Spørsmål 94: Gammelt navn på vitalt område med karakteristisk fasong. Fasongen skyldes et spesielt naturforhold. Navnet ble brukt på området lenge før det ble så vitalt som i dag, men navnet brukes ikke om området lenger. De aller fleste i Trondheim er der rett som det er, en god del også daglig.
Nidarnes
Navnet ble brukt som betegnelse på halvøya elveslyngen danner, før byen ble etablert – i dag Midtbyen. Fast fjell ved Nidareid gjorde at elva tok en sving på nesten 180° her før den på nytt ved dagens Elgeseter bru dreide nordover mot fjorden og laget neset. Hele neset er gammel havbunn og består av grus, leire og sand – som gjorde at elva kunne grave seg sitt løp og forme neset uten å møte geologisk motstand. På vestsida av elva fra der Kongens gates allmenning er i dag og til utløpet, skar elva inn og dannet bukter og viker i til dels våtmark. Det ga naturlige havner.
Her har det vært gunstige forhold for bosetting siden steinalderen. Det er funnet flere spor etter det. Likeså ble det avdekket plogspor på gammelt åkerland her fra før år 1000, bl a i bakgården til Britannia hotell, da det var arkeologiske utgravinger her på slutten av 1970-tallet. Elveslyngen gir sammen med fjorden en naturlig vollgrav rundt praktisk talt hele neset, det er bare ved Nidareid det er fast land. Der var det derfor naturlig å ha bymur og byport gjennom hele middelalderen og fram til første halvdel av 1800-tallet. Nidarneset var en naturlig festning med én eneste tørr passasje.
Det er funnet spor i form av stolpehull etter en gård, som er kalt Nidarnes, på platået der Nidarosdomen, Erkebispegården og Ytre Kongsgård er i dag. Snorre nevner Torgeir Avrådskoll som bonde her. Gården lå antakelig under jarlesetet på Lade. Da Lade ble inndratt under kronens herredømme omkring år 1000, ble Nidarnes brukt til bygrunn.
Spørsmål 95: Transportåre som gir atkomst fra tett bebyggelse gjennom skog til mindre tett bebyggelse. Har to navn, ett offisielt knyttet til person, ett uoffisielt som mange synes er like naturlig og blir like ofte brukt, knyttet til to retninger. Supplerer en mer strevsom transportåre.
Roald Amundsens vei / Vestoppfarten
Veien starter ved foten av Steinberget, svinger i flere slyng gjennom nedre del av Elsterparken og ender på toppen av Steinberget ved Hammersborg med småhusbebyggelse. Den krysser Ilabekken to steder. Den ble anlagt i 1930-åra som nødsarbeid, og offisielt åpnet i 1938. Det opprinnelige navnet var Vestoppfarten, men ble navngitt noe seinere etter polfareren Roald Amundsen, samtidig med de andre «polfarer»-veiene i Sverresborgområdet.
Veien er imidlertid fremdeles minst like kjent som Vestoppfarten, veien opp til den vestligste delen av selve byen. Den gir inngang til Elsterparken og den nordøstlige delen av Bymarka. Der er den et godt utgangspunkt for tur til Våttakammen og Geitfjellet. Driftsveien opp til Strandlinja, rundt nedsida av de to høydene og videre til Tømmerdalstorget, tar av fra den krappeste svingen der Roald Amundsens v har sitt nordligste punkt. Det er en mye brukt inngang til utfartsterrenget, men lider av at det i alle år har manglet gangbane de siste par hundre meterne fra krysset med Chr. Jelstrups v og fram til starten av Driftsveien. Atkomsten for fotgjengerne på denne delen er utvilsomt trafikkfarlig.
Roald Amundsens v er anlagt som et alternativ til Steinberget, som egentlig er for bratt for motorkjøretøy. Disse to veiene starter på samme sted, rett vest for Ilaparken, der også Byåsveien starter.
Spørsmål 96: Ikke født i Trondheim, men er trondhjemmer så god som noen. Verdenskjent og stilig i sin sjanger, men likevel beskjeden. Solgte blant annet utstyr som var relatert til det han var kjent for å bruke da han var verdenskjent. Er i stivnet form ved et område han har brukt.
Toralf Engan
Den populære skihopperen er født i 1936 i Hølonda i Melhus kommune. Han representerte sportsklubben Leik i Hølonda i alle år han var aktiv, men har bodd i Trondheim hele sitt voksne liv. Han slo igjennom i 1960, men akkurat for seint til å komme med på OL-laget til Squaw Valley det året. Mange syntes det var synd.
Han ble verdensmester i 1962, OL-vinner i stor bakke 1964 og tok sølv i liten bakke, vant Den tysk-østerrikske hoppuka 1962/63. Han var kjent som en utpreget og elegant stilhopper. Han var en av verdens aller beste skihoppere i første halvdel av 1960-tallet.
Han var en smilende og alltid hyggelig ekspeditør i Axel Bruuns sportsforretning i mange år. Hoppskiene hans hang i mange år på veggen i butikken. Han er kjent som en beskjeden mann, og har fortalt at han alltid var svært nervøs foran alle renn. Han var en av frontfigurene under arrangementet av VM på ski i Trondheim 1997.
Ved Granåsen Skisenter står bronsestatuen «Skihopperen» (Kirsti Aall, 1991) på en høy og luftig sokkel. Modellen er Toralf Engan. Statuen stod noen år nokså bortgjemt i bakgården til Tinghuset.
Vinneren av forrige runde ble:
Grethe Andersen fra Trondheim. Vi gratulerer.
Alle ukevinnerne er også med i trekningen av en hovedpremie i forbindelse med Adresseavisens jubileumsdag 3. juli 2017.