Du ser veldig urban ut her du sitter i røde bukser, gule sko og blå jakke?

- Jo, men da må du nok skylde på idretten jeg har drevet med. Jeg har drevet med golf i mange år. Der er det mye farger. Og de siste årene har jeg ikke vært så flink til å handle tøy.

Så dette er resteklær fra golftida?

- Ja. Hehe. Jeg spiller fremdeles litt. Men har lært meg at det går an å drive med idrett uten at det trenger å være så forferdelig seriøst.

Du har en fortid som blodseriøs?

- Ja. Jeg var på ganske høyt nivå i Norge. Men hodet mitt sviktet meg, jeg stresset for mye. Det måtte gå et par år før jeg kunne ta fram golfutstyret igjen. Er det et sted jeg kan bli irritert, så er det på golfbanen!

Golferne virker da veldig kontrollerte og lite utagerende. Eller?

- Vel. Spesielt der hvor du er far og sønn tror jeg at det utspiller seg mye. Det kan være mye frustrasjon som skal ut.

Høres ut som en personlig erfaring?

- Ja. Egentlig kom golfinspirasjonen fra onkelen min, men etter hvert ble det til at pappa dyttet veldig. Hans eget uforløste potensial kanskje? Hehe. Nå hender det at jeg går noen runder på golfbanen på Byneset. Jeg har faktisk gått dit til fots.

Det er langt!

- Ja, jeg gikk fra Persaunet i åttetiden på morgenen og var framme i ett-to tiden, så gikk jeg fire-fem timer på banen. Men jeg tok bussen hjem, for da var det jo blitt seint.

I dag er du også på tur?

- Ja, jeg ruslet meg en tur og har spist lunsj her på benken. Jeg er jo egentlig student, men er ferdig med eksamen. Nå jobber jeg litt deltid på NTNU som «und.ass».

Jeg håper ikke det betyr at det går ad undas?

- Neida, hehe – jeg er undervisningsassistent i et emne som er obligatorisk for alle masterstudentene, hvordan man setter sammen studenter på tvers av fagfelt. Eksperter i team. Min rolle var først å veilede studentene i samarbeid, og nå veileder jeg veilederne.

Dette går vegen!

- Ja. Haha, man stiger jo litt i gradene, vet du! Jeg har gjort ferdig en bachelor i psykologi, og så har jeg ekstrafag og tar en bachelor i rådgivning. Håpet er at jeg kommer inn på en master til høsten. Men det er vanskelig å komme inn, og jeg skal ikke skryte på meg det høyeste snittet.

Så hvordan gikk eksamen?

- Jo, jeg er sånn halvveis fornøyd. Jeg håper det holder. Men først er det sommerferie hjemme i Larvik.

Langt sør. Hvorfor havnet du i Trondheim?

- Jeg var egentlig litt lei av Larvik og Østlandet. Og flere av lærerne jeg hadde på videregående snakket veldig varmt om Trondheim og NTNU. Og så er jeg ikke noe glad i Vestlandet. Bergen?… jeg hadde ikke tålt dialekten!

Nå trodde jeg du skulle si at du ikke hadde tålt klimaet. For klima har vi sannelig nok av her også!

- Joda. Men jeg trives så godt at været har ikke vært det store problemet. Og jeg har vært her i fem år.

Da er du jo en garva student. Hva holder du på med utenom studiene?

- Jeg bor i kollektiv på Persaunet, i det gamle sykehjemmet. Det er veldig greit, du kan gå ned til sjøen og har kort vei til skogen og samtidig ganske sentralt. Jeg er veldig lite urban. I løpet av fem år har jeg bare vært på Studentersamfunnet én gang. Og kanskje vært innom to-tre utesteder. Jeg liker bedre å være ute i naturen.

En naturens mann, altså. Og siden du bor på Persaunet og studerer på Dragvoll, er det kanskje Estenstadmarka som er ditt område?

- Ja. Da jeg først kom hit, hadde jeg bil, men det var jo bare tull å ha. Og så var det en periode med buss, men nå er jeg over på fot. Da kan du ta den tida du trenger. Favoritten er å gå opp mot Dragvoll og få utsikten over byen. Og så liker jeg veldig godt Ladestien. Gjerne på kveldstid og gjerne aleine.

Da finner du ut av livets store mysterier?

- Det har jeg på plass, ja. Haha.

Det høres i hvert fall ut som du tenker en del?

- Ja. Men først og fremst går jeg for å få litt avstand til alt som skjer hele tiden. Få ro og sette pris på bare det å være, hvis man kan si det så filosofisk.

Det kan man. Du rydder i hjernen?

- Ja! Det er mye støy til vanlig. Å kunne gå tur og ta seg tid til å se ting på en annen måte, demper bekymringene litt. Og så kan man tenke over de eksistensielle spørsmålene.

Som meningen med livet... Har du funnet ut av det?!!!

- Nei, det er jo det som er det vanskelige, hva er egentlig meningen? Jeg har ikke kommet fram til noe annet godt svar enn at man har én mulighet til å leve, og det er nå. At meningen er å gjøre det beste ut av det og ikke bekymre seg altfor mye over de små tingene. Da tror jeg det ordner seg.

Det er jo en kjempebra konklusjon. Har du bekymret deg mye tidligere i livet?

- Ja. Jeg er jo ikke gammel, men jeg skjønner at jeg har vært litt stressa. Når man har en plan for livet, og så ser at det ikke blir sånn, blir man kanskje både bekymret og irritert, og det fungerer ikke så godt. Da er det godt å få ting litt på avstand…

For å innse at verden ikke faller sammen om ikke alt går etter planen?

- Ja, det er ikke så farlig å endre kurs, da kan man heller engasjere seg i noe man virkelig har lyst til å holde på med. Da jeg kom til Trondheim, begynte jeg på samfunnsøkonomi, for finans og økonomi har liksom alltid vært min greie. Men så ble det liksom for mye jag og stress og for lite fokus på mennesker. Så jeg begynte på psykologi i stedet.

Det er et ganske stort spenn. Men nå er du på rett benk, for å si det sånn?

- Ja, jeg er for så vidt det. Jeg er ikke så glad i den syke delen av psykologien, men de store spørsmålene er spennende. Psyken, hvorfor vi gjøre de tingene vi gjør, og den frykten og angsten som kan oppstå. Jeg er opptatt av å forstå mennesker og kan tenke meg å jobbe med mennesker.

Men disse lange gåturene. Er det sånn at du trives best i eget selskap?

- Jeg liker absolutt å være sammen med folk. Men jeg blir nok fort mettet.

Spørs om vi kanskje bør avslutte samtalen da.

- Neida, sånne samtaler kan jeg gjerne ha i timevis!

Ok, da kan vi jo svinge innom religion før vi gir oss...

- Jeg har aldri vært særlig religiøs, men alltid undret på hva det er med religion som er så tiltrekkende. Og det kan jo være fordi det gjør det lettere å ikke bekymre seg, for du vet at du kommer til himmelen om du bare følger reglene. Sånn sett er det noe ganske behagelig med religion.

Det gir svar på ting man ellers ikke finner svar på?

- Ja.

hilde.ostmoe@adresseavisen.no

Vi er mange som sitter på en benk i blant. Vil du lese om flere, har du muligheten HER.

Og HER kan du lese flere saker fra Ukeadressa.