Globetrotterne Dagmar (65) og Dieter Schaper-Schulz (78) tar seg god tid til å nyte julisola på en benk på Bakklandet. De siste tolv årene har ekteparet reist rundt med bobil og besøkt 33 land. Norge og Trondheim er langt ifra siste destinasjon.

- Nå var du nesten litt sent ute, humrer Dagmar.

Tyske medier har allerede rukket å intervjue ekteparet flere ganger, og Dagmar har til og med gitt ut bok i hjemlandet om alle reisene.

- Selv om vi har vært på tur ganske lenge, så er dette faktisk første gangen vi besøker Skandinavia! Jeg elsker landskapet. Vi har vært på Nordkapp, og vi har sett nydelige Lofoten. Hit kom vi for å se Nidarosdomen. Foreløpig har vi bare rukket Kristiansten festning. Bobilen har vi parkert på Flakk camping, sier Dagmar.

- Å reise verden rundt tolv år i strekk, det må ha vært litt av et eventyr?

- Å ja! Vi var nylig i St. Petersburg, og før det kjørte vi med bil 5300 meter opp til basecampen på Mount Everest. Før det var vi i Kina, Laos, Thailand og Singapore. Et skip fraktet oss fra Singapore til Australia, og derfra dro vi over til Tasmania.

- Så dere den tasmanske djevelen?

- Ja, den var mørk med noen hvite striper. For et dyr!

- Hvor vil dere aller helst reise tilbake?

- For min del må det være Alaska. Vi tilbrakte fire år der. Jeg gråt sånn da vi måtte dra derfra, og jeg gleder meg til vi skal reise tilbake dit. Naturen der er helt fantastisk. Det er veldig frodig der. Norge og Trondheim minner meg om Alaska, det er fint. Jeg er veldig glad i å fiske. Da vi var i Alaska isfisket jeg hver dag. Om vinteren er det førti minusgrader, men det gjør meg ingenting. Jeg liker vinter like godt som sommer. Men jeg foretrekker tørt fremfor vått klima, sier Dagmar og ser bort på ektemannen som nikker samtykkende.

- Det har regnet mye i Trondheim i sommer, dere har ikke sluppet unna?

- Nei, det kan du si. Det var derfor vi gikk ned til vannet her på Bakklandet nå, for å få sol på kroppen. Og så skal vi innom turistkontoret etterpå for å forhøre oss om fiskekort. Vi vil så gjerne fiske litt mens vi er her.

- Hva fisker dere?

- Alt mulig. Men det hadde vært utrolig gøy å få laks. I Alaska fikk vi 25 laks på en fisketur.

- Hvordan er det egentlig å reise verden rundt i en bobil? Også så lenge?

- Å reise er det fineste du kan gjøre med livet ditt! For oss har det blitt en livsstil. Vi har begge jobbet som selgere, jeg i klesbransjen og Dieter i bokbransjen. Vi har en liten leilighet i

Hannover, det er der vi har basen vår. Barna våre er voksne, vi har ingen forpliktelser og gjør som vi vil. Folk tror det er dyrt å reise sånn som vi gjør, men det er det faktisk ikke. Det går med penger til diesel og båttransport, men brød og kaker baker vi selv. Dessuten fisker vi på veien. Noen morgener våkner vi av svake dunkelyder mot bilveggen. Du skjønner det at vi har fått klistret opp en diger jordklode på den ene siden av bobilen. Når folk går forbi med barna sine, så peker de på stedene de har vært, og det er det vi hører som lett tapping mot bilveggen. Det er så hyggelig.

- Dere blir ikke sprø av hverandre når dere bor så tett?

- Jo. Noen ganger har jeg litt lyst til å kverke Dieter, hehe. Å bo sammen på åtte kvadratmeter har sine utfordringer. Men stort sett går det greit.

- Jeg har det ikke sånn. Jeg må jo ha mat ,og den er det Dagmar som står for. Jeg hadde ikke kommet meg av gårde uten henne …

- Frykter dere terror når dere er ute og reiser?

- Overhodet ikke. Den eneste gangen vi ble direkte berørt av noe slikt, var da vi var på vei til Pakistan i september 2001 og 9/11 skjedde. Da tok vi en annen reiserute, husker jeg. Jeg er generelt lite redd, men en ting jeg ikke er så glad i, er høyder. Det verste jeg vet er å være med på bilturer hvor du ser rett ned på bratte stup. Da holder jeg meg heller nede i lavlandet!

- Dere har kanskje ikke tenkt dere til

Trollstigen, da?

- Nei, det er ikke noe for meg … Men Dieter tar seg kanskje en tur.

- Har dere noen gang opplevd noe skummelt på reisene?

- Vi har opplevd veldig lite med tanke på hvor mye vi har reist. Vi var litt småredde da vi var i Venezuela, ett av landene i verden med mest kriminalitet. I Ecuador var det en banditt som prøvde å bryte seg inn i bilen og stjele kameraene våre, men vi klarte å stoppe ham i siste liten. Heldigvis finnes det gode mennesker de aller fleste steder, og vi har møtt på flere av de gode enn de dårlige.

- Har dere noen reiseminner dere vil dele

med oss?

- Da dama mi dansa med en aborigin!

- Normalt ville jeg ikke ha dansa med en annen mann, men aboriginen ga seg ikke, så jeg måtte bare, forklarer Dagmar.

- Lengter dere aldri hjem?

- Nei, jeg er ikke sånn anlagt. Jeg husker da jeg var liten og vi skulle reise på ferie til

Frankrike. De andre barna sto og gråt på togstasjonen, mens jeg bare gledet meg sånn over at jeg skulle reise bort. Jeg er hun som gråter når hun må reise fra alle de fine nye stedene. Jeg gråter aldri over å måtte forlate Tyskland. Jeg vet jo at jeg skal hjem igjen på et tidspunkt.

- Hvilke steder bør man absolutt reise til en gang i løpet av livet?

- St. Petersburg, Rio de Janeiro og San Francisco.

- Har dere noen generelle råd å gi på livets store reise?

- Du må ikke bekymre deg for mye. Hvis du går rundt og er redd og bekymret, så klarer du ikke å ha det gøy og nyte de fine øyeblikkene. Det er viktig å kose seg. Når vi er ute og reiser, drikker vi et glass vin hver kveld. Vi koser oss også med hjemmebakt kake med kaffe til. For ikke å glemme alle de fine menneskemøtene. Ta vare på de nye menneskene du finner på veien. Vi har fått nye venner i alle verdensdeler. Mange holder vi kontakten med.

- Når tar reisen(e) slutt?

- Aldri! Vi kommer til å reise så lenge vi har helse til det. Hva skulle vi ellers gjort? Sittet hjemme og glodd?! Nei, det fører ikke noe godt med seg. Jeg vet allerede nå at vi skal tilbake hit til Trondheim …

- Hva skal dere gjøre resten av dagen?

- Gå. Og så fiske!

- Dere bør prøve fiskelykken ute på Flakk. Nå er det mye makrell å få. Takk for praten!

linn.kristin.nordseth@adresseavisen.no

Globetrotterne Dagmar (65) og Dieter Schaper-Schulz (78) tar seg god tid til å nyte julisola på en benk på Bakklandet. Foto: Håvard Haugseth Jensen