Foto: Illustrasjon: Britt Eirin Johansen

Dagen da vi går til urnene for å velge landets lovgivende forsamling. Dagen da vi skal gi selveste kongen et velment råd om hvem han skal peke på og be om å danne en ny regjering. Det er for så vidt kongen som utnevner statsrådene også. Men som regel følger han anbefalingene fra den han har bedt om å være statsminister.

Les også: Kan det være nødvendig å være så sint?

Men er det egentlig så nøye? Spiller det noen rolle hvem som styrer dette landet? De politiske skillelinjene går litt på kryss og tvers her til lands, og ingen av dem er spesielt brede. Alle er enige om at velferdsstaten er en god idé, det er stort sett bare noen detaljer i finansieringsmodellen som skiller den ene fra den andre.

Så får vi ikke bare mer av det samme? Blir det virkelig bedre å være skoleelev i Trondheim om Ap får tilbake makta, slik noen rektorer hevdet tidligere denne uken? Og ble det egentlig noe billigere å kjøre bil her til lands etter at Frp lovte å rive alle bomstasjonene så fort de kom i

regjering? Fikk «folk flest» litt mer å rutte med etter at den borgerlige regjeringen hadde kuttet skattene? (Stemmer egentlig «folk flest» på partiet for «folk flest?)

Les også: Følgefeil

Spiller det egentlig noen rolle for en flyktning som banker på kongerikets port om det er Sylvi Listhaugs halvgrumsete retorikk eller om det er Jonas Gahr Støres «strenge, men rettferdige asylpolitikk» som sender ham tilbake til hjemlandet? Er det viktig om det er Venstre eller De Grønne som stilltiende støtter en regjering de selv ikke er en del av? Er det trolig at Ap vil forby Segway og gjeninnføre registrerings-

avgiften på campingvogner tvert de kommer til makta? Er det sant at de borgerlige sentraliserer landet i et tempo Trygve Slagsvold Vedum aldri har opplevd tidligere, når Statistisk sentralbyrå sier at befolkningsøkningen i byene i all hovedsak skyldes innvandring - og ikke bønder i byen?

Les også: Du må ikke sove i timen

Så er det egentlig så nøye? Visst pokker er det nøye. Spør folket i Venezuela om det er nøye. Spør de i Hviterussland. I Tyrkia. I Egypt. Spør dem som satt hjemme på valgdagen i USA fordi det uansett var utenkelig at det kunne bli Trump. Spør britene etter at de som møtte opp hadde sendt landet på huet og ræva ut av EU. Vi tar demokrati og stemmerett som en selvfølge her til lands, selv om det i noen avkroker av Facebook visstnok bare skal være snakk om måneder før vi alle går med burka og dømmes etter sharia.

Jeg vet om eldre mennesker, som har opplevd en annen tid og som tar på seg finklærne før de med andakt går til sitt valglokale. Alltid på valgdagen, en forhåndsstemme blir ikke like høytidelig. Alle har noe man brenner for, noe man er opptatt av, noe som påvirker sin hverdag. Enten det er klima, innvandring, skole, skatter og avgifter, eldreomsorg, idrett eller vannskutere. Alle partiene har en mening om et eller annet som berører nettopp deg. Og så ligger det noen grunnleggende verdier i bunn.

Forrige søndag arrangerte Turistforeningen den årlige Kom deg ut-dagen. På mandag er det Kom deg ut-dagen versjon 2.0. Kom deg ut, og ta et valg. Møt opp og stem blankt, i det minste. Selv har jeg sånn noenlunde klart for meg hvem som får min stemme. Men jeg vet i hvert fall at jeg skal stemme. Det er min dyrebare rettighet, og det har jeg gjort til min moralske plikt.

Godt valg.

Les flere Tankestreif her!

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.