Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 109: Var fremtredende politisk lokalt og nasjonalt, og ble en verdensener. Ledet viktig institusjon for byen. Fremragende på vekster.

Spørsmål 110: Vått område der den som gikk sørover stoppet før, men ikke nå. Da gikk de tvers igjennom. De som kommer dit nå, går ut samme vei som de kommer inn. Nå er det også en sørgående her, er raskere, drar ikke så langt, men delvis til samme sted. Den har flyttet litt på seg sammen med dem som er like raske, men ikke drar så langt.

Spørsmål 111: Hvem sitter sangeren sammen med «på Fæstningsmuren seinar mens byen søv»?

Spørsmål 112: Sentral bygning der mange med samme oppfatning kunne møtes. Mange andre har også holdt til her, både for å formidle tro og meninger, få organisert kontakt med det annet kjønn, ivareta helse og økonomi, legge innvortes og utvortes grunnlag for festlige lag. I dag har andre overtatt og sprer glede, vellyd og kultur.

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 27:

Spørsmål 105: Bebodd av en som var opptatt av spesielle perioder i Trondheim og fortalte mange om det. En av dem han fortalte om, ga navn til huset. Der bodde han så lenge han levde. Nå bor det andre der med tilsvarende yrke, men bare i hver sine avgrensete perioder.

Adrianstua

Adrianstua: Foto fra 1961.

Kristian Kristiansen (1909-1980) skrev mange populære historiske romaner fra Trondheim. Hans mest kjente verk er trilogien fra Trondheim på overgangen 1600/1700-tallet med Adrian Posepilt, Vårherres blindebukk og I den sorte gryte (utgitt 1950-54). Kristiansen bygde i 1954 boligen sin med idyllisk beliggenhet ved Ringvebukta. Han kalte den Adrianstua, etter hovedpersonen i trilogien, den foreldreløse gutten som vokste opp som blådegn ved Waisenhuset, Adrian Posepilt.

Victoria Bachke på Ringve ga Kristiansen tomta etter han hadde sendt henne brev der han beskriver vanskene med å være forfatter utenfor hovedstaden og å bo i en leilighet med jazz-spillende studenter under. Hun responderte med å gi ham livstidsfeste på eiendommen! Seinere bygde han en separat dikterstue, Jesperstua (etter hovedpersonen i romanen Jesper nattmann, 1957). I byggesøknaden begrunnet han det med at han ble distrahert av badenymfene han så fra arbeidsrommet 2. etasje i Adrianstua.

Husene eies nå av Trondheim kommune og disponeres av Trøndersk Forfatterlag. De leier dem ut som dikterbolig til lovende, unge forfattere på 5-årskontrakt. Denne ordningen startet i 1997. Trøndersk forfatterlag velger ut leieboer. I denne 5-årsperiode (2013-18) bor lyrikeren og litteraturviteren Mathias R. Samuelsen (f 1985) der sammen med Maren Grimstad. De overtok etter Arild Vange og Suzanne Bordemann. I periodene før bodde henholdsvis Tale Næss og Ingrid Storholmen i dikterboligen.

I avtalen mellom kommunen og Trøndersk Forfatterlag inngår at hvert år skal det være et åpent litterært arrangement i huset. I flere år har Norsk forfattersentrums Midt-Norgekontor i samarbeid med leietakeren arrangert det som en litterær hagefest.

Spørsmål 106: Minne over ei bestemt gruppe som hadde vært aktive på en spesiell måte i en farlig tid, ble satt opp av andre i den samme gruppa etter dette tidsrommet. Den står på et sted som ble ledig, fordi en viktig transportåre hadde forandret trase.

Falne idrettsfolks bauta

Minnesmerke over falne idrettsfolk: Bautaen står ved Elgeseter bru.

Minnesmerket ble avduket 21. november 1954, og står på vestsida av Prinsens gt der Elgeseter bru kommer inn på bysida. Minnesmerket er en sekskantet lav bauta, der sidene har 10 tablåer i relieff som viser ungdom i aktivitet med forskjellige sportsgreiner; fra både sommer- og vinteridrett, lagidrett og individuelle øvelser. Det er anlagt en liten park omkring. Bautaen er av de faste minnesmerkene som blir bekranset om morgenen 17. mai.

Da nye Elgeseter bru ble tatt i bruk i 1951/52, ble traseen til Prinsens gt endret fra Arkitekt Christies gt og sørover for å komme rett inn på nye Elgeseter bru. Brufestet på bysida til gamle Elgeseter bru lå lengre vest, i rett linje fra Elgeseter gt. Denne plassen ble frigjort da dagens bru kom. Noen synes bautaen står anonymt og litt bortgjemt, og mener at den heller bør plasseres i nærheten av en idrettsarena. Det var også den opprinnelige tanken.

Minnesmerket hedrer idrettsfolk som falt under 2. verdenskrig. Det er bekostet av idretts- og skoleungdom etter krigen. Bautaen er laget av Odd Hilt (1915-1986), som selv var motstandsmann under krigen. Han har laget flere minnesmerker som hedrer og minnes motstandskampen, bl a minnesmerket på Falstad. Han var fange på Falstad i 1941-42.

Spørsmål 107: Etterlengtet i mange år med omstridt unnfangelse og svangerskap og en tung fødsel, fordi det fortrengte en som var der før og som noen mente måtte få leve. Den første måtte likevel bøte med livet. Det ser ut til å være glemt nå når alle kan møtes nesten daglig til felles gleder og opplevelser.

Olavshallen

Olavshallens store sal.

Trondheim var i mange år i beit for et konserthus til erstatning for Frimurerlogens konsertsal, som på 1970/80-tallet var blitt for liten, for dårlig lydisolert fra trafikken og med for små og dårlige fasiliteter. Det siste gjaldt særlig for Trondheim symfoniorkester. Utover på 1980-tallet kom flere forslag til plassering og utforming av nytt konserthus; byens storstue for større scenebaserte arrangement av alle typer. Valget falt til slutt på mellagerkvartalet mellom Krambugt, Olav Tryggvasons gt og Kjøpmannsgt. Problemet var imidlertid at den gamle mellagerbygninga som sto der var fredet, og det viste seg vanskelig å integrere den på fornuftig vis i det nye konserthuset.

Fredningsvedtaket ble opphevet, og det nye kvartalet med konsertsal ble integrert med murgården på hjørnet og de toetasjes trehusene mot Kjøpmannsgt (Mustgården, Knudtzongården og Lundgreengården) til et helt bygningskompleks med øverom, undervisningsrom, kontorer, forretninger og hotell. Det er også to mindre konsertsaler her, Lillesalen og Kammersalen. Det hele fikk navnet Olavskvartalet, mens konsertsalen fikk navnet Olavshallen. Per Knudsen var arkitekt for hele kvartalet. Arkitekten og bildekunstneren Laila Haugan har utformet inngangspartiene.

Olavshallen med sin gode akustikk og ca 1100 plasser har vist seg å være et stort pluss for Trondheim, med nesten daglige konserter og andre typer arrangement. I tillegg til at symfoniorkesteret har sitt permanente tilhold her, holder også den kommunale kulturskolen og NTNUs musikkonservatorium hus i samme kvartal. I dag mener de aller fleste at denne helheten ble en lykkelig løsning.

Spørsmål 108: Et godt sted å komme til for å puste ut og få tak i vått og tørt for dem som har gått i skog og mark. Slik har det vært siden siste gang det var kroning i Trondheim. Den som sørget for det våte og tørre, har fått det steinsatt like ved. Ser ned på noe som likner noe å forsvare seg med.

Grønlia i Bymarka ved Skjelbreia

Grønlia: Bildet viser Grønlia, en liten tømmerstue, en vinterdag i 1958.

Grønlia var en arvefesteplass i Bymarka, opprinnelig en utmarksslått under Munkvoll. Den ligger i litt opp i den sørvendte lia nord for Skjelbreia, som har sitt navn etter sammenlikning med fasongen på et skjold: brei som et skjold. I 1794 ble plassen bortfest til Peder Halsteinsen, og enken Siri Ellingsdatter overlot plassen i 1840 til Peder Grøset. Fra 1849 var Grønlia seter under Gaustad på Byneset.

Ingeborg Solberg kom til Grønlia i 1906, og drev servering for reisende og turgåere. Det var stor trafikk forbi der av farende mellom byen og Byneset. Hun fortsatte å drive servering også etter at kommunen overtok i 1925, og har æren for at stedet er et svært populært utfartssted. Hun døde i 1961, og var på Grønlia praktisk talt helt til da. På vollen utafor huset står en minnestein over Ingeborg, med en plakett som viser profilen hennes. Hun var kjent av alle turgåere som «Ingeborg i Grønlia». Grønlia drives fortsatt som serveringssted. For turgåere i Bymarka er det naturlig og trivelig sted å stoppe for å raste og ta en hvil, både vinter og sommer.

Ukens vinner:

Vinner av ukens rebus er Eva Tovik. Vi gratulerer!

Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!

Her finner du flere oppgaver å bryne deg på