Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 101: Bygning som samlet mange av samme slag, men mest om natta. Noen var der for å bli bedre. De var lenge viktig for byen. Den ble langt på vei ødelagt ei natt sammen med sitt innhold, men ble satt i stand igjen og innholdet erstattet. I dag er det noe helt annet der.
Spørsmål 102: Ferdselsåre opprettet som ei rett linje la et viktig grunnlag. Trukket mellom to markerte steder som er godt synlig og har vært der lenge, det ene også før byen kom. Men da så ikke det stedet ut som i dag.
Spørsmål 103: Gammel bratt forbindelse mellom nedre og øvre del. Er i dag en snarvei uten hjul fordi den er kortere i utstrekning, sammenliknet med en annen som kom seinere. Tidligere ble den av yngre sett på som en kjedelig utfordring oppover og en tøff utfordring nedover i en bestemt årstid. Den funksjonen er lite brukt nå.
Spørsmål 104: Fra skip og sjø over skinner.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 25:
Spørsmål 97: Der tilrettelagt lydrelatert estetikk i bygningsbasert estetikk seinere ble omgitt av tilrettelagt naturlig estetikk. Mange kommer for å oppleve noen eller alle estetikkene.
Ringve musikkhistoriske museum og Ringve botaniske hage
Museet ble etablert av Victoria Rostin Bachke (1897-1963), som sammen med sin mann Christian Anker Bachke, eier av Ringve gård, donerte gården i 1942 til å huse et musikkhistorisk museum. Etter Chr A Bachkes død i 1946 begynte hun å samle inn musikkinstrumenter fra Norge og fra hele verden til museet og å bygge opp samlingene. Museet åpnet i 1952. Hennes visjon var at det skulle være et levende museum, slik at instrumentene skulle spilles på, ikke bare stå til framvisning. Derfor er alle omvisningene ledsaget av en musikkyndig guide som sørger for også å musisere og demonstrere instrumentene. I tillegg er flere rom i hovedbygningen innredet med møbler og interiør fra enkelte sentrale komponisters tidsepoke og liv (Grieg, Mozart, Chopin, Beethoven).
Museet er Norges nasjonale museum for musikk og musikkinstrumenter. Det er blitt utvidet flere ganger med å bygge om eksisterende gårdsbygninger og bygge nytt. Fjøset ble på 1960-tallet bygd om til en utmerket konsertsal med ca 300 plasser. I etasjen over er det magasin og utstillingslokale. I 2013 åpnet en ny fløy i forlengelsen av denne bygningen. I 2015 var det brann i det gamle hovedhuset, men nesten alle instrumentene der ble heldigvis berget og brannen slukket før den fikk gjort altfor stor skade.
I 1973 ble den botaniske hagen etablert på gårdens eiendom. Den er på 130 da og omgir hele museumsanlegget. Botanikeren professor Olav Gjærevoll var sentral i det arbeidet. Hagen forvaltes av NTNU, Vitenskapsmuseet. Den har et arboret, et systematisk anlegg med hageplanter og en rekonstruert renessansehage med urter og nytteplanter, navngitt etter Trondheims første kjente gartner, Christian Hansen Gartner. Han var aktiv på slutten av 1600-tallet. Den opprinnelige gårdshagen mot sør er beholdt som prydpark.
Spørsmål 98: Står høyt og luftig, med vinger og våpen. Udyr under foten. Har noen trekk fra profilert artist, men det er det nesten ingen som ser.
Erkeengelen Mikael på Nidarosdomen
Skulpturen står på toppen av nordvestre tårnspiss på nordre vestfronttårn på Nidarosdomen, og er utført av Kristofer Leirdal (1915-2010) i 1969. Erkeengelen Mikael er i kristen tradisjon den fremste av englene (erke-). Han har som hovedoppgave på «dommens dag» å lede englene i kamp mot djevelen, som ofte i middelaldersk bildekunst blir framstilt som en drage. Leirdal har derfor laget skulpturen slik at Mikael står på dragen og er i ferd med å drepe den med et spyd.
Mange kirker ble viet St. Mikael, siden han også hadde status som helgen. Karl den store fikk paven til å stadfeste St. Mikael som rikshelgen for Frankrike, og Jeanne d’Arc mente hun hadde sin gjerning gitt fra Mikael.
Mikael skal på dommens dag «veie sjelene» for å fastsette deres evige skjebne. Han framstilles ofte med ei skålvekt og en lur han skal blåse i for å vekke de døde. I middelaldersk kristen norsk tradisjon har Mikael fått en sentral posisjon i «Draumkvedet»: Det var sankte Såle Mikkjel, han bles i luren den lange. Og no skal alle synde-sålinne fram for domen stande! / Det var sankte Såle Mikkjel, han vóg i skålevigt. Så vóg han alle synde-sålinne hen til Jesum Krist. (sål=sjel). Gulatingsloven fastsatte at Mikkelsmesse (29. september) er helligdag, Frostatingsloven påbød å gi korn til de fattige den dagen.
Kristofer Leirdal valgte å gjengi ansiktstrekkene og hårfasongen til Bob Dylan på sin Mikael-skulptur, som han ga normal menneskestørrelse. Han har i intervju bekreftet at han brukte Dylan som forbilde. Han hadde lyttet på Bob Dylan mens han modellerte skulpturen, og formet den i sin stille protest mot ufred og krig. Dessverre er det vanskelig å se disse trekkene nedenfra, om lag 40 meter under der den står.
Spørsmål 99: Gammel passasjetype for gående langs våt og viktig transportåre, laget primært for å ivareta sikkerhet. Ute av bruk i lang tid. Ble gjenskapt da noen nye ble til langs samme transportåre.
Gangveien mot elva i bryggerekka på østsida fra Bakke bru og sørover
Langs bryggene ved Nidelva var det opprinnelig sammenhengende overbygd gangpassasje på elvesida fra brygge til brygge i det som tilsvarte første etasje på landsida. Passasjen hadde form som en svalgang. Den var både vekterrute og fri passasje mellom bryggene dersom det skulle oppstå brann. Samtidig fungerte den som et slags fortau mellom bryggene. Passasjen vises i dag på et noen få av de gamle bryggene på vestsida av elva, sørover fra Bakke bru. Den er imidlertid ikke allment tilgjengelig.
De nyere bryggene har ikke slik passasje. Unntaket er på de nyeste bryggene på østsida av elva, fra Bakke bru og oppover til allmenningen ved det nordre krysset Nedre Bakklandet/Nygata. Den er blitt en populær gangvei for dem som kjenner til den. Det gir en god opplevelse å kunne gå langs, tett inn til og rett over elveløpet, slik det var vanlig i tidligere tider. Denne gangpassasjen er ført gjennom passasjen under Bakke bru, og videre langs utsida av Adressa- bygget og boligene på Nedre Elvehavn.
Spørsmål 100: Plass der vi minnes en som ble svært viktig for byens utvikling og status, svært tidlig i byhistorien. Kom før han fikk den posisjonen som ga makt til å gjøre det viktige vedtaket. Men kom aldri seinere. En etterfølger kom til slutt.
Hadrians plass
Plassen ligger like øst for brufundamentet til Elgeseter bru på sentrumssida, ved inngangen til Marinen. Kardinal Nikolaus Breakespear besøkte Trondheim på vegne av paven for å undersøke om det var grunnlag for å opprette erkebispesete her. Han ble kort tid etter innsatt som pave Hadrian IV. Da var det han som i 1153 opprettet erkebispesetet Nidaros. Det minnes med en bronseplakett på en stein ved foten av trappa ved Olavskilden, med teksten: «HADRIANS PLASS. Kardinal Nicolaus Breakspear – pave Hadrian IV – opprettet erkebispestolen i Nidaros aar 1153».
Pave Johannes Paul II kom imidlertid hit i 1989 og besøkte Trondheim og Nidarosdomen. Det ble det første faktiske pavebesøket i Trondheim. Da ble det også holdt økumenisk messe i Nidarosdomen, der både den katolske biskopen og Nidarosbiskopen – Kristen Kyrre Bremer – var til stede samtidig og sammen med paven.
Et kuriosum i forbindelse med pavebesøket er at den gamle og den gang nokså falleferdige 2-etasajers trebygningen kjent som «Kinokafeen» på hjørnet av Prinsens gt og Bispegata, ble revet og tomta ryddet og planert rett før pavebesøket. Det huset var ikke lenger noen pryd, hverken for en paves øyne eller for andres. Tomta ble derfor blant folk kalt «Petersplassen». Den lå ubebygd helt til Statens Hus ble bygd der tidlig på 2000-tallet.
Ingen av de innsendte bidragene fra forrige runde hadde alle svarene rett, og vi har derfor ikke kåret noen vinner.
Alle ukevinnerne siden nyttår har vært med i trekningen av en hovedpremie i forbindelse med Adresseavisens jubileumsdag, mandag 3. juli 2017.
Vinneren av denne premien ble Bernt Larsen. Vi gratulerer!
Og premien er som følger: Ta med deg venner og familie på en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter.
Fortsett å sende inn løsninger og vær med i trekningen av en tilsvarende hovedpremie mot slutten av jubileumsåret 2017!