Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 137: Organisert og tilsynelatende fargeløs gruppe med to navn, men ikke samtidig. Har gitt byen nasjonal ære i mange tiår og internasjonal status i et par tiår. Bor nå et annet sted enn fødestedet. Har vært forbilde for mange tilsvarende organiserte grupper andre steder. Men ikke alltid like godt likt andre steder likevel. Men det er kanskje misunnelse?

Spørsmål 138: Tørr, sentral ferdselsåre med mye grønt omkring for sikker gangfart langs urbane deler av en våt åre. Navnet på den tørre gjenspeiler den våte. Den tørre er viktig for nødvendig ferdsel, fritidsferdsel, bykulturen og det sosiale liv.

Spørsmål 139: Direkte følge av en stor katastrofe for mer enn 300 år siden. Følgen hadde både en praktisk, en militær og en estetisk hensikt. Den er tydelig knytta til en bestemt person. Fremdeles ser vi følgen tydelig i Midtbyen.

Spørsmål 140: Saltvått område omkranset på tre sider av knauser og sand. Gammel landingsplass for nærliggende sakralt sted. Navnet kan tyde på det, men den var også landingsplass for herskere før det. Her har vi i flere år blitt tatt med tilbake i tid.

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 34:

Spørsmål 133: Ferdselsvei for saktegående trafikk. Etterlengtet for å komplettere tilsvarende andre steder og lage en rundtgående sammenheng. Friskt vær av og til, kan være vått, som regel fint skue.

Fjordpromenaden

Bildet er tatt fra svingbrua og viser fjordpromenaden mot Brattøra.

Det har lenge vært arbeidet med å få til en sammenhengende gang- og sykkelvei rundt hele sentrum. Odd Reitan lanserte for noen år siden sin «Hjertepromenade». Langs Nidelva, gjennom sentrum og deler av Brattøra har den eksistert lenge, og blitt stadig utvidet. Den nordligste delen langs fjorden mellom Tollboden og Skansen, stod til slutt igjen. Etter hvert som lagerskurene og kaianleggene fra Ravnkloinnløpet og vestover ble revet og området sanert, ble Fjordpromenaden bygd ut langs fjordkanten, parallelt med Nordre avlastningsvei. Det siste, manglende leddet kom på plass høsten 2014, da svingbrua over Skanseninnløpet, parallelt med Skansen jernbanebru, ble åpnet. Her møter byen absolutt fjorden! Det er blitt et populært og kjærkomment bidrag til å forbedre bymiljøet.

Flere ser sammenhengen mellom denne promenaden og Ladestien, som via Ormen Langes vei, Nyhavna, Dora, Pirbrua forbi Tollboden og Rockheim får direkte forbindelse til Fjordpromenaden ved Brattørbassenget. Likeså henger den sammen med gangveien vestover via Skansen og utover Ilsvika. Dermed har Trondheim fått en mulighet til en lang og variert turvei, som gir både urbane og landlige opplevelser og viser mangfoldet i Trondheim.

Fjordpromenaden inngår i det som er skiltet og navngitt som Midtbyrunden.

Spørsmål 134: Nødvendige formidlere for tidligere teknologi. To svært høye og smale, godt synlige. Sto der dagens tilsvarende virksomhet og formidler er.

Radiomastene på Tyholt

Radiomastene på Tyholt. Fotografi fra 1934.

De to mastene var lenge et velkjent landemerke på Strinda, der de raget 90 m til værs og var synlig mange steder fra, også fra store deler av Midtbyen. De hadde markeringslys som var tent mens det var mørkt. Mastene stod på tomta til Tyholt gård. Statens Telegrafvesen kjøpte gården i 1921 og satte opp mastene i 1930, sammen med en sendestasjon som var Trøndelag kringkaster. Det var en mellombølgesender med effekt på 1,5 kW. Allerede samme år ble den skiftet ut med en Marconisender på 20 kW. Den første sendinga gikk på lufta 4. mai 1930.

Trøndelag kringkaster gikk i 1933 sammen med NRK, som da var nyopprettet. De to mastene og senderen på Tyholt ble tatt ut av bruk i 1979, og mastene tatt ned kort tid etter. Omtrent på samme sted står dagens Tyholttårn.

Fra de gamle mastene var det en fin utsikt, men praktisk talt ingen kunne nyte den. Området var avstengt for alle utenom teleteknikerne. Under et arbeidsoppdrag i toppen av de gamle radiomastene i 1966 syntes teletekniker Einar Berg at flere burde få ta del i den fantastiske utsikten han hadde. Da Televerket begynte å planlegge et nytt teletårn på 1970-tallet, det som ble Tyholttårnet, lanserte Berg ideen om å kombinere det med en utsiktsplattform for publikum. Ideen fikk nok støtte til at den ble realisert. I dag kan vi også nyte rundskuet gjennom å bli dreid rundt 360° i løpet av en times tid i restauranten. Alle takker Berg for ideen – som faktisk ble enda bedre enn han hadde trodd!

Spørsmål 135: Et område som hedrer en person som unngikk en skjebne de fleste av hans venner, slektninger og folkegruppe fikk. Han brukte mye av livet sitt etterpå til å fortelle om det, i håp om at ikke fler skulle få samme skjebne seinere.

Julius Paltiels plass

I trekanten vest for Vestråt, der Erling Skakkes gt og Elvegt møtes, anla Trondheim kommune en park og ga den navnet Julius Paltiels plass. Den ble åpnet på den internasjonale holocaustdagen 27. januar 2015. Plassen domineres av et stort, rundt bord med glassmosaikk, som blir belyst fra undersida. Et rundt bord har plass til enda en til! Gangveiene i parken leder fram til bordet.

Julius Louis Paltiel (1924-2008) var en av jødene bosatt i Trondheim som ble arrestert av norsk politi høsten 1942 og deportert til Auschwitz. Her ble han brukt i den beryktete SS-legen Josef Mengeles medisinske forsøk. Han var en av de ytterst få norske jødene som overlevde og som etterpå kunne vitne om det som faktisk hendte jødene i konsentrasjonsleirene. De siste månedene av krigen tvangsevakuerte SS ham og de andre jøder som fremdeles levde, gjennom Tsjekkia og inn i Tyskland til Buchenwald. Da de hvite bussene omsider kom, ble Paltiel og de fem andre norske jødene ikke med og ble først befridd av amerikanske styrker i april. Nok en gang ble de ikke med bussene. De kom seg tilbake til Norge via Danmark på egen hånd.

Han kom tilbake til Trondheim etter krigen og bodde her resten av livet, i flere år som forretningsmann i familiebedriften. Han var også forstander i synagogen. Sine siste tiår brukte han mesteparten av tida til å informere om hva han hadde opplevd, kjempe for toleranse og likeverd, for at slike hendelser ikke skal skje igjen. Men ikke hevn! Han var flittig brukt i skolene for å formidle sine synspunkt og fortelle sin historie. Han stod også bak etablering av det jødiske museet i Trondheim. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs orden (2004), og han ble da han døde 7. mars 2008, begravd på Statens bekostning. Da var både konge og regjering til stede.

Spørsmål 136: En nødvendig mellomstasjon for dyr fra fôr til fat. Lå der navnet er det samme som det som ofte er redskap for stadiet like før fat. Bygningen fins, men har nå et helt annet innhold.

Trondheim Slaktehus på Brattøra (Gryta)

Trondhjems slaktehus på Brattøra.

Slaktehuset på Brattøra ble tatt i bruk i 1919, etter at det var kommet nye hygieniske krav til slaktehåndtering. Det betjente et stort geografisk område og tok imot dyr både per bil og per båt. De ansatte på slaktehuset hentet daglig slaktedyr som kom med Fosenbåtene på Fosenkaia og leide dem til Slaktehuset. Det var flere bygninger der, også kjøtthall for utsalg. Slakteriet ble i 1980 flytta til Fossegrenda. Nå er det ulike institusjoner og bedrifter i det gamle slaktehuset, og noen bygninger er blitt del av dagens politihus. Det kan nok oppfattes ironisk av noen.

Gryta har navn etter en tidligere svak forsenkning i terrenget mellom jernbanestasjonen og Slaktehuset.

Ukens vinner:

Vinner av ukens rebus er Per Bjørn, 7052 Trondheim. Vi gratulerer!

Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!

Her finner du flere oppgaver å bryne deg på