Camilla nyter det hver eneste morgen.

- Det er en fryd å komme opp her, med alt lyset, stråler hun, og snakker om toppetasjen med kjøkken og stue. Arealet som har skyvefelt i begge ender, med uteplass foran og bak leiligheten. Én veranda som minner om takterrassene på gamle bygårder, slike som er innfelt i taket og skaper en slags hule, og én på den andre siden som ender ut på nivå med terrenget. Sameiet Bakketun er bygd i kraftig skrånende terreng like ved skolene på Vikhammer.

Sameiet Bakketun: Spreke hus med 3 boenheter i hver og varierte uteplasser og takterrasser.

- Det bygges få rekkehus og tilsvarende leiligheter på Vikhammer så vi hadde gått og ventet litt da dette prosjektet dukket opp, forteller Camilla. De kastet seg på, og ventet med vekslende tålmodighet i de fire lange årene som gikk før det var innflyttingsklart. Camillas tre voksne barn har flyttet hjemmefra, og Kenneths sønn bor i Sverige, så da flyttelasset gikk i februar i fjor, var de tre. Mamma, pappa og Filip.

LES OGSÅ:Marita Skaslien startet med blanke ark i ny bolig.

Gjør det selv

Leiligheten er én av tre boenheter i Vikhovlia 1415, og ligger i andre og tredje etasje. Stue og kjøkken er plassert på toppen, mens to soverom, bad og entré er en etasje under. Alt nøye innredet av en interiørinteressert dame. Når vi ser bladhylla i gangen, som viser to interiørmagasin og ett om jakt og fiske, er vi ikke i tvil om hvem som leser hva. Det må bare innrømmes at kjønnsrollemønsteret her er temmelig stereotypt. Det er den gamle historien om hun som har alle ideene og han som ikke greier å se for seg hvordan det vil bli. På ett felt bryter Camilla allikevel med mønsteret. Det er ikke slik at hun forteller hvordan hun vil ha det, og overlater til mannen å utføre arbeidet.

- Nei, det er sjelden jeg trenger hjelp.  «Jeg har et prosjekt», pleier jeg å si, og så får jeg holde på i fred.

I toppetasjen: Trappa kommer opp og skaper sammen med tette rekkverkvegger og bærepilarer et tydelig, men luftig soneskille mellom kjøkken og stue hos Camilla Winum.

Farger på vei inn

Han var allikevel skeptisk da hun ville male soveromsveggen i fargen Oslo. Trodde det ville ble alt for mørkt. Men så var det så beleilig at han skulle en tur på hytta ei helg. Da benyttet Camilla sjansen.

Fargelagt: Alt, så nær som en vegg på sønnens rom, var hvitt da de flyttet inn. Camilla er i ferd med å tilføre farge og startet med soverommet, som er malt i fargen Oslo.

- Jeg sendte noen snapper underveis, og han var ikke helt happy da, men da han kom hjem og fikk se resultatet, ble det bedre stemning.

Camilla ville ha et litt mer maskulint uttrykk på soverommet. Bestillingen da leiligheten ble malt for ferdigstillelse, var å ha alt hvitt. Ikke eggehvitt, men helt hvitt.

Arbeidspult: I gangen nede har Camilla en liten pult der hun kan gjøre litt småarbeid på mac-en. Og dessuten nyte synet av lekre stilleben.

- Jeg er ikke glad i det der gulskjæret. Maleren var skeptisk, men jeg har ikke angret. Dessuten er det lettere med helt hvitt når jeg skal kombinere med andre farger, sier Camilla. Det har hun altså gjort på soverommet, og det skal hun gjøre på stua. For nå har hun bodd lenge nok i det hvite. Det må farger inn. Hun planlegger en grønn vegg i trappeoppgangen og ved spiseplassen på kjøkkenet. Og et mørkt felt bak tv og høyttalere. Camilla forteller at det aldri ville vært så stor tv i stua hvis hun hadde bestemt alt alene, men akkurat der måtte hun fire. Hi-fi-interessen til maken er visstnok av det kraftige slaget. Det var også høyttalerne de hadde i sitt forrige hjem, men da de flyttet varslet Camilla at det var uaktuelt å slippe til de store gulvhøyttalerne i den nye stua. Han fikk ordre om å kjøpe noen som passet bedre til estetikken, og endte med et par som er skrudd på veggen på hver side av tv-en.

LES OGSÅ: Kristin Onsøien i Skaun har kommet langt i å bytte ut det hvite. Se hvilke løsninger hun har valgt for å sette farge på hjemmet sitt.

Ei plate fra garasjen

Vi må innom soverommet en tur til, for å se på et av Camillas prosjekt: sengegavlen. Den er så enkel som du kan få den, men veldig virkningsfull mot den mørke veggen. Mot slutten av byggeperioden ble Camilla oppmerksom på en stabel OSB-plater som lå i garasjen.

OSB-plate bak senga: Camilla ble inspirert av plater hun så i garasjen under byggeperioden, og laget hodegjerde. Billige klypelamper fra Ikea montert som leselys ble prikken over i-en.

- «Det der må jeg kunne bruke til noe», tenkte jeg. Jeg har bare pusset over slik at det går an å stryke hånda over plata uten å få flis, men ellers ikke behandlet den. Leselampene er skrudd på plata, noe som sparte ett stk hodepine med tanke på gipsveggene. Enkelt og greit - og billig. Over senga henger en salig miks, der maleriet fra Camillas besteforeldre er det mest omdiskuterte. En naken kvinne uten hode.

- Kenneth ville ikke ha det der, men det måtte bare opp. Det er styggfint, skjønner du?

Dessuten passer det hodeløse maleriet perfekt på den måten at Camilla ikke liker å ha bilder av ukjente folk på veggen. Postere med ansikt er ikke noe for henne. Ikke store familiebilder heller, for den sakens skyld. Foreløpig har det ikke kommet opp noen bilder av folk på veggene, men det kan komme. Kanskje. Med begrenset veggplass må det prioriteres.

Furuens comeback

Interiørinteressen til Camilla fører til daglige rundturer i instagramlandskapet. Og hyppige forandringer hjemme.

- Jeg har et lite lager i boden, og tar jevnlig en utskifting.

Med hytte i Sverige har hun fått tilgang loppis- og auksjonskulturen, og elsker å gå på jakt etter små godbiter. En liten trehund funnet på Fretex er kanskje favoritten, selv om hun blir myk i blikket også når vi snakker om Flos-lampa over kjøkkenbordet.

Spiseplassen: Med Ivar-skap som skjenk fikk furua komme inn i hjemmet til Camilla igjen, til tross for at hun trodde det aldri ville skje. Flos-lampa er ble kjøpt før flyttinga, og var det første som kom på plass.

- Den, og planten som står der, var det første som kom i hus. Lampa hadde jeg bestilt så den lå klar til vi skulle flytte inn. Den passer jo bare perfekt her.

Ved siden av den ikke helt billige lampa, står to doble Ivar-skap fra Ikea. Ubehandlet furu.

- Det satt ganske langt inne å ta furu inn i interiøret igjen. Jeg hadde lovet meg selv at det skulle jeg aldri ha, smiler 40-åringen. Men det var nok død gips nå. I takt med trendbildet følte Camilla behov for levende og varme materialer, og fant det i stram og enkel design i gode, gamle Ivar.

- Jeg får mange spørsmål om disse skapene. Mange lurer på hvilken skjenk jeg har. De blir litt overrasket når de hører svaret.

Litt etter litt

Det tar litt tid å bo seg inn i en nybygd leilighet. Enkelte ting har du klart fra start, andre ting må komme gradvis. Camilla visste at hun IKKE ville ha flis over kjøkkenbenken. Det varslet hun om allerede på første møte med utbygger. Men jakten på det som skal være i stedet for flis, har dratt ut litt. Bjørketapet har vært en plan. Problemet er at det finnes for mange varianter å velge mellom der ute på det store internettet. Så foreløpig er det hvitmalt gips der også. Akkurat nå går Camilla og lurer på om hun skal lytte til et råd om å kappe til tynne plater i riktig mål og så kle disse med tapet før montering - for lettere å kunne skifte ut hvis dét ønsket skulle dukke opp. Kanskje blir det slik hun gjør det. Det er greit å ha noen prosjekter å henge fingrene i. Med leilighetens grunnleggende, luftige kvaliteter som grunnmur, blir det bare lystbetonte småpuslerier hun kan ta mellom alt det hverdagen med jobb, barn og barnebarn ellers har å by på. Avkobling.

I gangen nede har Camilla en liten pult der hun kan gjøre litt småarbeid på mac-en. Og dessuten nyte synet av lekre stilleben.