Oppe i åsen, høyt hevet over Vikhammer og Trondheimsfjorden ligger eneboliger på rekke og rad, den ene til forveksling lik den andre. Men straks vi åpner døra trer personligheten fram.

Inne i gangen finner man et originalt møbel man kan slå seg ned på. En gammel vedfyrt vaskeovn sto igjen i et hus som Sissel Sæther bodde i tidligere. Den så hun seg nytte i. Dermed sydde hun en pute til den av skummgummi og sønnens avlagte dongeribukser, og vips så hadde de et behagelig og personlig sittemøbel.

- Det er vel symptomatisk for meg og huset: Jeg ser nytten i alt og elsker ting med historie. I tillegg er jeg veldig glad i dongeri!

Hun viser vei opp i hovedetasjen. Her finner vi flere dongeribukser som har blitt forvandlet. I tillegg til vaskeovnspuffen med dongeritrekk er putene både i sofaen ved spisebordet og utesofaen sydd av familiens gamle jeans.

- Jeg er ikke så god til å kaste ting, spesielt ikke ting jeg har et forhold til eller som har historier knyttet til seg. Morfaren min hadde en stor låve full av rare saker, og når vi hadde bursdag fikk vi barnebarna gå inn der og velge oss noe. Det var alltid en spennende skattejakt! Mye har jeg fått fra ham, i tillegg har Marius sin stefar bidratt med mange ting, forteller Sissel.

Og de gamle tingene har funnet sin plass. Det kan være alt fra et askebeger til en lampekuppel, et møbel eller et bilde. Her i huset har de fått et hjem.

Lys og mørke

Stua deres er todelt, med to sofagrupper som står i hvert sitt miljø: Den røde sofaen er plassert i en del av stua med svarte vegger, mens en annen sofagruppe har et lyst og sommerlig miljø rundt seg. Når de sitter i den lyse delen, får de kveldssola skinnende på seg og utsikten over Trondheimsfjorden er definitivt også et pluss. I en gammel ullvekt henger det en glasskuppel som også er av eldre dato.

- Det blir slikt et vakkert lysspill når sollyset treffer glasset. Den har ingen annen funksjon enn skjønnhet, men det synes jeg er helt ok, sier Sissel.

Hjørneskapet i den mørke seksjonen av stua ble i sin tid anskaffet av hennes morfar som kjøpte ett til hver av sine tre døtre.

- Mamma har ikke plass til å ha det, heldigvis for meg, kommenterer hun med et smil.

I skapet ligger flere velbrukte bibler som hun har etter sin oldemor. Her står også en gammel og ærverdig skrivemaskin som hennes stesvigerfar kjøpte i ung alder, etter å ha spinket og spart lenge. I det store og hele er det svært mange gjenstander i huset som har personlige historier knyttet til seg.

I tillegg til alt med levd liv har Sissel gjerne flere «gjør-det-selv»-prosjekter gående. Disse tar gjerne form i Ålesund.

Når Sissel har behov for å trekke seg tilbake, drar hun nemlig til Ålesund. Der søker hun tilflukt og begraver seg i egne kreative prosjekter. Men siden Ålesund ligger en dryg vei unna Vikhammer, har hun sitt eget Ålesund i førsteetasjen i huset. En hule med symaskin, dagseng, strikkeprosjekter og tv.

- Jeg synes Ålesund er sånn en vakker by, med sine flotte jugendbygg og svingete gater. Og selv om mitt Ålesund ikke har jugendpreg, er det luksus å kunne være alene en gang i blant, sier hun.

I Ålesund bretter hun også papir. Kompliserte origamifigurer i ulike former og farger. Noen store, andre små.

- Jeg er selvdiagnostisert med rastløse fingre, jeg må alltid ha noe å holde på med, sier hun.

Og de kreative prosjektene kommer til syne i hele huset. Blant annet i datteren Theas rom. Her har parketten «grodd» oppover veggen og skapt et uvant, men stilig inntrykk av å være svøpt inne i tre. Lysekronen i taket er også av de sjeldne.

- Lysekrona er et bruktkjøp, men vi bestemte oss for å freshe den opp litt, sier mor og datter.

Her finner du flere besøk hos interiørinteresserte trøndere.

Dermed ble den malt hvit og mens malingen ennå var våt, dyppet de hele lampa i rosa glitter. Etterpå ble den lakkert slik at glitteret ble fast. Simsalabim – og så var en unik prinsesselampe laget, og nå fungerer den som et smykke i rommet i tillegg til å gi lys.

Uteplass à la Trøndelag

Fra kjøkkenet kan man ta et steg ned og ut i bakhagen. Verken Sissel eller Marius er «hagemennesker» som de selv sier det, derfor er det ikke grønt gress her, men platting og blomsterkrukker. Godt tilpasset trøndersk klima har de bygd en fancy gapahuk-inspirert hule med sofa, varmelamper og musikkanlegg.

Miksen i det lille bygget er morsom. Sofabasen er gratis europaller, putene selvsydde og over bordet henger en designlampe fra Kartell. Hulen er blitt datteren Theas favorittsted. Her sitter hun med lekser, har venner på besøk, eller rett og slett slapper av med en kaffekopp.

Utestue: I lunefulle Trøndelag er det gull å ha en overbygd sofa i hagen. På kalde dager kan varmelampene slås på. I dag er det kun Kartellampa som lyser mens Thea nyter en kaffe. Dongeriputene har funnet veien hit også.

Straks sola viser seg samles familien på uteplassen. Nå nærmer det seg middagstid, grillen er fyrt opp og vi sier takk for oss etter omvisningen. På vei ut døra legger vi merke til yttergangen. Den er dedikert til sko som står på rekke og rad på selvlagde hyller. Veggen på motsatt side er kledd med noe så originalt som takpapp.

- Jeg kikket på diverse tapeter før jeg fikk ideen om takpapp. Den er robust og artig synes jeg. Den endrer uttrykk etter hvordan lyset faller. Mulighetene er uendelige hvis du tør å tenke litt utenfor boksen, sier Sissel.

Mørke rom: Svarte vegger og varmrød sofa gir lun atmosfære. Foto: Unni Skoglund
Takpapp: I yttergangen har skoene fått boltreplass på den ene siden og den andre har fått en taktil overflate skapt av takpapp. Veggen skifter karakter etter hvordan lyset faller. Foto: Unni Skoglund
Fra utsiden likner familiens hjem på Vikhammeråsen i Malvik en hvilkensomhelst enebolig.
Bilreklame: Et gigantisk klistremerke, ala det man bruker som reklameplakater på biler, fikk paret levert og klistret opp over kjøkkenbenken. Det vaskbare materialet gjør samme nytten som flis. Foto: Unni Skoglund
Parkettvegg: Hvorfor ikke la parketten krype oppover veggen? Da får du en dekorativ og slitesterk vegg. Her fra Theas rom. Foto: Unni Skoglund
Ålesund: I Sissels hule er det tid og rom for la kreative ideer få utløp. Her kan hun strikke, sy eller brette papir. På veggen bak henger en gammel plansje fra Charlottenlund skole. Foto: Unni Skoglund
Spiseplass: Spisebenken er fra slutten av 1800-tallet og er kjøpt brukt i Leksvika. Norgeslampene over spisebordet lagde Sissel for ti år siden. Etter den tid har liknende lamper kommet i kommersielt salg. Foto: Unni Skoglund