Med jevne mellomrom er det tredd inn noen tynnere vertikale greiner som holder strukturen sammen. Man kan se tvers gjennom den, i glipene mellom treet. Slik oppleves den optisk sett som lett. På toppen står små mørke fugleskikkelser, disse utført i sølv. Som i en slags virvel dukker det opp islett i grønt. De grønne elementene imiterer avlange blader og ser ut til å være utført i tre. I så tilfelle er treets blader blitt erstattet av enda mer tre, som en slags blanding av virkelig tre og imiterte blader.
TEMA: Er dette kunst? Les alle sakene her
Dette kunstverket er skapt av en sølvsmed og kunsthåndverker. Ikke bare er det en kunstnerisk, visuell gjenstand. Den ligner også på et bruksobjekt, nærmere bestemt de tradisjonelle brudekronene. Helt tilbake til tidlig middelalder ser vi eksempler på brudekroner over store deler av Europa. De er et tegn på kyskhet og ble nettopp av den grunn prydet med blant annet sølv. Vi ser altså at materialbruken i denne brudekronen imiterer den materialbruken som ble benyttet i mange av de tradisjonelle brudekronene. Dette er dessuten staselige objekter som også museet, der denne nye fortolkningen står, har mange av i sin samling kunsthåndverk og design.
Denne koblingen mellom tradisjon og nytolkning, den imiterende materialbruken, denne måten en kunstner klapper sammen det ene og det andre på, finner vi også en bokstavelig tapning av i dette verket: En brudekrone brukes av én eller to parter som skal giftes. De skal stifte bo, bygge rede.
Slik representerer dette verket både nåtid og fremtid. En brudekrone brukes når giftermålet skal inngås. Redet med de nyklekkede små kommer først etterpå - i hvert fall slik man ville det, tradisjonelt sett. Verket er slik et samlet uttrykk for kunstnerens refleksjon over bruk, tradisjon og form. Og kanskje også et aldri så lite hint om hva som skal foregå etter at brudekronen endelig er tatt av og bryllupsnatten er i gang?