Under overskriften ”Bortkomne Sager” i Adresseavisen den 10.juli 1767 kan vi lese at ”Fjerde Søndag efter påske er underveis fra Dom-Kirken efter aftensang, tabt en psalme-bog med sølvspender, paa hvilke stode bogstaver M: R: og A: M: L:; de som måtte have fundet samme, ombedes imod en convenable (*passende) findeløn at levere den paa Adresse-Contoiret.”
Lokale annonsesentraler
”Bortkomne sager” var en av de faste spaltene i Adresseavisen på 1700-tallet, og det er verdt å merke seg at selve ”Adresse-Contoiret” er nevnt ovenfor. Adressekontorene var en svært viktig nyvinning i Europa på 1600- og 1700-tallet. Kontorene var opprinnelig annonsesentraler, kontorer som publikum kunne oppsøke for å avertere gjenstander til salgs, boliger til leie, skipenes avganger og ankomster – og tapte og funne saker.
Da avisene var annonseblader
Annonsene (eller ”adressene”) hang gjerne på store oppslagstavler i kontorene. Etter hvert fant man ut at man kunne trykke annonsene i blad som kunne bestilles i abonnement. Slik oppstod adresseavisene. Annonser var det primære i avisene i denne perioden, og var helt avgjørende for at avisene skulle klare seg økonomisk. Annonsene gir et unikt innblikk i hverdag og folkeliv i Trondheim på 1700-tallet, og vi skal presentere mange berømte bynavn i månedene fremover. Hvem skjuler seg bak initialene M: R: og A: M: L? Fikk vedkommende tilbake sin dyrebare salmebok? Og hvilke andre ting er tapt og gjenfunnet av Trondheims borgere på 1700-tallet? Følg med i den ukentlige historiske spalten i Adresseavisen.
Adresseavisen ble første gang trykket i 1767 og er Norges eldste nålevende avis. I jubileumsåret presenterer
Siv Gøril Brandtzæg og Johanne Kristiansen fra NTNUs forskningsgruppe Enlightenment News en ukentlig nyhet fra nøyaktig 250 år siden.
