Da Apollo 11 landet på månen i 1969 var det Charlie Dukes stemme i Houston som astronautene, og alle vi andre, hørte.

Tre år senere satt han selv i romfartøyet på toppen av monsterraketten Saturn V med månen som mål. Deksler dekket vinduene, alt astronautene så var instrumentene. Duke var ikke høy i hatten, fortalte han da han deltok på Starmusfestivalen i Trondheim.

- Skal det riste så fælt, spurte han i mikrofonen.

Han så bort på piloten John Young som så helt avslappet ut. Etter at ferden var over spurte han Nasa-legen hvor høy puls han hadde hatt under oppskytingen.

- Du var ganske spent, sa legen, og røpet at pulsen var 144.

- Og Johns?

- Han hadde 70.

Les også: 17-årig Starmus-deltaker rørte alle

På månen

Duke og Young tilbrakte 72 timer på månen med innlagte perioder der de tok av draktene og sov inne i kapselen. I alt hadde månen seks besøk av amerikanske astronauter i tiden 1969-1972. Det ble en tradisjon å gjøre et pek mens man var der.

I 1972 var det sommer-OL i München og Duke syntes høydehopp kunne være en god idé, som en parallell til sommer-OL som pågikk i München. Med en sjettedel av tyngdekraften på jorda, lå forholdene godt til rette. Han tok sats, feilberegnet stygt, og landet på ryggen med den digre ryggsekken der surstofforsyningen sitter. Hjertet hamret. Skader på oppakningen var potensielt livsfarlig.

Les også: Fikk stjerner i øynene av ekte astronauter

Beskjemmet så han opp og oppdaget at kameraet var rettet direkte mot ham. Han fikk ordre fra Houston om å pelle seg inn i landingsfartøyet. Måne-OL fikk en brå slutt, men den uoffisielle månerekorden i høydehopp har han.

Charlie Duke sørget for å legge igjen mer enn fotspor. I en liten plastpose la han et familiebilde med seg selv og kona og de to sønnene.

Misjon Control: Charlie Duke er stemmen fra Mission Control i Houston da Armstrong og Aldrin landet på månen i 1969. Etter at han selv besøkte månen, fant han mening i religionen og forteller gjerne om det når han har mulighet. Foto: Mariann Dybdahl

Nedturen etter månen

Mens måneferden ble en suksess, var det verre å komme tilbake til jorda. Virkeligheten var ikke så idyllisk som det så ut på familiebildet som lå igjen i støvet på månen. Etter månen ble det ikke bedre.

- Jeg var en dårlig ektemann og far. Seks måneder etter at jeg kom tilbake ble hele Apollo-programmet skrinlagt. Da var jeg 37 år og lurte på hva jeg skulle gjøre resten av livet. Jeg hadde klatret til toppen av stigen, men fant ingen fred. Ekteskapet mitt falt fra hverandre. Kona ble mer og mer deprimert da hun innså at jeg ikke kom til å endre meg, selv om jeg hadde nådd mitt mål.

Les også: Ikke alle vitenskapsfolk ser like dystert på fremtiden som Stephen Hawking

Perspektiver

Astronauter forteller gjerne om et nytt perspektiv på livet på jorda etter å sett planeten fra verdensrommet. For Duke betød ikke opplevelsen noen kursendring.

- Fra rommet ser du ikke ulikheter, raser eller grenser på kloden. Du forstår at vi menneskene må elske hverandre. Jeg tror fotografiene og perspektivet fra verdensrommet var det som startet miljøbevegelsen. Men for meg fikk det ingen langvarig virkning. Problemet mitt var at jeg ikke engang elsket min kone.

Moonwalkers i samtale på Stamus. Buzz Aldrin (på skjerm) F.v. Harrison Schmitt, Charlie Duke og Neil deGrasse Tyson. Foto: Mariann Dybdahl

Født på nytt

Charlie og kona Dorothy hadde alltid vært kirkegjengere, men det var først etter måneferden at religionen ble sentral i familien.

- Dorothy ba Gud om at han måtte åpenbare seg, ellers orket hun ikke leve. Hun møtte folk som kjente Jesus, og begynte å be. Gud åpenbarte seg for henne, litt etter litt. På et par måneder endret hun seg fra tristhet til glede. To og et halvt år senere hadde jeg tjent mye penger på forretninger, men hadde fortsatt ikke funnet fred. Jeg så at Dorothy var endret og begynte på bibelstudium og tenkte: Enten er dette sant, eller så er det ikke det.

Duke hørte verken basuner eller så engler, men tok sitt valg.

- Jeg fikk fred i hjertet. Jeg leste i Bibelen og Gud fikk meg til å se mine tilkortkommenheter og synder i livet, hvordan jeg behandlet kona, mine barn, at jeg elsket penger mer enn Gud. Jeg begynte å angre, og ting endret seg. Ekteskapet og forholdet til familien ble helbredet, og jeg fikk et riktig perspektiv på penger.

Les også: Nasa - et barn av den kalde krigen

Tror på skapelse

Opp gjennom årene har Charlie Duke brukt sin historie som månevandrer til å holde motivasjonsforedrag om å sette seg mål, planlegging, gjennomføring og ledelse. Men han forteller gjerne også om sitt religiøse liv, når han får lov.

I likhet med mange kristne amerikanere tror Duke at Gud skapte jorda, slik det beskrives i Bibelen.

- Evolusjon og skapelse er uforenelig. Skapelse er ikke mindre vitenskapelig enn evolusjon, og evolusjon er ikke mindre religiøst enn skapelse. De er begge trossystemer, mener han.

I utforskningen av verdensrommet er spørsmålet om mulig liv andre steder et spennende spørsmål. Må ikke en bibeltro mann som Duke utelukke at det finnes intelligent liv noe annet sted enn på jorda?

- Slett ikke. Jeg tror ikke at liv er en tilfeldighet. Bibelen sier at Gud skapte mennesket i sitt bilde. Hvis Gud har skapt liv et annet sted der ute, vet vi ikke om det ennå. Det ville vært fantastisk om det fantes.

Duke utelukker faktisk ikke at Bibelen omtaler skapninger fra et annet sted i universet.

- Bibelen snakker om gudesønner og kjemper som var på jorda, men den er vag om hvor de kommer fra.

Charlie Duke sammen med Neil deGrasse Tyson under Starmus i Trondheim. Foto: Mariann Dybdahl

Les også: Tror vi finner liv andre steder i universet

Manual for livet

Duke oppfatter Bibelen som Guds håndbok for livet.

- Hvordan det er å være en god far, nabo og ektemann. Hvordan du skal behandle dine forretningsforbindelser og hvordan du skal leve. Jesus var kjærlighet, glede, fred og godhet, trofasthet. Det er en temmelig god person. Hvis mitt liv kan reflektere Guds kjærlighet, hvis folk kan se på meg og se Guds kjærlighet gjennom meg, da ville jeg vært glad.

Charlie Duke kan trygt plasseres på høyresiden i politikken. Han stemte på Donald Trump og støtter presidentens uttrekking fra Parisavtalen. Han tror ikke på evolusjon og heller ikke på menneskeskapte klimaendringer. Holdningene kan umiddelbart virke fremmed for en vitenskapsfestival som Starmus, men sånn ser ikke Duke det.

Støtter Mars-utforskning

Den gamle romfareren støtter planene om å reise til Mars.

- Mars er et fantastisk sted å besøke, men ikke å bo. Men først bør vi returnere til månen og utvikle teknologi, systemer, kapabiliteten og selvtilliten til å bo i verdensrommet. En koloni på Mars må være selvforsynt, sier Duke, som vil ha med private aktører som Elon Musk og Amazon-milliardæren Jeff Bezos. Mens 60-tallets romkappløp var et produkt av den kalde krigen, mener Duke at USA, Russland og de andre store internasjonale aktørene må samarbeide om en Mars-ekspedisjon.

- Vi må snakke med våre fiender, ikke bygge murer.