Mikkel Storleer Eriksen har levd i bakgrunnen som låtskriver og produsent i 20 år. Han driver med magiskaping i øverste klasse i studio, men har kunnet gå på gaten uten å bli gjenkjent. Men nå har Mikkel gått ut på scenen og inn i rampelyset. Han og samarbeidspartneren Tor Erik Hermansen opptrer som artister under navnet Stargate.
Torsdag spiller de i Borggården.
Det begynte med en forespørsel om å spille før Coldplay gikk på scenen i august i fjor. Foran 90 000 mennesker på Rose Bowl i Los Angeles.
- Da sier man ja. Vokalist Chris Martin vet hva han prater om, mener Mikkel.
- Hadde vi tenkt oss om, hadde vi sikkert ikke sagt ja, men det var bra vi gjorde det. Det ga oss en sjanse til å gå tilbake, se på vårt eget materiale og leke oss med det igjen.
Stargate produserte Coldplays album «A Head Full of Dreams» som kom ut i 2015. Da var det kanskje ikke så rart at Chris Martin inviterte dem i bursdagen sin samme år. Mikkel tok med seg kone og barn. Du kan telle på én hånd de andre som var der: verdensstjernene Jay Z, Beyoncé, Adele og Gwyneth Paltrow.
- Det er ikke noe annerledes enn om du hadde invitert noen venner over. Vi kjenner dem jo, ettersom vi omgås. Det var kjempegøy, med dansing, mat og hygge.
Viktigst at kidsa liker musikken
«Waterfall», som kom ut tidligere i år, er Stargates første låt under eget navn. De ble inspirert til å prøve på nytt, lage ferskt materiale og starte et samarbeid med artister de sto nær som kunne synge på låten. Som Sia, artisten som er kjent for å skjule seg bak håret når hun opptrer. Raskt etter kom også P!nk på banen, en artist Mikkel og Tor Erik aldri hadde jobbet med, men som Sia ville ha med.
- Hvorfor vil dere frem i lyset?
- Det handler mer om den friheten det gir å kunne gi ut egne ting. Personlig savnet jeg å spille live. Jeg drev mye med det i ungdommen. Det er gøy å stå på en scene og føle energien fra publikum.
Det handler ikke om et selvhevdelsesbehov, mener Mikkel. Hvem som har laget låten eller hvor den kommer fra, har ikke lenger noe å si. «Kidsa» bryr seg ikke om hvilke navn som står bak, så lenge de liker det de hører.
- Det har forandret seg mye. Ser du på Spotify og Billboard, har det aldri vært flere nye navn enn nå. Før var det kun superetablerte artister som Katy Perry som hadde hits. Jeg synes det er spennende at musikken mer enn noen gang kan komme fra hvor som helst.
Følte et ansvar
44-åringen bor i bydelen Brentwood i Los Angeles. Til vanlig vanker han på gaten Abbot Kinney, nær den hippe bydelen Venice der de har musikkstudioet til 44 millioner kroner. Nå sitter han på Trondheims kanskje minste kafé på Lademoen. Muligens også den eneste som ikke tar kort. Han drikker ikke kaffe, sier han ikke trenger det. Ved første øyekast ser han alvorlig ut. Seriøs. Men på nært hold blir du møtt av smilende øyne. Det er kanskje rett som kompisen Lasse Berre sier, han er den samme som han var for 20 år siden. Berømmelsen har ikke gått til hodet på ham.
Mikkel er i hjembyen for å opptre som artist i Borggården under Olavsfestdagene. Med led-skjermer, lys, grafikk og artistene Ne-Yo og Alan Walker. Sist han opptrådte i Trondheim var på slutten av 80-tallet med et omreisende danseband.
- Vi dro rundt i Norge på bygdelokaler. Det var kjempegøy. Senere startet vi en liten R&B-klubb på et utested i Trondheim som het «Notting». Det var ingen andre som spilte hiphop eller bandmusikk her, så vi følte et ansvar.
Hver dag som guttunge på Bakklandet handlet det om å lage musikk. Ekstrajobber og musikkjobber ble løsningen for å tjene penger til å kjøpe utstyr. Som Mikkel konstant gjentok til faren sin: «Jeg vil lage musikk som skal på MTV og ut i verden.»
- Hadde jeg som guttunge visst halvparten av det jeg har vært så heldig å få til, hadde jeg ikke trodd på det, sier Mikkel.
Mikkels største fan og kritiker
I Los Angeles bor han med kona Hege Christin Fossum og døtrene Elise (14) og Selma (9). Byen førte Stargate tettere på musikkbransjen og plateselskapene. De hadde uansett brukt mye tid på å fly frem og tilbake fra New York til Los Angeles, så valget ble til slutt enkelt.
- Det er på mange måter mer familievennlig i L.A. Klimaet gjør at det blir mer utendørsaktiviteter. Jeg er veldig glad i varme, du kan kjøre med åpent biltak hele året. Sånn sett er det helt fantastisk. Vi trives godt, og det er lett å komme i kontakt med folk. Vi har vært heldige, sier Mikkel.
For Mikkel er jobben hobbyen. Han har likevel noen lidenskaper. Bilinteressen har vært dominerende siden han var ung. Da han bodde i Trondheim kjøpte Mikkel seg en splitter ny, rød Ferrari. Men det gikk ikke lang tid før han ble blinket inn til siden av en politibil på grunn av for høy hastighet. Den type oppmerksomhet liker han ikke. Rett etter dro han derfor til et verksted og fikk bilen omlakkert i en sølvfarge. Bilinteressen har vedvart, og når anledningen byr seg drar han gjerne til en bilbane i Los Angeles for å rase fra seg.
- Jeg har nettopp investert i ny elektrisk terrengsykkel som er ganske heftig. Ellers drar vi også på stranden og henger med familien. I L.A. kan du gå på noe hver dag hvis du vil. Det er både konserter, eventer og lanseringsfester.
Kona har alltid vært god på å gi tilbakemeldinger, og er Mikkels største fan og kritiker.
- Det har hendt jeg har kommet hjem og har jobbet med en låt i tolv timer. Så sier hun: «Nei, det der var dårlig. Prøv igjen.» Men det er sunt å ha noen som forteller sannheten. Hun var også den som motiverte meg til å flytte til USA for 12 år siden.
Han og kona har de siste årene investert i teknologi, og jobber nå mer som et team. De er blant annet investorer og rådgivere for PAI, et helsearmbånd der NTNU-professor Ulrik Wisløff en av utviklerne.
- Jeg er kjempeglad for at vi har gjort mye sammen. Det er morsomt å gjøre noe annet enn jobb.
Døtrene er svært interesserte i å høre farens nye musikk. Den eldste datteren, Elise, setter fort ned foten hvis noe blir for «cheezy» eller klissete.
- Jeg pleier å høre på jentene når vi skal jobbe med nye artister. De henger også rundt i studio og blir med på show. Så de har møtt flere av dem vi jobber med. De er vant til å omgås stjerner.
Jobber med Ne-Yo og Rihanna
Jay Z og Beyoncé er to av artistene Mikkel har jobbet med. Beyoncés «Irreplaceable», som Stargate skrev og produserte i 2006, ble en stor suksess, og lå hele ti uker på førsteplass i USA. Mikkel har i tillegg vært med på å bygge opp karrierene til artistene Ne-Yo og Rihanna. Med den hjerteknusende låten «So Sick», sørger Ne-Yo for nummer én på Billboard i 2006. Låten ser Mikkel på som én av de største suksessene i løpet av karrieren, og den er en av hans favorittlåter.
Låten ble skrevet på fire timer. Rihannas «Only Girl (In The World)» på én dag. Katy Perrys «Firework» også på én dag. Gode låter trenger ikke ta lang tid, forklarer Mikkel.
- Fire timer på en Grammy-låt virker i underkant lite?
- Det er ofte slik at når du ikke tenker for mye, da blir det best. Spontanitet tror jeg er viktig. Er det ikke da bare å lage de beste låtene hele tiden? Slik fungerer det ikke. Det er mye som skal på plass for at magien skal skje. Du må produsere mange låter og gå flere omveier før det sitter.
Stargate har sett flere av verdensartistene vokse frem.
- Klart det utvikler seg til mer enn bare et samarbeid.
Mikkel beskriver Rihanna som en jordnær og naturlig person, som hele tiden har bevart sin egen personlighet. Første gang Stargate hørte henne, var med låten «Pon De Replay» i 2005. Mens flere var sikre på at hun var en «one-hit wonder» som aldri kom til å selge ut et show eller album, så Mikkel og samarbeidspartner Tor Erik noe unikt i henne. Et eget uttrykk.
- Det har vært fantastisk å se hvordan hun har utviklet seg siden starten. Hun har gang på gang bevist at hun har det som skal til for å bli en superstjerne og et ikon. Rihanna har vært ærlig og pushet grensene. Hun har ikke vært redd for å si nei til en hit. Det har jeg stor respekt for.
- Kan du bare sende en sms til henne?
- Rihanna skifter nummer annenhver dag, så hun er ikke så lett.
Mikker ler.
- Men flere av artistene jobber vi mer direkte med. Så jeg kan sende en melding og spørre: «Har du hørt den låten? Vil du komme innom neste uke, så kan vi jobbe med den?» Det er enestående å ha slike nære forhold.
Mikkel har vanket med flere stjerner. En av dem som kanskje skiller seg ekstra ut, er Michael Jackson. I 2007 kontaktet Michael Jackson dem. Artisten ønsket selv å skape musikk sammen med dem. Sørgelig nok ble det ikke noe av, da Jackson gikk bort to år senere.
Stargate leide lenge musikkstudioet til Jackson. Studioet der album som «Off The Wall» og «Thriller» ble spilt inn. Studioet der Michael Jackson hadde stått og danset.
- Det var en surrealistisk opplevelse, men veldig gøy å møte ham. Michael Jackson sa at han likte det vi hadde gjort, spesielt sammen med artisten Ne-Yo. Det var et stort tap å miste ham. I studiet hans var det en helt egen energi og atmosfære. Det gjør helt klart noe med motivasjonen å vite at det er skapt klassiske låter der. Det hever nivået på det vi selv gjør.
Guttene fra Europa med en «unique sound»
Mikkel roser gjerne kollegene sine opp i skyene. Entusiastisk forteller han om prestasjonene til Rihanna og evnen Ne-Yo har både som utøver og låtskriver. Når han får spørsmål om hvorfor han ikke liker å skryte av seg selv, blir Mikkel stille. Selvsikkerheten kommer fort tilbake når han forteller om Stargate som helhet. Han vet hva de er gode for. Da de kom til USA, ville folk ha det de kalte en «unique sound». De hadde med seg noe eget, noe mer melodiøst enn andre. Med flere akkorder, mer melodi og følelse. De hadde med seg noe som USA ikke hadde sett før. Og folk ville ha mer.
- Da vi kom dit, hadde vi ikke tilhørighet til et spesielt miljø. Kommer du fra Atlanta, lager du gjerne trapmusikk. Er du fra Bronx, lager du organisk hiphop. Vi kom fra Europa, og har hørt på hits hele livet. Vi kunne gjøre det vi ville.
- «Alle» har hørt musikken dere har produsert, men ikke alle vet hvem dere er. Hva tenker du om det?
- Det har vært et helt bevisst valg å holde seg i bakgrunnen. Da vi flyttet til USA, var det mange produsenter som også på den tiden var større stjerner enn artistene de jobbet for. Vi ble inspirert av produsenter som holdt seg i bakgrunnen. Jeg tror du varer lenger. Fallhøyden er større når du stikker deg frem hele tiden. Det er noe bra med å være anonym.
Han beskrives ofte som den introverte av de to Stargate-guttene. På spørsmål om hvordan han fikk selvtillit til å stå på en scene foran 90 000 mennesker er svaret enkelt: Dette kan han.
- 6000 mennesker i Borggården blir kanskje bare barnemat?
- Det blir bare gøy, bekrefter han.
- Når du er komfortabel, blir du ikke nervøs. Det handler bare om å gjøre det du kan. Noe annet ville det vært å stå foran 90 000 mennesker og holde et foredrag eller improvisere.
Det blir også det eneste showet Stargate skal gjøre i Norge. Foreløpig.
Bekreftelsen
Det er deilig å få bekreftelse i form av priser, fornøyde artister og applaus. Den viktigste bekreftelsen Mikkel får er likevel fra han selv. Følelsen på slutten av dagen når materialet sitter. Han starter med ingenting og skaper ting som virkelig kan bli til noe. Det er den følelsen han higer etter. Hver dag.
- Jeg blir ofte kritisk til eget arbeid. Det er mye jobb du bare må gjennom. Lynet slår ikke ned fra klar himmel med inspirasjon og ideer hver dag.
Når musikken lever sitt eget liv, er en annen form for bekreftelse Mikkel verdsetter høyt.
- Når du er på en kafé i Thailand og hører sangen din, eller i en taxi i New York. Det er slike øyeblikk som er viktig. Følelsen av at «dette har jeg vært med på» er en veldig til-fredsstillende følelse.
Mikkel har ikke sjanse til å huske alt som har skjedd de siste 20 årene. Når folk spør ham hvem han har jobbet med i det siste, er det umulig å huske alle prosjektene. Men enkelte episoder sitter som klistret. «Songwriter of the year» er et slikt øyeblikk. Låten som lå ti uker på førsteplass i USA er et annet. Prisene på Grammy Awards er også, ikke overraskende, noe Mikkel husker godt.
- Kommer dere til å klare det igjen?
- Hvem vet, det er ingenting som er umulig. Det er det som er så gøy med å holde på. Du kan lage noe i dag eller i morgen som kan ligge ti uker på førsteplass.
Godt utgangspunkt
Mye av selvtilliten har han fått fra foreldrene. De har betydd mye for Mikkel. Moren, Inki Storleer, drev en musikalsk barnehage og har vært både skuespiller og sangerinne. Helt fra oppveksten lot de ham utvikle seg musikalsk. Faren Olle Eriksen, som jobbet med IT og media, har vært motivatoren. Den praktiske som passer på at ting ikke går over stokk og stein.
- Jeg har hatt det beste utgangspunktet for å holde på med det jeg gjør.
Bare 50 år gammel fikk moren til Mikkel alzheimer. Det var og er tøft for ham. Hun bor nå mest i Frankrike, og hver sommer drar hele familien på besøk. Mikkel er derfor opptatt av å bruke muligheten sin til å hjelpe der han kan. Under TV-aksjonen for noen år siden donerte Stargate bort en dag i studio til inntekt for Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid med demens. Pengene han fikk etter Liv Ullmann-prisen tidligere i år, ga Mikkel til kultursenteret ISAK i Trondheim. I et nylig prosjekt med «Make-A-Wish», en organisasjon som oppfyller drømmene til unge med livstruende sykdommer, fikk jenta Alana oppfylt sin største drøm.
- Vi fikk inn låtskrivere i studio til å hjelpe henne med tekst til låten hennes og fikk det spilt inn. Det er veldig givende å kunne gjøre slike ting.
150 prosent
Mikkel har tidligere uttalt at han aldri jobber mindre enn tolv timer i døgnet. Livet i Los Angeles har ikke ført til mindre jobbing, mener han.
- Men etter to Grammy Awards, utallige Billboard-plasseringer, «Songwriter of the year» og flere andre priser opp gjennom årene, er vel målet nådd?
- Jeg tror få i kreative bransjer har sluttmål. Har du satt deg et mål, dukker det alltid opp et nytt. Du blir aldri utlært. Nå kjører vi på 150 prosent. Det er fullt fokus, selv om vi sikkert kunne ha sluttet i dag og sagt at vi har hatt et fantastisk løp. Men vi har mange flere låter å skrive. Dette har blitt min livsstil. Jeg tror ikke vi har en utløpsdato.
Først skal de starte på nytt. Igjen.
emma.dahle.moe@adresseavisen.no